Ruenes gård, Dalane, Honnemyr, Rønninga og Hammen

"Landgaard i soellie, læt og tung vunden”. Slik ble Ruenes beskrevet i 1723. Br.nr.I, gården til Mary og Martinius ble i 1865 beskevet slik: "Bruket lettdrive, men lider av frost, tørke og oversvømmelse." Gården Rugenes lå på 1500-tallet i Myglestov manntal. Knut Rugenes var eneste bruker på Rugenes fra ca. 1590 og framover noen år. Han leide denne gården av Amund Høyvåg. Gården ble delt i to like deler mellom sønnene Per og Torstein. Det måtte være i 1631 da Torstein fikk den halvdelen som i dag er gården til Martinius. De hadde kvern på gården tidlig som i 1620. Det var lett å få til siden denne store bekken renner like ved gården.

I 1816 fikk brukerne på Rugenes kongebrev om å sette opp sag i "Ruge elven paa Rugenæses grund." Det ble bygd en stem til både sag og kvern. Dette var en viktig stem. I 1836 ble det enighet mellom gårdene på Honnemyr, Steinsland, Smørhol (Dale) og Sirekilen om denne stemmen og fløtinga forbi. Det gjaldt både vedlikehold og betaling.

I 1644 var det 2 husmannsplasser under Rugenes. Den ene var Kollen sør for Honnemyrveien mot Bjortjønn. Den andre var Strengenes ved Grundevannet, i nærheten av Rønninga. Denne plassen ble skilt ut som eget bruk før 1875, og eies i dag av Astrid Jeppestøl. Selve huset på denne plassen var et hus som ble flyttet opp hit fra Verkelia på Vikeland. Senere var det en liten plass i retning Lonefossen som de kalte Kleivane.

Det har ofte vært mange dyr på Rugenes. I 1648 hadde de 15 kuer, 17 sauer 11 geiter og 2 griser. I 1835 var besetningen på 2 hester, 20 kuer og 40 sauer.

Rugenes ble som tidligere nevnt delt i 2 like bruk. Ut mot 1670 ble det ene bruket igjen delt i 2, slik at hele Rugenes var delt i 1/2, 1/3 og 1/6 av hele skylda. Ei stund etter 1670 kom de 2 minste partene under samme bruker igjen. Hagen ble skilt ut i 1840-årene. Enkelte av brukerne på Rugenes var så velstående at de lånte ut penger til andre.

Br.nr.I eies i dag av Mary Ruenes. Hun og mannen Martinius drev med melkeproduksjon. Han skar også en del last på saga si. Denne saga var i si tid ei Br.nr. I eies i dag av Mary Ruenes. Hun og mannen Martinius drev med melkeproduksjon. Han skar også en del last på saga si. Denne saga var i si tid ei vannsag. Gården er på ca 2000 mål.

Br.nr.5 eies i dag av Ole Ruenes. Han er anestesilege. Bestefaren Rolf, drev også med melkedyr. Denne gården er i dag på drøye 800 mål. Den var betydelig større for mange år tilbake, men av visse årsaker måtte deler av eiendommen selges bort. 600 mål ble solgt for 16000kr. Det var omkring 1900, og disse pengene ble brukt til bygging av nytt uthus. Det ble bygd i 1905. Hestehagen overtok lastebileier Olav Ruenes. Det var nok mye seinere.

Like vest for denne gården lå den gamle skytebanen. Standplassen lå like ved dagens Honnemyrvei, et lite stykke innenfor jernbanebrua Her lå de og skaut over steane mot heia i nord. Her stod kun ei skive. Anviseren måtte beskytte seg bak noen steiner. I 1923 ble det stiftet eget skytterlag på Samkom. Ole Fjerinedal var lagets første formann. I 1926 flyttet skyteaktiviteten til Kvernhusdalen, og i 1928 skiftet de navn til Vennesla Skytterlag.

Svanetjønn

Nord for denne tjønna ligger hytta til ungdomsgruppa i Vennesla jeger og fisk. Det er kommunen som eier grunnen hytta står på. Før de gikk i gang med bygginga av hytta, måtte de fjerne ei falleferdig hytte som stod på samme plassen. Det var ei hytte som ble bygd i 1941 av brødrene Haraldstad. Det var brødrene til Kari Eikeland som er gift med Tor Einar (Bitte). Far til disse var Ole Andreas Haraldstad. Han bestyrte Honnemyrheimen fra 1912 til 1945.

Grunnen til at disse 2 ungdommene bygde denne hytta, var at de ville ha en plass på heia å reise til, og så var det fisken i Svanetjønna som fristet. Det var et lite byggverk de satte opp. Størrelsen var 3 x 4m. Om vinteren gikk mange skiturer inn til hytta, og tjønna kunne være fin å skøyte på. Når de skulle opp til Svanetjønna gikk de veien om Hågon. På sommeren ble myra vest for tjønna slått. Høyet ble satt i stakk. Olav Skjervedal som bodde i Bjelkedalen var ofte med på dette arbeidet. De regnet han som en spesialist til å sette stakk. Høyet ble kjørt heim på vinterføre med hest og slede som de lånte på Honnemyrheimen.

