Steinsland kraftverk med mere, Birkenes kommune

  
KRAFTVERKET PÅ STEINSLAND

På Steinsland ble det planlagt og bygget et kraftverk i 1920-årene. Det er stort sett bare steinstemmen som fortsatt er synlig. Det var to luker i stemmen, ei vanlig stemmeluke midt på og den som ledet vannet ut til selve kraftverket. Fra denne luka gikk ei lang, solid trerenne slakt ned mot en stor trekum. Den var nærmere seks meter høy og hadde en grunnflate på ca. to ganger tometer. I bunnen av den var avløpsrøret med turbin og reimoverføring til dynamoen som stod i et eget hus der det var sikringsskap.

Prinsippet var at vannets egen tyngde skulle drive turbinen da det ble presset gjennom turbinrøret. Turbinen var en Kaplan-turbin med skråstilte skovler, i teorien et system som minner om jetmotoren. Problemet var at det alltid måtte være vann i kummen. Om sommeren tørket bekken helt inn og om vinteren skapte isen driftsstans rett som det var. Men i perioder ble det produsert strøm. Effekten var imidlertid bare ca. 5kW, så det ble ikke nok til stort mer enn belysning til de 5 brukerne på Steinsland. Nedslagsfeltet måtte sikres best mulig. Derfor bygde de stem i Gangtjønn. For å få mest mulig vann i Gangtjønnmagasinet stengte de utløpet i Kromletjønn med en solid stokkestem som ble boltet fast i fjellet. I tillegg måtte de grave og sprenge en kanal fra Kromletjønn til Ormetjønn. Så måtte de hindre at vannet seg fra Ormetjønn til Åletjønn, men heller fulgte ei grøft i myrdraget mot Gangtjønn. Det ble også stemt opp to plasser i Sauetjønn og en siste reguleringsstem i Lona nedenfor Kleivstemmen. Den er nå sprengt bort. Alt arbeidet i forbindelse med kraftverket og det svært dyre maskineriet førte til store kostnader for den lille grenda. På Eikeland hadde de allerede kraftverk, og Ottar Eikeland fungerte som konsulent og skaffet utstyret. Allerede i 1930-årene forfalt treverket så mye at Erik Løland måtte hyres for gjenoppbygging like før krigen. Deretter var det drift igjen i 6-8 år. Endelig i 1950 ble Steinsland knyttet til Aust-Agder kraftverk (AAK). Da ble det strekt linje fra Svaland som hadde fått strøm et par år før. Knut Steinsland som har fortalt dette om kraftverket, lar det skinne gjennom at det er litt sårt å snakke om kraftverket, særlig fordi det var delte meninger og nok av advarsler før bygging ble igangsatt. Det faktum at Steinsland takket nei til strømlinje fra Honnemyr allerede i 1924 gjør ikke saken bedre. I samme bekken var det kvern og to sager. Ei sag sto lenger nede i bekken, mens den andre sto like ovenfor kraftverksstemmen.

Gangtjønnstemmen

Stemmen i Gangtjønn var nok det største enkeltforetaket som ble gjort i forbindelse med vassdragsreguleringa. Den ble bygd rundt 1920. Det kan nevnes at Knut Steinsland har malt et nydelig maleri av denne stemmen.

Steinsland i oppdrag av sin far å grøfte og legg ned dreneringsrør i dette feltet som er på 6 mål. Tilsammen ble det 500m. med grøfter som var 40 en-i' brede og 1m. dype.

SAGA TIL TORJUS SAUESTØL

Saga var i bruk til langt ut i 1950 årene. Torjus bodde på Sauestøl.

Steinsmyrløa

Steinsmyrløa sto ved den lille tjønna nordenfor heter Ragnhildstjønn.

KLEIVSTEMMEN

Her var den nederste reguleringsstemmen for Steinsland kraftverk. Stemmen er nå sprengt bort og vannet senket, så nå står der en del ungfuru på myra. Skogsbilveien kom i forbindelse med utvidelsen av den store kraftlinja.

