Gamle veier i Vennesla kommune

Gamle veier i Vennesla

I tillegg til kløvveien som kom inn fra Kringsjå over de vestlige Ivelandsheiene, er en også kjent med et par andre. Det var den veien som kom fra østre del av Iveland og som kom inn ved Åmdal. Den gikk sør over heien i retning skytebanen på Grovane, der den møtte «Kringsjåvegen». Så var det den kjente «Fjellmannsvegen» som gikk over den vestre del av Vennesla (Hægeland-Øvrebø). I tillegg var det kløvveier på tvers som f.eks. Kirkevegen som gikk over Støa til Drivenes og opp langs bekken mot Drivenesvannet. Det var også barnevandringstråkk gjennom bygden. Og det har vært stier fra Lindekleiv/Heisel mot Øvrebø som ble brukt av konfirmanter som gikk og leste for presten som den gang satt i Øvrebø. En har ikke så mange spor etter kløv/rideveiene gjennom Vennesla. Det er en del traséer fra 1830-tallet og framover som viser de første

«kjørevegene». Denne blir også kalt postvegen og er utførlig beskrevet i «He tåge peber» og «Sølvtråden». Det er helst nord i kommunen at restene finnes etter denne, men nede i Kilane er det en stubb på 30-40 meter av den gamle postvegen. Plassene er nedenfor prøvd stedfestet til kart og med henvisning til bilder.

Kirkevegene/gardsvegene

Vennesla var anneks til Øvrebø kirke frem til 1905. Øvrebø hadde da vært hovedkirke siden prestegjeldet ble utskilt fra Oddernes i 1805. Prestevegen gikk over Støa til Drivenes og opp langs bekken mot Drivenesvannet. Her skal visstnok være spor nedenfor dagens kjørevei. Ellers fulgte nok prestevegene den gamle kløvveien gjennom bygden. Moseidgårdene kom over elven til Nesane og over Nesbakken til kirka. Og Drivenes-folket kom med båt til Støa. Fra Verås og Eikeland, muligens også Honnemyr, har de gått langs sør-øst siden av Eikelandsåna nedover dalen. Det er et tråkk nedom Hagen, i kanten av jordene og videre langs dagens skogsvei. Et sted like før gården Lian kan en ane en ridevei i en skråning nedenfor skogsveien.


Kløvvegen fra Iveland vest

Veien kom ned trappekleiva på Kringsjå og gikk over Kuåna like ved broen som ligger der i dag. Den gikk opp lien rett nord for «Kringsjåbakken» og en kan ane konturene av hvor den har tatt seg opp den bratte skråningen.

Kleiv kringsjå og Trappekleiva Kringsjå

Kløvveien må ha krysset Kuarstølvegen rett nord for dagens avkjørsel til Kringsjå. Opp i skråningen er det steinlagt kleiv mot syd. Etter to-trehundre meter sydover har nok kløvvegen krysset dagens kjørevei og gått nedenfor veien sørover mot «dumpa» og så fulgt høyre side opp fjellene, krysset vegen på bakketoppen og tatt mot det de kalte «Grovansmyra»; dvs i retning Hundeklubben. Broen over bekken i Kvernhusdalen er intakt. Og videre har veien tatt til venstre opp fjellene i retning veikrysset der den møtte den austre kløvvegen fra Iveland.

Kvernhusdalen brua og Kvernhusdalen veirysset

 

Kløvvegen fra Iveland aust
Denne veien kom fra Eieland-Svengestøl-Leesland og gikk inn til Åmdal i Vennesla. Den har nok kommet inn fra Penestad/Almedal; husmannsplasser nord for Åmdal. Det kom også en kløvveg fra nord om Voreland til Åmdal. Det er litt usikkerhet om hvor den nøyaktig har gått over heien mot Grovane, men noen spor er der. Og navnene på kartet nedenfor sier litt; Liksteinheia: her ligger en stein som de plasserte hesten inntil, og de kunne løfte kista over på steinen for en hvil etter den bratte oppoverbakken. Fjellvegen er også nevnt på kartet. Den gule markeringen på kartet nedenfor er en mulig rute.

Viser mulig trasé og bilde av traséen.

