Himmelkleiva, Koiemyr, Alteret, Jomfrumyra, Antons myr, Endres myr og Trollkjettmyra

Koiemyr og Himmelkleiva (post 1 i kartbildet under + foto)
Det kan godt tenkes at dette har vært ei slåttemyr. Kjerreveien som ligger vest for myra ved siden av bekken, starter nede ved jernbanen og kalles «Himmelkleiva». Like ved denne gapahuken.

Steinen Alteret (næmest et varp) (post 2 i kartbildet under + foto)
Denne steinen kalles «Alteret». Synnøve Østerhus (Almedal) fortalte at når de skulle forbi her og inn til slåtteløene deres, måtte de alltid legge en stein eller pinne på alteret. Hvis de ikke gjorde det, kunne skumle ting skje med dem. De hadde ei stor slåtte og to høyløer på heia innenfor. Dette er vel en parallell til et varp. Synnøve vokste opp på den innerste gården på Kvernvollen og var søster til Olav Almedal (f. 1913). Synnøve og Olav hadde en bror som døde i forbindelse med at skipet han jobbet på ble torpedert. Hans navn er å se på bautaen. Om det har skjedd noe forferdelig her vites ikke, men det fortelles at ei ung jente ble voldtatt og myrdet ved ei lita myr noen hundre meter lengre nord. Denne myra kalles for «Jomfrumyra». Like ved denne gapahuken.

Antons myr (post 3 i kartbildet under + foto)

På ei eldre stedsnavnliste står også navnet Laugemyr. På vestsiden av myra sto den store Laugemyrløa, og øst for denne lange myra sto den lille Laugemyrløa. Anton Almedal bodde på gården syd for gamleheimen innerst i veien på Kvernvollen. Sønnen Olav overtok gården etter Anton, og det er han som er informant til denne stedsnavnlista. Kan det være en skrivefeil her? Kan det være Langemyr som er navnet? Olav var gift med Arna og de fikk barna Anne Grete, Ragnhild og Sigrun.

Trollkjettmyra (post 4 i kartbildet under + foto)

Denne løa som lå ved Trollkjettmyra hørte til Hans i Klypa. Det rette navnet var Hans Andresen. Han hadde gården der Venneslaheimen ble bygd midt på 1950-tallet. Her bodde han sammen med kona Hanna, som var datter til en de kalte «Store Bård». Hanna fikk difteri og døde forholdsvis tidlig. På loftet på gården bodde to originaler. Den ene het Tjomsås, og den andre kalte de «Plattfot». Plattfot var murer. og hans far var fra Rygene i Øyestad og av taterslekt.

Løa ved Trollkjettmyra var ei vanlig slåtteløe. Høyet ble lagt inn i løa på sommeren, for så å bli kjørt heim til gården på vinteren med hest og slede. Sigurd Hagen i Ludeflaten fortalte at brødrene hans, Erling og Notto Hagen, grøftet og kultiverte denne myra for Hans. Kløver og timotei grodde godt på myra, så det ble mye høy til de to kyrne Hans hadde. Om sommeren var Sigurd på heia og gjette kyrne til Hans. Sammen med Sverre Almedal (bror til Olav på Kvernevollen) reiste de med kyrne forbi gården til nåværende eier Olav Vennesland, forbi tjønna og inn på heia. Enkelte dager var .de helt inn til Stølemyr og Jerusalem med kyrne.

Ragna Jakobsen (Revehola) kom med kyrne til Richard Fossheim på Vardeheia og med kyrne til Tobias Jakobsen i Ludeflaten. Til sammen hadde de 10-12 kyr å gjete. De reiste på heia i åtte-tida om morgenen. Ingen hadde klokke, så de måtte ta i bruk andre hjelpemidler for å finne ut når det passet å returnere heim for kvelden ti kveldsmelking. Da brukte de blåsa på Hunsfos fabrikker. Da den blåste fem, begynte de på heimturen. Familien Almedal hadde ellers et buhus i bunnen av Himmelkleiva, som ofte ble brukt til å melke kyrne i.

Kommunen kjøpte gården til Hans da de skulle bygge ny gamleheim. Det er fortalt at prisen for gården var kr.25000. Trollkjettmyra og skogen omkring ble ved et makeskifte overdratt til Olav Almedal. I dag er det lite igjen av løa.

Endres myr eller Torstensmyr (post 5 i kartbildet under + foto)

Denne myra var fra gammelt av kalt for Endres myr. Den heter egentlig Torstensmyr. Det var Ole Torgimsen som eide denne myra. Han bodde like nord for Venneslaheimen. Myra ble dyrket, og de fikk mye høy som ble studd inn i løene so sto her. De hadde egentlig tre løer på denne slåtta. To løer lå i nordkanten av slåtta og ei lå helt i østenden. Den ene løa var innredet til oppholdsrom. Her kunne de sitte å spise,og det var bygd senger så de kunne overnatte. Gunhilde Holtet som var datter til Ole, var ofte på denne plassen. Her drev hun mye med skogplanting. Hun fortalte at det var hennes bestefar som dyrket opp denne myra. Familien Torgrimsen hadde to kuer. Om sommeren lå de mye her. Da hadde de med kuene. Her beitet de, og her ble de melket.