KANAL MELLOM KROMLETJØNN OG ORMETJØNN

Her ser vi kanalen som ble gravd og sprengt mellom Kromletjønn og Ormetjønn. Tidligere var det også ei tydelig grøft ut av Ormetjønn retning Gangtjønn. Uten denne sistnevnte grøfta ville nok mye av vannet i Ormetjønn sige nordover mot Åletjønn og være tapt for kraftverket på Steinsland.

Kromietjønnstemmen

Sammen med kanalen snudde denne stemmen vannet fra denne tjønna vekk fra Åletjønn og mot Gangtjønn. Slik ble nedslagsfeltet for kraftverket mye større. Det var en solid trestem som var boltet fast i fjellet. I begge ender måtte stemmen forlenges for å hindre overrenning. Den totale lengda ble nærmere 50 m.

GRØFTEMØTE

I 1950 fikk den 19 år gamle Knut Steinsland i oppdrag av sin far å grøfte og legg ned dreneringsrør i dette feltet som er på 6 mål. Tilsammen ble det 500m. med grøfter som var 40 en-i' brede og 1m. dype.

SAGA TIL TORJUS SAUESTØL

Saga var i bruk til langt ut i 1950 årene. Torjus bodde på Sauestøl.

Steinsmyrløa

Steinsmyrløa sto ved den lille tjønna nordenfor heter Ragnhildstjønn.

Knutsslåttløa

Rester etter ei enkel reisverksløe som ble satt opp i 1953. Den tålte ikke de store snøvintrene i 1966 og 1970, men da var det også slutt med slåtten her på Knutsslåtta. De to slåmaskinene har stått der siden da. Da jordene ble plantet, måtte Knut Steinsland bruke en beltegående traktor til å pløye opp fårer med. Så kunne de plante oppå torva, og plantene fikk mindre vass-sjuk mark å gro i. Den første dyrkinga av denne slåtta var allerede i 1920 og det stod ei eldre løe på samme plassen. Men under krigen fant tyskerne ut at denne løa var et ideelt mål for øvelsesskyting med kanoner. Fra en standplass i nærheten av Svaland gjorde de sitt beste for å treffe den. Den som traff løa skulle få ei flaske brennevin i premie. Løa ble ødelagt. En granat slo ned 15 m like øst for løa. Gropa etter dette skal visst ennå være synlig. Det kan nevnes at etter krigen ble det utbetalt kr 800 i krigsskaderstatning for løa.

SAUESTØLHYTTA disponert av lngulf Reinhartsen som bodde i Revia

Sauestøl var opprinnelig en husmannsplass under Steinsland. Navnet Husebakken ble også brukt og er nevnt så sent som i 1905. Allerede i 1668 fikk plassen egen matrikkel. Det første huset stod ca. 50 meter lenger vest under Sauestølfjellene, men flyttet det for å få bedre trekk i peisen.

En historie om en av driverne på Sauestøl går ut på at han en kveld stod ute på tunet og hørte ulvene hyle oppe i liene mot Svaland. Da tok han øksa og planta den i dørkarmen på fjøsglugga. Det var nok for å skremme ulven. Blant de siste som bodde på Sauestøl var Torjus Olsen Sauestøl (1885-1961) og mora hans som ble enke i 1909. Hun solgte gården i 1911, mens Torjus som svært ung hadde fått jobb på Vigeland bruk. Han ble senere verksmester og kom for alvor inn i aluminiumsindustrien.

Senere ble det jobbing for Torjus i Høyanger og deretter mange år i Sundsvall i Sverige. Han tjente godt, og i 1936 kjøpte han tilbake ikke bare Sauestøl, men også gården på Steinsland (som i dag tilhører Ommund Tveit). Kjøpesummen var kr. 26 000.-. Etter at han sluttet å arbeide i 1946, bosatte han seg på Steinsland. Her ble han til han døde i 1961. Enka Marie solgte Steinslandseiendommen til Jon Tveit i 1965, men beholdt Sauestøl. Hennes niese Kaia Mollestad kjøpte Sauestøl i 1975. Nå er det hennes etterkommere som står som eiere.