Kløvvegen og postvegen fra 1828, Grovane - Kvarstein

Kløvvegen har krysset Rogåna like ved «brua til Daniel Bakken». Stedet er angitt på en detaljert veibeskrivelse fra 1806 der «avstanden mellom broen som tilstøder den gamle Fjeldvej og garden Egeland er oppgitt til 470 favner = 883 meter» (Iveland bd 3 side 300).

Det var to steder nedover mot Kvarstein at veien var flomutsatt; ved «Gladesvingen» på Storevold og i Holehaugen på Kvarstein. Den gamle postvegen fra 1830 tallet er nokså detaljert beskrevet i «He tåge pebe» fra 1986, Historielaget. Mange steder fulgte nok kløvvegen denne, men enkelte steder har den tatt andre løp. Det som er sikkert, er at den gamle kløvvegen gikk over Brufjell nord for kirka og over Pyntebakken vis-a-vis kolonialbutikken til Willy Lunden. Det var før «dynamittens tid», så her måtte de over en liten fjellnabb.

Nede ved Kilane gikk vegen rundt bukta som var større enn i dag. Her er fortsatt 30-40 meter av postvegen intakt. Det er nok også her kløvvegen gikk. Postvegen har tatt over Tvangsdalen og ned mot Hunsfos. Det er sannsynlig av kløvvegen har tatt samme tråkket – det var sagt at

navnet «Tvangsdalen» kom av at Dølene ble tvunget til å gå over her pga. det bratte fjellet ved elven, nord for Helvedesfossen. Og ned Tjovemoen; her gikk veien innom Lia. Det var en bratt dal inn her før jernbanen ble bygget. Det er spor etter postvegen i Harket- svingen, mot Hannevik, en av de rundt 30 husmannsplassene på Vigeland.

At veien gikk fra Lunden og til Ås, så ned kleiven som de kalte

«Springkleiva» ved Moseidjord og mot Holehaugen, var naturlig. Rundt det bratte fjellet ned mot hengebrua over til Skjebua var det nok uframkommelig før dynamittens tid, fra Holehaugen opp

«Møyeskredet» mot gamle Kvarstein Skole og ut på østsiden ved

«Jens i Lia» og så mot Mølla og videre mot «Reidar Bronebakks hus». Veien dreide så mot øst i retning «Moslands», og det er muligens her kløvvegen har tatt på vestsiden av åsen syd av

 

Kvarstein Gartneri og i retning Sagedalen. Her gikk et leirras i sin tid, og veien har vel da vært lagt på nordsiden av fjellet. Det hadde vært interessant å se om det finnes noen rester etter tråkk her. Veien har i hvert fall tatt opp Sagedalen og over Oksåsen og ned til ferjeleiet ved Sagebekken.

Viser veien mot Hannevik.


Postvegen Grovane – Samkom – Jeppestøl.

Denne veien ble bygd 1828-1836. Den gikk litt øst for dagens kjørevei oppover mot Slåttehølen. Herfra følger den nok dagens bilvei og tar opp mot Åmdal over «Åmdalsvadet». Fra Åmdal gikk veien rett opp lien og følger dagens strømlinje helt til Blautekjerrane/Dallia på Jeppestøl. Det er en plass her som heter Rodekleiv. Og det stammer nok fra rode-deling i forbindelse med vedlikeholdsplikten som ble fordelt mellom bøndene, noe som varte helt fram til den nye vegloven på 1850-tallet. Ved siden av veien kom der en husmannsplass; Bueheia. Den ligger tilgrodd inne i skogen i dag, men da den ble bygd, lå den bare 100 meter fra byvegen.


Viser kart og bilder over traséen mellom Grovane–Samkom–Jeppestøl.



Viser kart og bilder over traséen mellom Grovane–Samkom–Jeppestøl.



Skavrihalsvegen, en ny kjørevei

Rundt 1860 var vegen fra Samkom til Jeppestøl lagt om og tok nå opp rett før Åmdalsvadet og gikk syd for Åmdalstjønna. Den gikk på venstre side av dagens Ivelandsveg og kom ut ved huset til Dagfinn Voreland, vis-a- vis Blautekjerrane.

 

Viser kart og bilder over Skavrihalsvegen.