Ellers var denne slåtta en samlingsplass for mange nede i bygda. Her hadde de det moro. Det ble lekt, og det ble utkjempet mange slåsskamper. Den ene løa ble satt fyr på og brant opp. De to andre løene forsvant etter hvert. Den gamle slåtta er i dag beplantet.

Breimyr
Roald forteller: Jeg har hørt at Graslijordet var nærmest en kolonihage før i tiden. På Breimyr bodde familien Grødum. De drev med griseproduksjon. De kjørte rundt i nærområdet med en to hjuls traktor og hentet skrelling til grisene.

Danseplattingen ved “Lømslandskleive”
Danseplattingen langs Erkleivveien - her møttes ungdommen. Danseplattingen ble anlagt under krigen og ble bygd inne på heia i skjul for tyskerne, som nektet bygdefolk å danse. Det var noen tiltakslystne ungdommer som bygde plattingen og ungdommen kunne skjule seg for tyskerne. Det ble også bygd ei bu og en liten scene. Arnold Andresen (på staven) og en kar som ble kalt Ålefjær, spilte ofte opp til dans. Arnold spilte trekkspill. Det fantes også en danseplatting på Måneglytt og en oppe i Skjerkedalen. Dansen på plattingen ved Lømslandskleive (like ved Rundåslia) holdt på til ut i 1950 årene. Bakken som nå er en del av Erkleivveien ble før i tida kalt “Lømslandskleive”.

Bjønnåsen
1. påskedagsmorgen var Vennesla kristne musikk korps på Bjønnåsen og spilte. Det var da jeg var guttunge.

Torgrimsens myr
Denne myra var fra gammelt av kalt Endres myr. Den heter egentlig Tostensmyr. Det var Ole Torgrimsen som eide denne myra. Han bodde like nord for Venneslaheimen, på Tuden. Myra var dyrket og de fikk mye høy her som ble lagt inn i løene. De hadde egentlig tre løer her. To lå i nordkanten av myra, og ei lå helt i østenden. Den ene løa var innredet til oppholdsrom. Her kunne de sitte og spise, og det var bygd senger så de kunne overnatte. Gunhilde Holtet som var datter til Ole, var ofte på denne plassen. Her drev hun mye med skogplanting. Hun fortalte at det var hennes bestefar som dyrket opp denne myra. Torgrimsen hadde to kuer. Om sommeren lå de mye her med dyrene sine. Her beitet kuene, og her ble de melket. Ellers var denne slåtta samlingsplass for mange fra bygda. Her hadde de det moro. Det ble lekt, og det ble slåst. I dag er det olderbamet til Ole som eier myra. Den ene løa ble satt fyr på og brant opp. De andre lø­ ene er også borte. Den gamle slåtta er i dag tilplantet

Kilde: Roald Omdal

Stedsnavnene i området ved Kvervollen der Almedals gård ligger:

Kvennvollane: Navnet Kvennvollane tilsier at det lå en kvern i tilknytning til plassen. Kverna lå ved Kirkebekken. Denne bekken hadde sitt utspring i Linstøbtjønna som lå ved Festplassen i Vennesla. Der var det også salamandre. Bekken rant ned nord for Vennesla skole (ned Linvollen) og ned langs der veien går. Det var en stor helle over bekken der veien gikk. Bekken svingte nordover forbi Vennesla bedehus på østsiden og rant ned i nordenden av Venneslaheimen. Fjorden var omkring 1,8 meter lavere i eldre tid før oppdemningen ved Hunsfos. Det ble derfor litt fall i bekken, nok til at det til at det ble satt opp kvern. Det er også mulig at det har vært en liten dam for å få samle opp mye vann når kverna skulle brukes. Gamle Kvernvollen lå i området ved Venneslaheimen.

Kommeren: Kommeren kan komme av det gamle navnet på utedo som var Kåmåren. Stedet ligger mellom Vennesla videregående skole og bedehus. Det fortelles at det var en hoppbakke i området, fra Kommeren med underennet ned mot sletta bak Vennesla bedehus.

Klemma: Klemma (Klyba) ligger i området mellom Kalvehagen og Skjærehauane. Hans i Klyba reiste rundt i bygda og bygde opp bakereovner. Hans i Klyba bodde på gården der Vennesla omsorgssenter nå ligger.

Tuden: Huset som i sin tid ble satt opp på Tuden kom opprinnelig fra Øvrebø. Huset tok med seg det gamle navnet Tuden fra Øvrebø. Tuden ligger på høyden like nord for Venneslaheimen. Mer info og gjerne bilder ønskes

Pyntebakken: Pyntebakken ligger like nord for der Vennesla Jernvare sto. Det ligger heller ikke langt fra Vennesla kirke. Det var her bruda pyntet seg før hun skulle vies i kirken. Mer info og gjerne bilder ønskes.

 Brufjell: Brufjell ligger nord for kirka på den lille forhøyninga langs veien rett under toppen på Bastuhaugen.