Vannkraft, sager, kverner og stavproduksjon
I sidevassdragene til Otra har det vært stor aktivitet i eldre tider. Blant annet i Langåna i området fra Reiersdal til Otra. Ved Reiersdal stod det en vannsag. Ved Føreland var det både vannsag og kvern. Det kan ses rester etter dette. Øygardssaga lå lenger ned mot Røyknes. Denne ble ombygget til elektrisk kraft. Langåna ble også brukt til tømmerfløting ned til Otra. I Løyningsåna, som treffer Langåna på Samkom, var det vannsag i Ålekjærlia. Blant annet i bekkene fra Bærvann til Skarpengland, fra Stemtjønn til Løyning, fra Snikketjønna til Homme idrettsplass og i bekken ved Holtane kan en se rester etter gamle kverner. I Støssvannsbekken skal det ha stått to sagbruk og en kvern. I bekken fra Lolandsvannet er det tydelige tegn etter sagbruk. Rauåna som renner ut ved Lindekleiv har blant annet vært brukt til sagbruksvirksomhet og slipeverksted. I Eljansåna mellom Hægelandsvannet og Kilefjorden ligger Homme sag. Bygningen står der fortsatt, men preges av forfall. Det mangler en god del kartfesting av gamle sager og kverner. Det er viktig at disse blir kartfestet, slik at det kan tas hensyn til ved inngrep på disse steder (utbygging, tømmerhogst o.l). Stavproduksjon var lenge en viktig næring i de indre Agder-bygdene, med blant annet mye furuskog. Produksjonen kunne utnytte småskogen bedre, og en behøvde ikke et stort teknisk anlegg. Staven ble brukt til tønner, og til kassebord. Små gårdsbruk med litt skog kunne greie seg med jordbruk i sommerhalvåret og skogsdrift med stavproduksjon resten av året. Særlig for bygdene langs Setesdalsbanen var stavindustrien svært viktig, særlig med hensyn til transport av stav. Stav til sildetønner kunne ikke skjæres av tømmer som var fløtet og ligget i vann for lenge. I tiden omkring andre verdenskrig utgjorde produksjonen i kommunene som sognet til Setesdalsbanen med 20 % av landets samlede stavproduksjon. Hver vår hersket det stor aktivitet rundt stavbuene på Setesdalsbanens stasjoner da vinterens produksjon av stavemner skulle lastes på jernbanevogner og sendes til Kristiansand. I perioder var det lange hestekortesjer med ved og tønnestav som skulle til blant annet Røyknes for å transporteres videre med Setesdalsbanen. John Ropstad fra Hægeland stod sentralt i utviklingen av stavindustrien i bygdene langs Otra. I 1908 startet han med landhandel på Kile, like ved Hægeland stasjon, samme år som han begynte med oppkjøp av stav. Han fikk etter hvert tilnavnet «Stavkongen». Han hadde egne stavbuer ved alle Setesdalsbanens stasjoner fra Røyknes til Byglandsfjord. Sentrum for hans virksomhet var ved Kile. Ropstad eide ni av de 14 stavbuene som lå langs det gamle grussporet fra anleggstiden, det såkalte Mandalssporet. Utenfor de rødmalte stavbuene langs Mandalssporet kunne det være lange rekker med sirlig stablet tønnestav. I en rekke år var det ingen andre jernbanestasjoner i landet hvor det ble lastet opp så mye tønnestav som på Hægeland. Tilbakegangen i stavindustrien inntrådte omtrent samtidig med at Setesdalsbanen ble nedlagt (1962). (Kilde: Fra gamp til damp, utgitt av Stiftelsen Setesdalsbanen)
Sagbrukene ved Sagebekken var den eldste industrien i nedre Vennesla. Ei skjøte datert 15. januar 1620 viser at det var det året som var oppstarten for etablering av sagbruksdrift ved Vigelandsfossen.
Vannkraften drev oppgangssagene. I 1792 kom det i gang et jernverk med ovnstøping som spesialitet. Jernverket fikk imidlertid ikke lang levetid, men sagbruksdriften ble stadig utvidet. Ved inngangen til 1900-tallet var nedre Vennesla i ferd med å framstå som en industrikommune.
Hunsfos fabrikker med papir og celluloseproduksjon og Vigeland Brug med aluminiumsproduksjon var store bedrifter i bygda og landsdelen. Etter krigen ble ytterligere to store bedrifter etablert i bygda. Norsk Wallboard hadde trevirke som råstoff i sin plateproduksjon, og Reber heisfabrikk laget heiser. Også i Øvrebø og Hægeland var det, særlig etter krigen, initiativrike folk som satte i gang med ny næringsvirksomhet. Produksjon av stav skapte en tid mange arbeidsplasser. I tillegg ble flere mekaniske verksteder etablert her.
Vennesla sag
Vennesla sag ble bygd under den 1. verdenskrig og var et aksjeselskap. Det var også en kassefabrikk i tilknytning til saga. Virksomheten ble etter noen år solgt til en ved navn Pålsen. Senere overtok et nytt aksjeselskap saga, denne gang med Martin Vennesland som leder. Sagbruksvirksomheten i Støa ble imidlertid ingen god forretning, og i 1932 brant saga opp.
Motiv/Subject: Vennesla sag og høvleri i Støa, ca 1925
Fotograf/Photographer: ukjent
Personer på foto: Første rekke fra venstre: Martin Reiarstøl, Gustav Klepp, Sverre Nystein, Hans Berntsen, Emil Eriksen.
Andre rekke fra venstre: Alf Berntsen, Arne Andersen (Arne i Støa), Ottar BerntsenSted
Plass: Støa, Vennesla, Vest Agder, Norway
Kilde: Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune