Husmannsplassen på Skulebergåsen - der skomakeren bodde

På denne plassen som ligger 200 meter fra selve Skulebergåsen bodde det en gang en skomaker. Plassen er en gammel husmannsplass. I "Gard og ætt" for Vennesla sies det at plassen ble ryddet før 1713, uten at et eksakt årstall er nevnt. Huset som ble bygd den gang, stod på de samme murene som hytta står på nå. Navnet skrives da "Skudebørgåsen", det er gjennom tidenes talemåte blitt til Skulebergåsen, som er det navnet jeg er vokst opp med.

Plassen var inntil 1717 delt mellom Moseid og Drivenesgårdene, ved at Moseid hadde "øxegangen" mens begge Drivenesgårdene hadde marka. Men i 1717 ble de enige om at Moseid skulle ha halve plas­ sen mot å svare halve kostnadene ved rydding og gjerding, og han skulle gi "tag og timmer til løens fornødenhet" fra egen skog. De to Drivenesgårdene skulle svare ¼ av kostnadene og ha ¼ av plassen hver. Ved en senere utskiftning ble plassen lagt inn under Moseid.

Første omtalte husmann var Lars Olson, som var her fram til 1718. Deretter lå plassen brakk fram til 1750, da Åsmund Sørensen flyttet hit og ryddet plassen igjen. Han fikk festebrev med Moseid og måtte svare 2 daler i året for rett til "husbygning og brændefang" i Moseid skog. Husmennene arbeidet ellers på gården i alle onner og ellers når bonden måtte ha bruk for dem. Åsmund var gift med Tørbørg Jørundsdottir.

Telleiv hadde både dreng og jente, som var nokså uvanlig på en husmannsplass. Han kan synes å ha vært forholdsvis velstående, men sannheten var at han hadde stor gjeld, 33 daler til flere bønder i bygda. Klærne hans var verdsatt til 4 ½ daler og besto av "1 blaa undertrøie med tinnknapper, 1 kallemankes liv­ stykke med et dosin sølvknapper, 1 par brune buxer, 1 kallemankes trøie med traad-knapper".

Telleiv og Berte hadde 2 gutter, som begge døde i 1784, Amund 4 år og Kjetil 1 år gammel. Telleiv omkom på en tragisk måte i november 1782. Han hadde vært på bytur og på vei heim fra Drivenes falt han ned fra et fjell og ble ikke funnet før om våren da snøen forsvant. Han ble begravd 27. april aret etter. Berte hadde da en liten gutt og var gravid med nr. 2. Berte bodde i Skulebergåsen til hun døde i 1807. I denne tiden bodde hun som "innerst" hos de etterfølgende husmenn. Berte og Telleiv hadde 2 kyr og 3 geiter og de satte 1 ½ tønne poteter. Berte måtte selge unna både redskap og husgeråd for å klare seg som enke, og det som var igjen var "1 boløxe, 1 bindøxe, 1 madgryde, 1 hælle, 1 kierne, 4 smaa træekopper 1 kar, 1 ballie".

Bergtar Olson var husmann fra 1786 til 1791. Han fikk oppført stolpehus og styrket både redskap og husgeråd på plassen. Han hadde 3 storfe, 11 sauer og 3 geiter. Han hadde også " 2 ljaaer, 2 gamle sigder, 3 spader, 1 liden boløxe, 1 bindøxe, 1 kort naver, 1 vennehage, 1 gammel sax, 1 gammel hammer og 1

tang. Til matstellet hadde han 1 holke gryde, 1 liden gryde med skaft, 1 !iden helle, 1 skore, 2 tiner, 2 kar, 1 træebinge i stolpehuset. På bordet 1 tin krus, 2 smaa tin fader, 1 dug. Av sengeklede var de 2 strie lagen, 1 kort hovedpude med lerrets vahr, 1 lang hovedpude uden vahr, 1 segeklæde, 2 skindblejer. For øvrig 1 hængeskab, 1 umahlet kiste med dobbelt laas og 1 liden beskadiget jern kackelovn. Heimeyrke for kona var 1 vevgang med rennebord, 1 huil rock, 1O alen hvid vadmel, 5 alen blaastribet vadmel, 8 ½ alen strie".

Barna som vokste opp i Skulebergåsen ble alle ved konfirmasjonen omtalt "maadelig kundskap og ulastelig oppførsel". Bortsett fra Søren, som ble konfirmert i 1830 som den siste av 10. Om han står det: "liden kundskap, men aarsagen maa tilskrives faderens forsømmelse af at lade sine børn faa skolegang". Likeså Tønnes som ble konfirmert i 1844 som nr. 8 av 9. "Mådelig kundskab. I 3 aar forberedt til konfirma­ sjon uden synderlig framgang. Doven og ligegyldig". De fikk sine pass påskrevet i den tiden.

Siste husmann i Skulebergåsen var Anders Gunnersen. Han bodde her alene i 1875 og var skogsar­ beider.

Ved århundreskiftet ble huset flyttet til Ludeflaten. Det var heimen til kjøreskolelærer Gunnuf Bårdsen like ved Leifs mat. De måtte ha 12 hestelass til denne flyttingen. I 1988 ble dette gamle huset revet og et nytt hus ble satt opp.

Vennesladikteren Hans i Hagen har skrevet et dikt om jentene i Skulebergåsen. Jeg vet ikke hvem av dem det var, for det har vokst opp mange jenter her. Kjetil Sørensen som bodde her i fra 1798 til 1839 hadde for eksempel 5 jenter og 1 gutt.

De må har røkt på denne plassen siden det er funnet 2 krittpiper i åkeren.

Dette er skrevet av Lene Skaar (Bjørnestad). Lene har sagt «Dette er mitt paradis - det nærmeste du kan komme himmelen mens du er på jorda».

Kilde: Roald Omdal.

Skomakeren bodde ikke i Skulebergåsen, men ca. 200 m lenger sørøst, muren etter huset hans står ennå tydelig, og jeg har ryddet litt rundt der så den blir mer synlig.

Skomakeren har ikke uttalt at Skulebergåsen er det nærmeste du kommer himmelen mens du er på jorda, dette er direkte tatt ut av mitt manus da jeg var naturlos for historielaget for mange år siden, og er mitt utsagn.

Hytta mi er bygd i 1944 av min onkel. Nikolai Moseid, på den samme muren hvor huset som ble flyttet til Ludeflaten sto.

Alle mine opplysninger om de tre husmannsplassene i området, Skulebergåsen. Skomakeren og smeden ved Klinkenberg, har jeg fra min mor, som var født i 1903, og oppvokst på Moseid. Selv ble jeg båret i ryggsekk dit opp som liten og har vært der hvert år siden. Fra 1975 har jeg vært eier av Skulebergåsen, og bodd der i lange perioder hvert år.

Kilde: Lene Bjørnestad, februar 2024