Husmannsplassen Strengenes

Plass under br.nr. 1 i Rugenes. Det var husmann her i dei fyrste 10-åra av 1700-talet, han hadde livfeste på garden for seg og kona for ei årleg leiga av 11/4 dfr. Men "siden skall det falde til gaarden igjen ligesom tilsom, uden wederlag". Det kom folk der att i 1860-åra, då fødde dei 1 ku, 3 sauer og 2 geiter, sette 2 tønne poteter og sådde½ tønne bygg. Eige bruk i 1880-åra, 8sk.

Bjørn Sørenson var fyrste husmannen. Han fekk festebrev 1721, var gift då og hadde bom. Han budde der i 1723, men sidan høyrer eg ikkje meir til han. Der var i ane høve ikkje folk etter 1740. Jon Olson budde der i 1865. Han var fødd i 1826 i Evje prestegjeld, og var gift med Ingeborg Tor­bjørnsdotter f. 1828.

Born som var heime då: Gunhild f. 1840 i Øvrebø prestegjeld, Tønnes Andreas f. 1852, Olaf. 1862. Jon kjøpte plassen og blei sjølveigar før 1889. Kilde: Vennesla Gard og Ætt.

Navnet Strengenes Kommer mest sannsynlig av deildestreng-"deiestreng", som var betegnelsen på byttet mellom to eiendommer. Strengenes lå ved byttet mellom Eikeland og Ruenes. Ole G. Høiåsen ble født på Strengenes 02.08.1890. Han var nr. 5 i en søskenflokk på 7. Foreldrene het Jens og Tiriathilde. Kort tid etter at Ole kom til verden, flyttet de inn i nytt hus på plassen Høyåsen noen hundre meter nærmere Eikeland. Ole og Mathilde fikk disse 4 barna: Anne Gurine, Andreas (søppelkjører), Jens (murmester) og Magne.

Den hytta som står på Strengenes i dag er opprinnelig huset på plassen Verkelia ved Harket på Vikeland. I dag står det gamle apoteket på denne plassen. Hytta ble flyttet opp etter 1918. Det er Astrid Jeppe­støl som er eier av Strengenes nå. Det er et eget bruk på ca. 80 mål. Mange ungdommer har opp i gjennom tidene vært på denne hytta, spesielt i 50 -og 60 årene

Helleren ved Grunnevannet

En heller er et overheng under en bergvegg, eller en liten hule hvor åpningen er større enn, eller om­ trent lik dybden og hvor dagslyset normalt vil trenge helt inn til bunnen. l motsatt fall vil den kalles en hule eller en grotte. Hellere er normalt dannet gjennom frostforvitring der grunnvannet pipler ut langs svakhets­ soner i berget eller ved brenningers arbeid. Hellere har i stor grad vært brukt som boplasser og som overnattingssted under fangst og fiske.

I1634 ble det bestemt at byttet mellom Ruenes og Eikeland skulle være ved denne helleren. På kollen bak helleren skal det finnes en byttestein.

Rauballerkollen

På heia opp fra Granheim hadde guttene bygd en hoppbakke med det spesielle navnet Rauballerkolen. Ut fra navnet tyder det vel på at mange hopp endte på fua Denne hoppbakken ble stelt i stand for 60- 70 år siden. På 1950- tallet kunne det være opp til 30 gutter og menn i bakken. Underrennet var stupbratt. Dette var kanskje årsaken til mye knall og fall. Det fortelles at en av Vorelandsguttene fra Bjønndalen i Skjerkedalen brakk beinet i denne bakken. Hopplengdene kunne være ned mot 30 meter.

For øvrig er kilde: Roald Omdal