Familien Haraldstad bodde på Honnemyr til 1938. Da kjøpte de hus nede i Hagen. I dag er dette huset grønt. Her hadde de ei ku helt til 1957. Tellef Fredriksen overtok så dette huset.

Hytta til ungdomsgruppa

Som tidligere nevnt ble denne hytta bygd på samme plassen som den gamle. Axel Ståhl var mannen som satte i gang dette hytteprosjektet. Han var svært aktiv i jeger og fisk på denne tiden. Geir Vennesland var leder for hyttebygginga. Han hadde med en snekker. Hytta er innredet med stue, kjøkken, et soverom og hems. Den stod ferdig i 1990. Midt på 80-tallet ble det satt ut aure i Svanetjønn. Det var aure som ble fanget i not ved Drivenesøya i Venneslafjorden. En del av fisken ble ganske stor. Gytemulighetene var ikke de beste her ved tjønna, da bekkene ofte tørket ut.

Husmannsplass Ruenes

Denne plassen måtte være liten siden den ikke er omtalt i Vennesla gard og ætt.

Det ser ut som om det har vært en kjeller under bygget. Murene er ca 6m x 4m. Til denne plassen som kalles Kleivane kom Anders Jakobsen og Kona Marte Kjetilsdatter. I 1865 hadde de 3 geiter her.

Marte var født i 1825 og datter til Kjetil på Stavenes- gården. Anders var sønn til Jakob Andersen Kampebakken og kom fra Holtet nord for Vennesla bedehus. Anders var bror til Ola Jakobsen som bodde på plassen Eikelandsdalen. Ola var jo far til Ingeborg ved Tjønna.(Se også post 15.) Marte ble konfirmert i 1839. og det står skrevet om henne at hun hadde "temmelig god kunnskap og flid".

Faren Kjetil var i 1843 mest fallitt. Gjelda var svært stor, så gården ble solgt. Marte og søsknene fikk 9 riksdaler hver. I 1855 kjøpte Anders og Marte denne gården sammen med Ommund Ommundsen Vennesla for 800 spd. I 1857 delte de gården. Det var Anders som drev den. For å løse ut Ommund måtte Anders gi han pant i gården. Det ble vanskelig for Anders å klare forpliktelsene, og tilslutt måtte de flytte fra. Da kom de ned til plassen Kleivane som husmenn og fattiglem. Her døde Marte 22.juni 1867 av nervefeber. 10. november samme år døde Anders svært fattig. Anders ble 41 år og Marte 42. De fikk 5 barn, der 4 levde opp. Dette er tippolderforeldrene til Marit Rønning.

Den eldste dattera til Marte og Anders het Ingeborg. Hun var født i 1854. Ingeborg giftet seg med John Torsen Engeland. De flyttet til Hagen under Heise!. Sammen fikk de 3 barn. Det var Theodor, Marie og Johanne. Theodor giftet seg i 1909 med Rakel fra Honnemyr. Hun var datter til Lars og Åse Honnemyr. Rakel og Theodor ble foreldre til blant annet Reidar og Leif Hagen. Marie ble gift med byggmester Ole Voreland. De bosatte seg etter hvert på Moseidmoen. Den yngste jenta som ble kaldt Johanne, giftet seg med Hilmar Halvorsen. Dette er besteforeldrene til Marit Rønning.

Honnemyr

Midterste bruk - Honnemyr

Gunvald 0. Honnemyr som bodde på den gården Reidar Jortveit i dag eier, ble gift med Marie Hammen som kom fra dette midterste bruket. Marie var søster til Gunhilde som ble gift med Knut Jeppestøl i Vennesla. De var besteforeldre til Banksjef Kjell Rasmussen fra Vardehei. Da Marie fikk barn nr. 4, døde hun i barsel. Barnet var sykt og fikk leve kun et par år. Gunvald giftet seg etter hve1i med Åse på nabogården. Hun var blitt enke og satt igjen alene med 5 barn.

Gunvald flyttet da over til hennes gård. Det er den gården Olav Geir Honnemyr eier. Den andre gården ble solgt. Salve Jortveit kjøpte den. Slik kom Jortveitfamilien til Honnemyr. Gunvald og Maie fikk ei jente sammen som de kalte Anne. Anne ble gift med Sigurd Lunden i Lunden. Dette er besteforeldrene til Sigmund på Vennesla Jernvare. Marie hadde også noen brødre. Den ene het Søren. Dette er oldefar til Svein Urdal og Ove Hammen.

