Husmannsplasser i Tveit

Ved Frans-Arne H. Stylegar er kulturhistoriker, arkeolog 

En husmann var en mann som med samtykke fra bøndene på gården hadde bygget seg et hus vekk fra tunet. Han fikk et lite jordstykke til sitt eget underhold. Her hadde han sin åker og sin eng. Det var innmarka hans. Det lå ikke noen egen utmark til det. Husmannens kyr fikk han lov til å la beite i bøndenes felles utmark. En husmann var altså i grunnen en nybrottsmann avhengig av bøndene på garden. Etter plassens beliggenhet kan to forskjellige slags husmannsplasser

Mange husmenn i Tveit
I så måte må Tveit være helt atypisk, iallfall hvis vi ser på forholdene slik de var i 1801. I folketellingen for det året finner vi 63 husmannsfamilier i Tveit, mens det var 81 bondehushold. Det gir 0.78 husmenn for hver bonde – altså himmelhøyt over snittet i Vest-Agder i 1865. 

I 1801 var det et fåtall Tveit-gårder som skilte seg ut ved å ha nokså mange husmannsplasser. Størst var Boen med 8 husmenn, men flere av dem var nok først og fremst håndverkere. Men Dønnestad fulgte hakk i hæl med 7 plasser, og både Ålefjær, Prestegården, Drangsholt og Hamre hadde 6. På Ve var det 4 husmenn, og på Føreid og Foss 3. 2 husmannsfamilier holdt til på hver av gårdene Hånes, Kostøl og Bjelle, mens det var 1 husmannsplass på Lømsland, Ryen, Strømme og Brennevann.

Enkelte av de store og gode gårdene i Tveit hadde altså få eller ingen husmenn. Her er til gjengjeld antallet tjenere nokså stort. Et av brukene på Benestad hadde 5 tjenere, og det samme hadde et bruk på Lømsland. På Ryen hadde et bruk 3 tjenere, mens to av brukene på Timenes hadde 4.’’’

Ikke alle husmenn var jordarbeidere. Andre tok forefallende arbeid (var ”daglønnere”, som man gjerne sa) eller drev med håndverk. Husmannen Ommund Gundersen på Føreid var smed, Torjus Svendsen på Kjevik var skredder, mens Tarald Tellefsen på samme gård var snekker.

Ikke stemmerett
Husmennene var politisk umyndige. Grunnloven fra 1814 hadde slått fast at husmennene ikke skulle ha stemmerett ved valg.