 

 Varpevegen

Veien gikk fra Åmdalsvadet og helt opp til Varpe i Vegsudal. Her er et minne på «Gjeidekjørka» med årstallet 1869 da den var ferdig. Det var den andre «store» køreveien (kjerrevei) som blei bygd i Iveland, etter gjennomgangsveien Hodne-Iveland-Åmdal i Vennesla. Disse to veiene var «stamveiene» gjennom Iveland. Som langs alle nye veier, dukket det opp bebyggelse - så også her med «Husane» i Skjerkedalen, som også fungerte som skysstasjoner. Varpevegen ble bygd fra nord mot syd og ved Rønningen (Grunnetjønn) var det diskusjon om veilinjen. De brukte en stund den gamle kløvvegen til Åmdal men i 1868 ble den trange Skjerkedalen valgt som trasé. Dagens vei, Fylkesvei 405, følger med en del avvik den gamle Varpevegen.

 

 Den gamle Dalenesvei

Den gamle Dalenesvei gikk fra Vikeland, opp nåværende Bjørkelivegen, forbi Fantehelleren og ned i Piningen, videre forbi Dalene gård og så på vestsiden av Skjeddvannet til Ålefjær. Dette var en viktig vei som har vært i bruk i mange år. (Kilde: Vennesla historielag

Gamle Dalensvei ved Fantehelleren



Veitraseer fra 1828 – 1860

 

 Samkom-Jeppestøl

Før denne kjørevegen ble bygd, gikk trafikken fra Iveland enten over Tellhaugane-Kuarstøl-Kringsjå-Grovane eller Leesland-Åmdal-Kvernhusdalen-Grovane. Fra Vatnestrøm (Omestad/Spjote) kom de ned Rønningen (Grunnevatn)- Voreland-Åmdal. Dette var kløvveier som hadde vært i bruk i minst et par hundre år.

Den nye kjøreveien fra Samkom var en fortsettelse av den første postvegen gjennom nedre Vennesla. Den var ferdig rundt 1828, året før den nye kirken var ferdig. Det er få merker etter denne veien nå. Det er et strekk på 30 meter nede i Kilane ved Graslia. Men nord for Grovane bedehus finner vi flere spor. Den har tatt over skaret nord for bedehuset på Grovane. Det er spor etter murer i den bratte skråningen nord for det øverste huset på bildet. Karl Løvås bodde her i si tid. Og opp mot Samkom kan den ses oppe i lien langs Rugåna, mot jernbanen.

 

Gul strek viser Åmdal – Dallia, mens grønn strek viser Skavrihalsvegen

 

Før kjøreveien kom, var det ikke farbart langs Rugåna her. Derfor tok Åmdalsfolket over heien vest for Bjelkedalen og ned mot Grovane.

Viser bilde og trasé av veien ved Slåttehølen ved Hagen på Samkom



Aamdal-Dallia

Den første kjøreveien mellom Samkom og Mykland ble bygget mellom 1828 og 1836. Det er spor etter den opp langs sørsiden av bekken til Åmdalstjønna. Ta av like før broen ved saga, og traséen er tydelig oppover selv om noen steiner har rast ut med årene. Veien krysser Åmdalsbekken like før der kraftlinjen passerer Ivelandsvegen. Her er tydelige rester etter murkantene. Så følger den kraftlinjen opp mot dagens kjørevei til Åmdal og tar opp i lien like ved en kampestein. Den skrår opp i heien og går 50 meter fra bilveien oppover. Etter å ha gått på nedsiden i en bratt skråning krysser den veien igjen, og her er tydelig trasé opp granskogen.

Bildet til høyre øverst er tatt like før toppen. Den går opp nedenfor dagens kjøreveg. Hvor den har tatt over Åmdals innmarker, er usikkert, men den har gått i retning tomten der skolestuen stod. Videre har den gått i retning Blautekjerrane på Jeppestøl. Oppe i bakken har den passert noen få meter fra husmannsplassen på Buheia før den har bikket over bakketoppen (bilde til venstre på neste side). Kleiven her kalles «Rodekleiv», og det har nok med grense for vedlikeholdsarbeid å gjøre. Arbeidet var pålagt grunneierne, en ordning som varte helt fram til 1850-tallet. Veien

ble delt inn i roder. Veien følger kraftlinjen nesten helt fram til Dallia. Den er lett å finne – siden den har vært brukt som driftevei i skogen de senere årene. Veien ble bygget i tiden før dynamitten var oppfunnet, og det kan ses på trasé-valget. Den snor seg i terrenget – de hadde jo bare spader/hakker og spett til verktøy. Bildet i midten under er utsikt fra «skoletomta».  