Jenta Anne Sørine bodde også her. En vinternatt skulle hun ut i uthuset på do. Ute var det blank skare. Hun hadde svært lite klær på seg. På vei over tunet mistet hun fotfeste og det bar på fua ned jordene. Det ble en lang sklitur. Hun var så hardt medtatt etter dette, at de måtte bære henne heim i et laken.

Vestre bruk - Honnemyr

Omkring 1940 bodde Hermann Hammen her Han var en dyktig maler. Et av hans oppdrag var å male på slottet i Oslo. Hermann var en spesiell herremann, en skikkelig bygdeoriginal. En gang skulle Hermann giftes bort til ei fantejente. Dette skulle skje på Jeppestøl. Her hadde fantene en stevneplass. De hadde plukket ut ei nydelig fantejente

til Hermann. Disse fantene var lure. De sa at vielsen måtte skje naken. På slutten av vielsesseremonien kålte de fua til Heimann med ei stekepanne. Dette var et tegn på at nå var de gift. Det gikk som det måtte gå. Fantene tok buksa og pengene. Dette ble jo meldt til lensmann Søren Robstad. Under forhøret sier lensmannen til Hermann. "Det fortelles at du var naken under vielsen". "Nei da", svarte Hermann, "jeg hadde på meg sport strømper og sko".

En annen gang skulle Hermann inn å sitte. Da fant de han i hønsehuset på Honnemyr. Her satt han og trente på å sitte på brød og vann. Hermann ble gift med ei sykesøster som het Elise. De fikk ingen barn. Harald Gautestad overtok etter hvert her. I dag eier Helge Jortveit deler av Hammen.

Lonefossen
Ved denne fossen lå Lonestemmen. Den lå noen meter innenfor disse brokarene som ennå er synlige. Det var en viktig stem både for fløting og for sagbruket som lå øst for denne fossen. Mest sannsynlig har dette vært en nålestem, planker som sto loddrett og kunne trekkes opp. Det var også ei kvern her. Den lå på vestsiden av fossen. Stemmen er for lengst borte og bekkeløpet er senket 2 ganger på grunn av jordene på Honnemyr, som kunne bli svært bløte. Siste gangen dette bekkeløpet ble senket, var omkring 1980. Det var verneheimen med arbeidsleder Gunvald Honnemyr i spissen, som sto for dette arbeidet. Han var en dreven anleggsmann og far til Olav Geir, som driver gården hans videre i dag.

Det kunne nok skje en del uhell knyttet til fløting ved slike stemmer. Det er

fortalt at enfløter ble tatt av en stokk og falt over stemmenognedifossen.Det gikk svært dårlig og mannen døde. Olav Steinsland fra Steinsland var en gang nede i bunnen av fossen og holdt på med støting av last. Han sto med det ene beinet i bekken inn til en stor stein. Da hørte han en stemme som ropte. "Kom deg på land!" I det han fikk beinet på fast grunn, smalt en stor tømmerstokk i steinen der han nettopp hadde stått med beinet. Han var helt alene her så han var sikker på at det var Gud som hadde ropt.

Honnemyrvegen

Her ved fossen gikk den gamle veien til Honnemyr. Den ble kaldt Rodeveien. De gamle brokarene ser vi ennå. Det var ei trebro som gikk over bekken. De eldste i dag som vokste opp i denne grenda, husker tre - rester etter broa. Disse restene klatret de på for å komme over bekken.

Den gamle veien gikk like etter jernbanebroa ved Samkom opp i heia sør for nåværende vei. Den krysset så dagens vei ved ''kjørkehaugen", forbi gårdene på Ruenes, bak saga og opp til denne fossen. Den fortsatte over broa og over på sørsiden av nåværende vei, opp forbi det gamle skolehuset som for lengst er borte.

Ny vei til Honnemyr var ferdig i 1904. Bøndene måtte være med på bygging av denne veien. Far til Knut Steinsland måtte arbeide på veien nede ved Ruenes. Det var i området med alle svingene. •

Honnemyr hadde i lang tid ruteforbindelse. Denne ruta.kjørte annen hver dag til Honnemyr. De andre dagene kjørte den til Jeppestøl. En av sjåførene var den kjente drosjemannen Bjarne Nesheim. Odd Bakkan i Nesane har fortalt at han var ofte med Bjarne på disse turene til Honnemyr. Det var svært moro, for her oppe ved gamleheimen var det mange artige karer, noen skikkelige bygdeoriginaler.

Hammen

Hammen ble skilt ut fra Gunsteinbruket (hr.nr. 1) i 1830. Det fantes ikke hus på eiendommen. Gunnar Kjetilson kjøpte dette bruket for 250 spesidaler. I 1834 bygde han hus. Han ble værende på Ham1nen kun en kort periode. Allerede i 1836 solgte han bruket videre til Kjetil Olsen Fieland for bare 100 sp.d. Vi kan vel si han gjorde en dårlig handel.

