Husmannsplassene Røkkestøl og Skårane

Husmannsplassen Skårane eller Skorane (se post 21 i kartbildet under)
Her er det en ruin som viser hvor husmannsplassen sto. Ola Åsmudson var husmann her i første halvdel av 1700- tallet, og fikk festebrev i 1721. Det er uvisst når plassen ble fraflyttet. I 1833 bodde det folk på Skorane.

Vennesla gard og ætt: Denne plassen var sameige for alle Vennesla - bruka, !eiga var 1 ½ riksdaler i året. Det var folk på plassen fra 1716 til ut 1730- åra. På 1800-tallet låg dette i skogen til Neset. 1834 leigde Gunnar Gunnuvsen bort «af min ejende gaard et stykke jord kaldet Skaarane». Det fylgde med «løvbrydning og vedbrændsel og tømmer til å bygge sig hus af. Broren Torkel fekk dette i 10 år, for 2 spd. Årlig med½ års oppseigjing, dersom han ikkje skikka sig vel. (Hentet fra Vennesla gard og ætt)

Denne plassen var sameige for alle Vennesla - bruka, !eiga var 1 ½ riksdaler året. Folk her frå 1716 til ut i 1730- åra. På 1800- talet låg dette i skogen til Neset. 1834 leigde Gunner Gunnuvsen bort "af min ejende gaard et stykke jord kalde! Skaarane". Det fylgde med "løvbrydning og ved­ brændsel og tømmer til å bygge sig hus af'. Broren Torkell Fekk dette i 10 år, for 2 spd. Årleg, med ½ års oppseigjing, desom han ikkje skikka seg vel. ( Men det gjekk om att år etter). ( Hentet fra Vennesla gard og ætt).  Ola Asmundson var husmann her i første halvdel av 1700- tallet, og fikk festebrev i 1721. Det er uvisst når plassen ble fraflyttet, men det bodde folk her i 1833. Det er tydelige grunnmurer.

Søndagskolen i Vennesla frikirke hadde sin årlige søndagskoletur til "Skårane". Da var mange barn og voksne samlet på denne gamle husmannsplassen til leik og moro. Appelsiner ble gjemt ute i skogen under steiner og røtter og barna prøvde å finne de.

Husmannsplassen Røkkestøl (se post 22 i kartbildet under)
Røkkestøl er en husmannsplass nord for Erkleivveien ved Stutjønn, ikke langt fra plassen Skorane. I ei tid bodde det mormonere her. Noen lurer på om det var de som satte bibelske navn på plasser inne på Venneslaheia. Vi ser ennå rester etter murene. Det er nok en solrik plass. PÅ Røkkestøl hadde de ikke bakerovn, så de måtte til gården Røssebrekka for å bake brød. På denne plassen hadde de noen kjemper av morelltrær med saftige bær. Det fortelles også at de hadde geiter her. Ole Olsen Røkkestøl bodde på denne plassen. Han kom fra Hanneviga på Vikeland. (Der Gustav og Gudrun Hannevig hadde sitt lille gårdsbruk). Dette bruket ble revet da Wallboarden trengte mer plass. Ole var født i 1842 og var eldst av 16 fødte barn. !5 av barna ble født på Røkkestøl. Flere av barna døde tidlig. Ikke sjelden døde også kona i forbindelse med fødselen. Far til Ole var gift 3 ganger. En gang ble det fød,t trillinger, men 2 døde svært tidlig.

Folket på Røkkestøl levde ikke noe luksusliv. De var heller fattige. Det fortelles at de klipte hull i striesekker og brukte de som klær. Men de var svært arbeidsomme og flinke.

Ole Olsen flyttet etter hvert til Heia, et lite småbruk nord for Vennesla Bedehus. (Der Neslebø bodde). Her vokste sønnen Ole Martin I-leia opp. Han var født i 1874. 11899 giftet han seg med Marie fra Klepp i Iveland. De fikk 7 barn, 6 gutter og 1 jente. Den ene gutten døde tidlig. Ole Martin var kjent for å være en sterk arbeidskar og en god idrettsmann. Det var helst langrenn og kombinert han drev med. 11912 kjøpte han gården Rønninga, hvor han reryddet 20 mål og ryddet over 40 mål ny jord. Dette ble han godt kjent for. Da de flyttet opp på denne gården, tok de etternavnet Rønning. I dag er det barnebarnet Trygve som eier gården.

Kilde: Roald Omdal, Kulturorientering 2023.