 Viser bilder av traseen Aamdal-Dallia.


Skavrihalsvegen

Veien ble ferdigstilt rundt 1860, og den var en del av veiutbyggingen opp gjennom hele Iveland. Skavrihalsvegen var nok adskillig lettere farbar med hest og kjerre enn Åmdalsvegen. Den tar opp et par hundre meter før broen. Følger den nederste veien opp til noen hus. Videre er veien brukt som driftevei til skogen her. Det er bratt opp lien, så her er det tvilsomt at noen bil har kjørt, selv om «Rally Sørlandet» i si tid hadde en etappe oppe på toppen her. Det er i dag skogsbilvei på hele dette strekket opp mot Dallia. Veien kommer ut ved huset til Dagfinn Voreland på Jeppestøl og går ned mot Jeppestølvannet på venstre side av der dagens kjørevei går. Det er lett å finne spor etter de nye kjøreveiene oppover i Iveland. Fra Jeppestølvannet ser vi veien nede i dalen opp mot Tellhaugvegen. Den går på andre siden av bekken. Bildet til høyre er tatt oppe i lia sør-vest for Åmdalstjønn, i selve Skavrihalsen. I et intervju i Fædrelandsvennen januar 1932 med Maren Gunnulfsdatter fra Vennesla, fortalte hun om ungdomstiden i Vennesla. Hun var født i 1843 i Nesane.  

Viser Skavrihalsvegen

Om søndagene brukte de å reise til kirkene rundt i distriktet, og hun nevner spesielt Iveland. Der kjørte de opp den bratte bakkene i Skavrihalsen og opp Skaiåheia. De var mange hester i følge og ofte var de innom den rike

«Frøysaaen» og kona hans, Malli. De hadde 12 sønner. Det må ha vært rett etter 1860 da veien var helt ny. Tellef Frøysaa («Gamlemann») døde i 1895, men helt til det siste gikk han til byen og hjem igjen, en strekning på 8-9 mil. Men om han gikk Skavrihalsen eller brukte den gamle kløvveien over Tellhaugan er ikke lett å si.

 

 Vegusdal – Varpevegen

Kjøreveien mellom Åmdalsvadet og Vegusdal ble kalt Varpevegen. Den ble påbegynt i 1858. Den ble bygd

«ovenfra og ned», og var ferdig ved Geidekjørka i 1869.

  

Fredet del av Rv.9

Området mellom Daleheftet-Neset ble fredet som eksempel for en såkalt erstatningsvei, en vei som erstatter jernbane. Veien går gjennom et kupert barskoglandskap vest for hoveddalføret. På strekningen ligger vegen for det meste i helt ny trasé, men den følger også stykkevis traséen fra forrige veiutbygging i 1880-årene. Veien har fullgod standard med myk linjeføring og lange, terrengtilpassede overgangskurver eller klotoider og korte rettlinjer. Rekkverk består av opprinnelig plasstøpt betongrekkverk og nyere autovern i stål. Strekningen er 4,8 km lang.

Veien var en erstatning for Setesdalsbanen, og den sto ferdig omkring 1963. Den ble bygd etter idealer som ble innført i norsk vegplanlegging rundt 1960 der myk linjeføring sto sentralt. Veien er lite endret siden den ble bygd, men deler av opprinnelig rekkverk er skiftet ut.

Målet er å bevare veistrekningen slik den ligger i dag mht. linjeføring, bredde, standard og detaljering. Oppgradering og eventuell endring av vegdekke vil være fullt forenlig med formålet med vernet. Spesifikke vernebestemmelser skal utarbeides.

Kart over traséen

(Kilde: Vegvesenets nasjonale Verneplan for Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud.)