Søren Tobias Hammen hadde denne gården en stund. Han og kona fikk i 1835 ei jente de kalte Inger Sørensdatter. Hun ble senere kona til Ola Jakobsen som var husmann på plassen Eigelandsdalen. De fikk jenta Ingeborg Johanne i 1856.

Hun ble født i Hammen. Dette er den samme Ingeborg som ble skrevet om i 2010-heftet om Skådane. Hun som var den siste som bodde på plassen Tjønna ved Vennesla skole.

I 1855 hadde de på Hammen 1 hest, 3 kuer og 10 sauer. 10 år senere hadde de 3 kuer, 6 sauer og 3 geiter. I 1859 kjøpte Ola Torbjørnsen en del av Hammen. Disse to brukerne hadde felles bubeite. I 1875 hadde Ola 2 kuer, 2 sauer og 2 geiter. Folket på Hammen hadde bruk for kvern til husbruk siden de dyrket litt byggkorn. Det fikk de lånt på Gunsteinbl1.lket mot å være med på vedlikehold av kvernhuset, renna og stemmen. Ette hvert ble Hammen delt i 3.

Disse 2 gårdene ble etter hvert delt i 2, så i en periode var her 4 jevn store bruk. Slik holdt det seg stort sett på hele 1700-tallet. I 1830 ble et stykke av Gunstein bruget solgt fra, og da fikk vi br.nr.2 Hammen. Resten av Gunstein-bruket ble br.nr.l. Etter at gårdene ble slått sammen til 2 igjen omkring 1716-1717, ble det krangel mellom disse 2 bøndene om bruksretten på Honnernyr. De ble i 1721 enige om å unngå nytt skifte både "udi åger og eng, samt skov, slåtter, item bue-bejde og hæste-bejde i tillkornrnende aar".

Det var også trette med nabogårdene om byttene. I 1754 klagde Honnernyr bøndene til futen over at naboens kreatur og hester korn over byttet. De forlangte fredlysning og fikk det. Dommen ble slik. "Hodnernyr skov og slaatter for alt fremmed brug skal være fredlyst..... , og saafrernt nogen sig hefter med sitt creature eller hester der lader betræde. Da gives gaarden Hodnernyrs oppsiddere rnagt samme creature at indtage og hos sig beholde indtil ejermanden dennern indløser. Nemlig for hvert stort creature 8sk, et ungt creature 4sk, samt hvert faar lsk, og om vedkommende ikke sit creature indern 5 dagers udløb fra indtagelsen udløser, da beholde de creatu,ret som det indtog, som sin ejendorn. Dette var klar tale.

Gjennom Honnernyr renner 2 store bekker som møtes før Lonestemmen. Det er derfor naturlig at kvern og sag ble tidlig tatt i bruk på disse gårdene. Alt før 1623 var det kvern på Honnernyr. I 1723.var det 2 små kverner til husbruk. På Guttorm bruket hadde de kvern fra ca 1700. I 1782 hadde de 2 kverner sammen med naboen på Gunstein bruket. Den ene kverna lå ved Lonefossen som renner ut fra Honnernyr, og den andre lå ved Ho.ndalsbekken som kommer fra Steinsland. I tillegg fikk de bygd ei smie -før 1740.

En viktig gammel vei for trelastdrifta gikk gjennom denne grenda. Det var kjøring og fløting fra "det store vann Ogge", som det står skrevet, og ned til Otra. Bøndene hadde plikt til å holde veien, stemmen og bruene i orden. Der var Lonesternrnen, Twibecksternrnen og Qvarestemmen.

De hadde skole på Honnernyr. Denne lå i nærheten av gården til Stavenes og på sørsiden av veien. Ole Høiåsen som bodde på Høyåsen ved Eikeland, gikk over heia for å komme til denne skolen. Denne skoleveien regnet de var 2,5km lang en veg. Her måtte de gå i all slags vær. Etter hvert som tida gikk ble det flere bruk her. Br.nr.9 Bakken (Fjellestad-gården) ble i 1857 kjøpt av Jens Kristensen for 150spd.

Nesane. Da de byttet husvære, gikk de langs veien med 3-4 kuer og hesten. De slo omkring 10 mål. Høyet ble lagt inn i løa for så å bli kjørt heim om vinteren på sledeføre.

Østre bruket.

Like etter 1900 bodde Ole Eliassen her. Byggmester Erling Eliassen ble født i Hammen i 1905. De flyttet senere ned til Vennesla. Omkring 1920 kom de til gården ved kirka. I 1938 kom Ole Heiseldal til denne gården. Her satte han opp et nytt hus. Det var i 1941. Dette huset var vel nærmest ei hytte å regne med.

Den var på bare 35 kvaderatmeter. Ole bodde mest i Auraveien der terrassehusene i dag står. Ole og kona hadde mange barn, bl.a. John.

