Livet på Skjerehauane

Gården Skjerehauane er en del av den gamle gården Vennesla. Den har vært holdt i hevd av samme slekt i 475 år, og i dag er det odelsgutten Marius Vennesland Skuterud som eier den. I dag er jorda blitt til kirkegård, og foruten gårdsbygningene er det stort sett bare skogen igjen.

I 1918 ble middelaldergården «Elvebruket» revet, og tømmeret fra denne ble brukt for å bygge driftsbygningen (låven) på Skjerehauane.  Eidsvollsmannen Osmund Andersen Lømsland bodde på den gården, og det nye setehuset er delvis bygd på tuftene av en gammel jernaldergård/stolpehus.

Det er også avdekket brannflakkgraver (kremasjonsgraver) fra bronsealderen, samt kokegroper og spor etter ardjordbruk fra steinalder og bronsealder, så Skjerehauane har tydeligvis vært flittig brukt gjennom årtusen.

Tønnes Andreas Vennesland tok over gården Elvebruket midt på 1800-tallet, og var i tillegg til bonde både hjulmaker og tømmerfløter.  Han var medlem av Herredsstyret fra 1850, varaordfører i 1866-67, ordfører 1868-1873.  I 1857 kom han med forslag om å starte sparebank i Vennesla, forslaget ble vedtatt og det henger bilde av ham både i banken og på Herredshuset.  Han var formann for Vennesla Indremisjon fra 1898-1900.

Datteren hans Tomine Vennesland ble gift med Ole Matthias Jacobsen Vennesland fra nabogården Skjerehauane.  De fikk 6 barn. To døde som små, Jakob Vennesland emigrerte til Amerika, Gunlaug Vennesland giftet seg med Nils Justvik og Olga Vennesland giftet seg med Gunnvald Harket. Andreas Vennesland giftet seg med Anne Ommundsdatter Moseid og overtok gården og det er de to som feirer gullbryllup på fotografiet.

Det finnes mange gode historier om Andreas Vennesland, her er noen av de mest kjente:

Andreas var kjent som det vi i dag kaller «hestehvisker», og det var allmenn kjent at han hadde en helt egen kontroll og kunnskap om hester.  Han ble ofte utfordret og bydd på veddemål i så måte, en gang om hesten hans eller hunden til en venn hørte mest på eieren.  De la ned godbiter foran dyrene og bad dem stå stille uten å røre dem.  De gikk lenger og lenger vekk, rundt hjørnet på huset, og kikke så tilbake.  Hunden hadde spist godsakene, men hesten til Andreas stod fremdeles og ventet til han fikk beskjed.  

En annen gang satt det en gjeng sammen inne i dagligstuen på Skjerehauane og det ble veddemål igjen om hvorvidt hesten gjorde alt som Andreas sa.  Andreas ropte Bob, kom inn, hvorpå hesten gikk opp trappene i svalgangen, inn gjennom kjøkkenet og inn i dagligstuen.  Sporene fra hesteskoene stod igjen i gulvet ble det sagt.

Andreas var også tidlig ute med å kjøpe «nymotens» ting, det gjaldt både automobil og moped. På slutten av 1950-årene kjøpte han seg en moped.  Han skjønte fort at han ikke klarte å kjøre den uten litt opplæring, og fikk barnebarnet Oddvar til å hjelpe seg med litt kjøreundervisning.  For de som var vant med hest som fremkomstmiddel var det vanskelig forstå dette med gir og brems og sånn, og han lurte på om man ikke bare kunne bruke opp ett gir av ganga.  Andreas var utålmodig etter å få vist seg frem med den nye doningen.  Bestekompisen Gunnuf på Drivenes, på andre sia av elva, var selvfølgelig førstemann som måtte beskue dette vidunderet.  Dette var før Venneslanrua var ferdig, så turen gikk ned til Hallandsbroa og videre oppover til Drivenes.  Når han nærmet seg gården og så kompisen på utsiden gikk det opp for han at han ikke husket hvordan han skulle stoppe.  Så han ræste forbi, fikk snudd, og på vei tilbake brølte han «æ te båden øve te dæ i ettermidda».  Han endte opp med å kjøre rundt til han var tom for bensin, og kom trillende hjem med vidunderet senere, hvorpå det bød på kjeft til barnebarnet som ikke hadde gitt god nok opplæring.

Andreas fikk 3 barn, Olav som døde som liten, Arnhild og Mona.  Arnhild Vennesland giftet seg med Kåre Gundersen, og de kjøpte halvparten av Skjerehauane i 1941.  Den andre halvparten overtok dattera Mona Bøhn og hennes familie. Arnhild Gundersen hadde en nydelig sangstemme, og var aldri kostbar når det gjaldt å glede andre med sin sang.  Det er ikke få bedehus, menighetshus og kirker mellom Oslo og Stavanger hun har opptrådt på.  Hun spilte også inn en plate sammen med Venneslatrioen.  Hun elsket å synge, og fikk holde på med dette til sin siste time på jorden.  Hun døde på vei hjem fra et formiddagsmøte på bedehuset i Vennesla.