Husmannsplass nummer to på Sauestøl – FATTESLIGE KÅR

I følge bygdesoga var det to huslyder på Sauestøl i 1875. Kanskje var det tre en periode. Politikeren Odd Arne Svaland har aner som bodde på denne plassen. I bygdeboka for Birkenes kan vi lese om en tragisk historie om særdeles vanskelige kår her i siste halvdel av 1800-tallet. Om ekteparet Gunder Andreas Haaversen Rebstad og Anne Marie Knudsdotter Svaland står det kort og brutalt at begge døde av tæring. De ble henhodsvias 34 og 36 år gamle. De hadde 6 barn, men bare en av dem nådde voksen alder.

Tæring er det samme som tuberkulose (TB). Det er en sykdom som forårsakes av bakteriene Mycobacterium tuberculosis, Mycobacterium africanum eller Mycobacterium bovis. Bakterien kan angripe en hvilken som helst del av kroppen, men den affiserer som regel lungene.

SauestølmyrLØA

Denne løa ved Sauestølmyra er ei typisk slåtteløe og i forholdsmessig god stand i 2015. At løa er gammel viser en signatur med årstall 1888. Løa har nok blitt flyttet fra en annen plass for alle stokkene er nummerert. På vestveggen som har åpen gavl, er det 9 stokker som alle har tydelig nummer. Her er også inngangspartiet. To små treplugger som er naglet inn i stokkene fungerer som trappetrinn. Løa ligger på eiendommen Nedre Ås, gården til Kallstøl.

Heieløa

Denne løa er også i god stand. Godt tekket med bølgeblikktak.

FLOSSEMYRLØA OG RADIOSTASJONEN

Under krigen ble det opprettet en radiostasjon ved ei av tjønnene i nærheten av denne løa ved Flossemyr. Det var politimannen Henry Åma og unggutten Trygve Røinås som var her. Denne radioen hadde forbindelse med England og skulle bl.a. berette om skipstrafikken langs kysten. Det var denne radioen som sendte melding over til England at nå var det store tyske panserskipet Tirpitz på 250 m på vei nordover. Dette skipet ble senere ødelagt i Kåfjord og senket nord for Tromsø.

JETTEGRYTE PÅ STEINSLAND

Denne jettegryta har en diameter på ca 60 cm og er 1 m dyp. Det finnes ei jettegryte til like i nærheten under Brokkelinja som går mot Steinsland. Dette er resultat etter smeltevannet fra isbreene etter istida.

Revemyrstemmen

Fra fløtinga i Revebekken kan det nevnes at Samuel Tveiten var ekspert på å lage stemmer og andre forbedringer. Men en gang ble det for mye av det gode. Helt nede ved veien kaster Revebekken seg utfor Stampefossen og svinger krapt inn i Steinslandsbekken. I dette bekkekrysset lagde Samuel en kraftig trestem som skulle vende trestokkene inn i Steinslandsbekken. Men i påska 1963 kom det en særdeles kraftig bekkeflom som tok med seg nærmere 200 m av veien, utvilsomt med noe hjelp av Samuels sperring. Veisjefen ble tilkalt midt i påskeferien. Han reiste resolutt av gårde for å hente dynamitt, og dermed var denne stemmen ute av soga.

Veråsstemmen

Vannet fra Veråstjønna havner til slutt i Otra. Det samme gjorde lasta som ble fløta her. Den passerte Honnemyr og Samkom før den kom ut i Otra ved Grovane. De på Verås kaller gjerne tjønna for Steanstjønna.

STEMMEN VED NEDRE ÅS

Denne stemmen hører til Nedre Ås. Stemmen ble antagelig bygd en gang i 1880 - årene. Men den svarte ikke helt til forventningene. Det ble for lite vann til fløting i den lille bekken, så de måtte kjøre lasta med hest til Rosseland som før. Der var det en egen velteplass som Ås hadde rettigheter til, noe som faktisk gjelder ennå.

Steinstemmen

Dette er den største stemmen som ble bygd i dette området, et imponerende byggverk som i dag ser helt malplassert ut der den ligger midt i skogen. Vannet ble brukt til å støte last og ved ned bekken til Rosseland. Det skal ha stått ei gammel sag på Rosseland, det er i alle fall et stedsnavn som heter Sagplassen. Det meste av lasta ble nok rodd de 3 km ut til Eikeland og fløtet ned Eikelandsbekken til Otra. Når de rodde ut lasta var det viktig å ha god medvind.