Honnemyrheimen

Helt fra 1894 hadde kommunestyret arbeidet med å skaffe en fattiggård i Vennesla. Det skulle være en plass for gamle og fattige som trengte offentlig omsorg. Gården på Verås var nære på å bli kjøpt til dette formålet, men etter mange lange diskusjoner der Endre

Moseid var ivrig motstander av kjøp av Verås, så ble dette prosjektet forlatt. Så ble denne gården på Honnemyr valgt. Denne gården ble bygd ut og tatt i bruk

16. oktober 1905. I 1913 ble navnet endret til Vennesla gamleheim. Da den moderne Venneslaheimen ble tatt i bruk i 1957, ble Honnemyrheimen som gamleheim lagt ned. Det ble da opprettet en verneheim her for alkehol og stoffmisbrukere. Mange bygdeorginaler ble boende her. 20. juni 1966 brant den gamle internatbygningen ned og en ny bygning ble oppført. Denne verneheimen ble i 14 år drevet på kommunal basis, senere i samarbeid med Kristiansand. Engang lensmannsbetjent Rolv Jensen skulle arrestere en av disse beboerne, hoppet denne karen rett inn i gjødselkjelleren. Det var ikke mye stas å ha slik en møkkakar inn i sin egen bil for å bli kjørt til arresten i byen. Mannen ble fanget og godt spylt med hageslangen før transporten til byen kunne begynne. Omkring 1990 ble Honnemyrheimen tatt i bruk som institusjon for ungdom med stoffproblemer. Da endret de navnet på denne heimen til Sørlandskollektivet. Her kom det ungdommer fra hele landet. Dette prosjektet var lite vellykket og ble derfor avviklet i 1995.

Jorda til Honnemyrheimen ble solgt til naboene Olav Geir Honnemyr og Helge Jortveit. Helge overtok driftsbygningen og Olav Geir verkstedet. I dag er det kun Olav Geir som driver med melkeproduksjon. Jortveit har noen sauer.

Vekkelsen på Honnemyr.

Denne vekkelsen startet på Vatnestrøm i 1908. Predikanten var Severin Tobiassen. Etter en tid, flyttet vekkelsen seg nedover Skjerkedalen til skolehuset på Omdal. Mange mennesker ble omvendt. Sener fortsatte møtene på skolehuset på Honnemyr. Anders Sørensen Honnemyr og Anders Honnemyr var viktige støttespillere da vekkelsen kom til denne grenda. Gunvald Hagen (far til lærer Olav Hagen) og Gunvald 0. Honnemyr (oldefar til Olav Geir) var også kristne.

Saga på Honnemyr

I dag ser vi rester etter fundamentene til saga som stod her. Det var ei felles sag for bøndene i nærheten. Selve saga stod på grunnen til Stavenes gården og var ei vannsag.

Renna som førte vannet ned til kvernhjulet er fortsatt godt synlig. Inntaket til renna er ca 10 meter nord for brua som gikk over fossen. På grunn av senking av bekkeløpet er inntaket til denne renna 2 meter over dagens vann nivå. Renna er gravd ut som ei grøft i naturen. På vestsiden av denne fossen var det i si tid ei kvern. Like i nærheten av saga hadde de bygd en fin hoppbakke med et naturlig unnarenn. Om vinteren var det stor aktivitet i denne bakken.

Denne fossen var lett å bruke som kraft til ei kvern. Det ble også gjort. De bygde ei renne som ledet vannet ned til kvernkallen som var plassert i et kvernhus ved jordekanten på østsiden av fossen.

Løa til Salve
Dette er rester etter løa til Salve Jortveit. Salve var gift med Severine som korn fra plassen Jerusalem. De korn til Honnernyr i 1917. Etter Salve overtok sønnen Ame denne gården. I dag eies den av Reidar Jortveit. Han er barnebarn til Salve og Severine. De brukte gården på Honnernyr som sommerbolig. Om vinteren bodde de i

Tvibekkstemmen
"Ein viktig veg for trelastdrifta gjekk framom Honnemyr, køyring og flating frå det store vand Ogge og til Rug-åna" står det skrevet i boka Vennesla gard og ætt. Alt før 1700 hadde Gunstein Honnemyr på Vennesla sida og Telleiv Vatnestrøm fra Ogge sida plikt til å holde veiene, bruene og stemmene i orden. Det ble også inngått en avtale om betaling for lasta som gikk gjennom Honnemyr, og om tidspunkt for fløting. Det skulle ikke stemmes fra 8 dager før St. Hans og til 8 dager etter Olsok uten godkjenning av Honnemyr bøndene.

Lasta ble rodd inn Sirekilen, eller kjørt inn på isen med hest. Videre ble lasta fraktet opp til Kleppevannet ved hjelp av hesten. Herfra ble lastestokkene fløtet videre til Kvaretjønna, Honnemyr, Ruenes og ned til Ekornfossen ved Grovane stasjon. Da var lasta i Otra. Det må ha vært stem i utløpet av Kleppevannet, for det står skrevet at "når de slipper og slår opp Kleppevannet". Det var videre stem i enden av Kvaretjønna, denne stemmen her og den like i nærheten. Videre var det stem ved Lonefossen.