Arnhild og Kåre fikk 5 barn, en sønn og fire døtre. Oddvar var eldst og odelsgutt.  Anne Lill giftet seg med Gunnar Eikeland. Karin giftet seg med Bjørn Reinertsen. Randi giftet seg med Oddbjørn Hagen. Eli var gift med Bjørn Land.

Oddvar Vennesland tok over gården i 1978, han var gift med Randi, og de hadde 4 barn.  Randi som enke hadde med seg to gutter, Arne Egil Tokerud og Roar Johnny Tokerud.  Line Vennesland ble odelsjente og Andreas Vennesland ble etter hvert både medaljevinner i Paralympics og lærer og rektor.

Oddvar Vennesland var utdannet sveiseingeniør, og var med på å utvikle prototypen til verdens første undervannsgravemaskin.  Han var også lærer på Vennesla videregående skole i tillegg til å drive gården.  Han var også medlem av kommunestyret fra 1983-1991 og formannskapet fra 1987-1991.  

Oddvar var kjent som en meget god historieforteller, og ble til og med invitert til å være med på «Rorbua» på TV.  Han synes det ble litt mye, og takket nei, men fortsatte med historier og vitser i mange andre fora.  Han hadde også noen litt uvanlige ideer om gårdsdrift, fra å lage jordbærplukketraller man kunne ligge på å bli dratt over åkeren, til hjemmelagde varianter av løvfangere, til egenprodusert gravemaskin.  Han var kjent for å fikse det meste på verkstedet sitt fra barnas sykler til vegskraper og frontskuffer.  Han bygde også en minispeedbåt som planet til barna, og flatprammer, og var i gang med å bygge en sumpbåt når han døde i 2016.

Odelsjenta Line Vennesland hadde gjennom noen år startet å kjøpe seg inn i gården med tanke på å overta, hun flyttet tilbake på gården i 1998 sammen med sønnen Marius Vennesland Skuterud.

Line Vennesland har også vært folkevalgt i Vennesla i over 40 år, fra 1983.  Hun har vært i kommunestyret, Vest-Agder fylkesting, KS Hovedstyre og i Europarådets kommunalkongress.   Hun har ved siden av jobb, familie og politikk vært aktivt med i driften av gården siden 1980-tallet.  Når Oddvar døde i 2016 og hun kunne ta over odelsgården synes hun det var bedre å slippe yngre krefter til, og overdro gården videre til neste ledd i familien, odelsgutten Marius Vennesland Skuterud.

Marius eier og driver gården i dag i tillegg til å drive sitt eget firma Dynamic Fluid Service AS, og nå Vennesland Service AS.  Han har vokst opp i verkstedet med Oddvar og jobber nå stort sett med undervannsgravemaskiner i tillegg til gårdsdrift.

Kilde: Line Vennesland

Bildet eid av Astrid Hodnemyr. Fotograf Arne i Støa (Arne Andersen). Sølvbryllup til Arnhild (Vennesland) og Kåre Gundersen og gullbryllup til Anne (Moseid) og Andreas Vennesland.

Foran fra venstre: Anne Lill Eikeland F. Gundersen, Eli Land F. Gundersen, Liv Robstad F. Bøhn, Randi Hagen F. Gundersen, Tor Hindrunsen (leietaker hos Mona Bøhn), Karin Reinertsen F. Gundersen

Andre rekke fra venstre: Laila Hagen F. Bøhn, Mona Bøhn F. Vennesla, Andreas Vennesland, Anne Vennesland F. Moseid, Arnhild Gundersen F. Vennesland, Kåre Gundersen, Oddvar Vennesland F. Gundersen, Astrid Hodnemyr F. Eliassen 

Tredje rad fra venstre: Jacob Gundersen, Karoline Gundersen, Laura Drivenes, Inger Moseid f. Ravnås, Gunlaug Justvik f. Vennesland, Jenny Hindrunsen, Inger Bitta Egelandsaa, Anne Lise Langeland f. Viksnes, Åse Sangesland f. Østby, Netta Jacobsen f. Andersen.

Fjerde rad fra venstre: Gudmund Jortveit, Ellen Stokkeland, Gudny Jortveit (lyshåret, og nå må vi peile oss litt inn), Agnes Lunden, Karl Gundersen, Gunvald Harket, Hiram ukjent etternavn, Ommund Moseid (som ser halvt vekk) Alfred Gundersen, Gustav Drivenes, rett under han Knut Kristensen, Anna Rønning (f. Eliassen) og Oscar Jacobsen.

Bakerst rekke fra venstre: Åselle Bårdsen, Anitra Gundersen, Harald Lunden, Gunnar Gundersen (delvis skjult), Olga Harket (delvis skjult), Gunnar Bøhn, Per Hagen, Nils Justvik, Karl Bårdsen og Karl Egelandsaa.