Det ble også fløtet tømmer fra Steinsland. Her er det fortsatt flere stemmer, blant annet Veråsstemmen og Revestemmen. Det kan nok hende at hesten måtte hjelpe til på plasser der det var lite vannføring. Knut Steinsland fortalt om ei drift han var med på å fløte ned fra Steinsland. Alt gikk greit til de kom ned til Slottshølen mellom Samkom og Grovane. Der ble det ei skikkelig stor vase og bråstopp.

Tømmerstokker på 8- 9 meter stod i alle retninger, og det var ingen bevegelse i drifta. Da ble dynamitten redningen. Ei god ladning fikk igjen fart på lasta og alt kom seg greit ut i Otra. I forbindelse med bygging av kvern og sag på Ruenes ble det i 1836 enighet med gårdene på Honnemyr, Steinsland, Smørhol (Dale) og Sirekilen om fløting forbi en stem her. Det gjaldt både vedlikehold og betaling.

Fløting seint på våren kunne være vanskelig. Slapp de vannet på denne tida, ble det bløtt og vanskelig på Honnemyr jordene. En gang var det helt på hekta at de fikk ut lasta fra Steinsland. Etter lange diskusjoner med bøndene på Honnemyr, fikk de lasta ned til Otra. Det var bøndenes ansvar å få lasta ned forbi Ekornfossen. Der overtok elvefløterne. De s01ierte lasta og fikk den vider til riktig adresse. I dag er det lite igjen av denne Tvibekk-stemmen. Den ble sprengt i stykker da myra innenfor skulle plantes.

Hytte bygd av barn

Dette er rester etter ei hytte noen gutter bygde omkring 1960. Byggherrene var Øyvind Verås fra Grovane, John Jeppestøl fra Jeppestøl, Oddmund Ruenes fra Ruenes og Finn Ole Honnemyr fra Samkom. Alt av materialer ble båren inn. Det var treverk fra Omdal sag og Huntonittplater fra Wallboarden. Far til Øyvind var formann på tømmertomta på Wallboarden. Der fikk han tak i noen aluminiumsplater som guttene brukte til taktekking. Denne guttegjengen hadde nok store planer for hytta si i Honnemyrskogen. Mange overnattinger skulle de ha, men det ble med en gang. Etter hvert overtok Torjus på Stavenesgården hytta.

Dalane og dikteren Jørgen Hagen

Dikteren Jørgen i Hagen var mye i Dalane og lekte med Ole. De var gode kamerater som trivdes godt sammen. De var søskenbarn. Jørgen skrev i ettertid dette diktet om denne plassen

Husmannsplassen Strengenes

Plass under br.nr. 1 i Rugenes. Det var husmann her i dei fyrste 10-åra av 1700-talet, han hadde livfeste på garden for seg og kona for ei årleg leiga av 11/4 dfr. Men "siden skall det falde til gaarden igjen ligesom tilsom, uden wederlag". Det kom folk der att i 1860-åra, då fødde dei 1 ku, 3 sauer og 2 geiter, sette 2 t poteter og sådde½ t bygg. Eige bruk i 1880-åra, 8sk.

Bjørn Sørenson var fyrste husmannen. Han fekk festebrev 1721, var gift då og hadde bom. Han budde der i 1723, men sidan høyrer eg ikkje meir til han. Der var i ane høve ikkje folk etter 1740. Jon Olson budde der i 1865. Han var fødd i 1826 i Evje prestegjeld, og var gift med Ingeborg Tor bjørnsdotter f. 1828.

Born som var heime då: Gunhild f. 1840 i Øvrebø prestegjeld, Tønnes Andreas f. 1852, Olaf. 1862. Jon kjøpte plassen og blei sjølveigar før 1889. Kilde: Vennesla Gard og Ætt.

Navnet Strengenes Kommer mest sannsynlig av deildestreng-"deiestreng", som var betegnelsen på byttet mellom to eiendommer. Strengenes lå ved byttet mellom Eikeland og Ruenes. Ole G. Høiåsen ble født på Strengenes 02.08.1890. Han var nr. 5 i en søskenflokk på 7. Foreldrene het Jens og Tiriathilde. Kort tid etter at Ole kom til verden, flyttet de inn i nytt hus på plassen Høyåsen noen hundre meter nærmere Eikeland. Ole og Mathilde fikk disse 4 barna: Anne Gurine, Andreas (søppelkjører), Jens (murmester) og Magne.

Den hytta som står på Strengenes i dag er opprinnefig huset på plassen Verkelia ved Harket på Vike land. I dag står det gamle apoteket på denne plassen. Hytta ble flyttet opp etter 1918. Det er Astrid Jeppestøl som er eier av Strengenes nå. Det er et eget bruk på ca. 80 mål.

Mange ungdommer har opp i gjennom tidene vært på denne hytta, spesielt i 50 -og 60 årene

Helleren ved Grunnevannet

En heller er et overheng under en bergvegg, eller en liten hule hvor åpningen er større enn, eller om trent lik dybden og hvor dagslyset normalt vil trenge helt inn til bunnen. l motsatt fall vil den kalles en hule eller en grotte. Hellere er normalt dannet gjennom frostforvitring der grunnvannet pipler ut langs svakhets soner i berget eller ved brenningers arbeid. Hellere har i stor grad vært brukt som boplasser og som overnattingssted under fangst og fiske.

I1634 ble det bestemt at byttet mellom Ruenes og Eikeland skulle være ved denne helleren. På kollen bak helleren skal det finnes en byttestein.

Rauballerkollen

På heia opp fra Granheim hadde guttene bygd en hoppbakke med det spesielle navnet Rauballerkolen. Ut fra navnet tyder det vel på at mange hopp endte på fua Denne hoppbakken ble stelt i stand for 60- 70 år siden. På 1950- tallet kunne det være opp til 30 gutter og menn i bakken. Underrennet var stupbratt. Dette var kanskje årsaken til mye knall og fall. Det fortelles at en av Vorelandsguttene fra Bjønndalen i Skjerkedalen brakk beinet i denne bakken. Hopplengdene kunne være ned mot 30 meter.

Igletjønn ved Hommefjell og Rønninga

lgletjønn er vannkilden til gården Rønningen som ligger like i nærheten. Dette er en av de eldste går dene i Vennesla kommune. Den har historie tilbake til ·j 623. Gården ligger fint til i naturskjønne omgivelser. Hagen på gården har alltid vært nydelig med mange fine blomster. Hit kom Martin Heia Olsen i 1912 og tok etternavnet Rønninga. Han var født i 1874. Far til Martin, Ole Olsen, bodde på plassen Røkkestøl innover Erkleivveien. Han flyttet etter hvert til Heia, et lite småbruk nord for Vennesla Bedehus. Her vokste Martin opp. Ma1iin giftet seg i i 899 med Marie Klepp fra Iveland. Paret fikk 7 barn, hvorav 6 vokste opp. Det var Anna, Olaf, Hans, Einar. Thoralf og Ivar.

Ma11in var en stor idrettsmann på begynnelsen av 1900 tallet. Han drev både med langrenn og kom binert. I l0pet av de forste arene de bodde på gården, brøt han opp og dyrket ca. 40 mål. I dag har gården 60 mål dyrket mark. For denne innsatsen fikk han i 1934 Vest-Agder landbruksselskapets sølvmedalje og diplom for nydyrking. Honnemyr, Stadivold, Lilleægra. og Veråsmyra er navn på noen av jordene rundt gården

I 4 934 overtok den yngste sønnen, Ivar som var født i 1913, gården. Vanlig gårdsdrift med kuer og

hest var leveveien i mange år, i tillegg til gårds-saga som han flittig brukte. Lasta hentet han i egen skog. Ivar ble gift med Ruth fra Hommeren. De fikk 4 barn. I dag er det yngste sønn, Trygve som har Rønninga. Kuene er borte, men skogen blir skjøttet godt.

Gravrøyser mellom Ruenes og Honnemyr, like nord for Bjortjønn

Dette er muligens en gravrøys fra folkevandringstiden i den yngre jernalder. 50 meter øst for denne gravrøysa ligger en steinhaug som kan være en rydningsrøys. Det er rimelig å tro at de første menneskene slo seg ned langs elva fra Kvarstein til Venneslafjorden. Gravfunn fra folkevandringstiden er gjort på Ravnås. Denne graven ble i 1973 flyttet opptil Vennesla kirke. Menneskene på denne tiden slo seg ned andre plasser også. To graver, som kan være likegamle, er funnet på Vareland, og mellom Eikeland og Verås er det steinrøyser og gjerder som tyder på at det har vært ryddet og dyrket en gang for lenge siden, kanskje i folkevandringstiden. Kilde: Glimt fra det gamle Vennesla av Jørgen Aas.

Jernalderen er den perioden i oldtiden da man tok i bruk jern i våpen og redskaper, og som avløste bronsealderen. Den startet i Vest-Asia omkring 1500 f.kr. Den romerske jernalderen strekker seg fra O - 400 e.kr. Fra denne perioden er det gjort rike funn i Norden. Yngre jernalder omfatter folkevandringstiden 400 - 600, merovingertiden 600 - 800 og vikingtiden 800 - 1050. I den siste delen av yngre jernalder, har det vært utstrakt jernutvinning og bruk av jernredskaper i Norge. Dette la grunnlag for vikingtidens ekspansjon.

En gravhaug er en haug av jord, sand, grus og eventuelt varierende mengde stein bygd over et gravsted. Den kan ria indre konstruksjoner som gravkammer av stein og ytre byggverk som kantkjede. Noen ganger har det stått reiste steiner oppå eller langs kanten av haugen, men disse har vanligvis kantet i årenes løp.

Haugenes størrelse varierer fra opptil 95 meter i diameter og høyde på 15 m, og ned til 1 - 2 m i diameter med en høyde på 0,2 m. Haugene kan ha ulik form. Sirkelrunde og ovale hauger er det vanligste.

Ofte finnes hauger og gravfelt langs åsrygger og pa moreneavsetninger, gjerne relatert til gamle ferdselveier. I dag er mange gravhauger gjengrodde og lite synlige i terrenget. Ofte vil det være en forsenk ning midt i haugen. Dette er ofte spor etter gravplyndring.

Stemmen i Bjortjønn

Stemmen i Bjortjønn er en helt typisk fløtestem fra denne tiden. Den er bygd opp av steiner og fint forseggjort. I midten er det et hull som ble tettet til med planker. Disse ble trekt opp når lasta skulle fløtes fra kjønna og ned bekken. For å gjøre bekkeløpet lettere for fløting ble det foretatt en del sprengninger.

Fisketjønnsløa

Denne løa som ligger idyllisk til ved Fisketjønn, har også mange innskrifter, noen svært gamle. Ta med lommelykt og finn noen innskrifter selv. Alle tre løene her i Ruenes skogen er tradisjonelle heiløer. Høyet ble kastet inn i mønet bak og tatt ut gjennom døra.

Myrene ble slått, høyet tørket og lagt i løa. Ut på vinteren eller vå ren når det minket på høyet i løa på gården, ble høyet i løene hentet med hest og slede. Denne hei eslåtten var viktig for bøndene. Den var tidkrevende. Det kunne gjerne gå med 5 uker til denne slåtten på heia.

Mellan-løa eller Rønningsløa

En av tre løer (utløer) i Ruenes skog. Før var det hele sju løer i dette området. De stod innover myrene. Det at disse står den dag i dag er på grunn av taket som er lagt på. Denne løa heter Mellan-løa eller Rønningsløa. Det ble lagt tak på denne løa rett etter krigen. Det sies at denne er den eldste løa. Inni løa finner vi mange innskifter, risset med kniv eller skrevet med blyant eller noe annet. Den eldste innskriften som er funnet er fra 1838. Marit Rønning har søymfart veggene med lommelykt og skrevet ned noen innskrifter. De fleste er initialer med årstall fra 1850-årene og oppover.

0. H. S. S. 1890. Olaus Hansen Stølen 1890.

0. M. 0. S. V. 1885

K. A. K. S. V. 1858

G. G. S. R. 1855

H. A. R. Hans Andreas Rønning (kjøpmannen i Ludefiaten)

I gaarvar jeg 18 aar. 23. juli 1898. Gunhilde MarieAndreasdatter Hammen. Gunhilde var mor til Erling Eliassen (som var født 1905) og eldst av Gunhildes tre barn Anne, Anna og Erling. Gunhilde var gift med Ole Eliassen. Men siden Gunhilde døde tidlig giftet Ole seg på ny med Johanne Vennesland som eide gården rett på andre siden av Vennesla kirke. Gunhilde er derfor oldemor til Astrid (Hodnemyr), Finn Ole og Øystein Eliassen og tippoldemor til turstigruppas Helga Hodnemyr.

Bestefar ti! Trygve Rønning, Martin slo høy her i 1920-årene. Myrene ble grøftet og plantet til rundt 1960. Finn Ole Honnemyr har fortalt at han var med onkelen sin Martinius Ruenes og grøftet her med grøf tedynamitt. Like sørfor denne løa lå underrennet til Rønningbakken..

Eldhusløa

Denne løa fikk nytt tak rundt 1980. Siden denne løa kalles Eldhusløa. kan det muligens ha ligget et eldhus i nærheten. Ruenesbøndene sluttet med heieslåtten rundt 1953. Den siste som slo rundt denne løa, var Ivar i Rønninga Myra her ved løa ble grøftet og plantet ca. 1964.

Denne løa har også mange gamle innskrifter.

S. T. A S. H. Søren Tobias Andreassen Hammen.
Følgende slaattefo!k er forsamlede i Badhusløa den 20. juli 1905.
G. Ruenes, Tobias Kittelsen og Anna Ruenes.
Karen Ruenes: Nu har vi just spist frokost. Fredag den 20. juli 1906. Regner svert. Begyndte slaatten den 4. august 1907. Tobias Skjervedal, G. Ruenes, Marie Hammen.
Den 2517 i 912 er følgende slaattefolk i Eldhusløa. Meg, Gustav Bpkken og Amalie Hansen.
Tobias Skjervedal og Olav Hammen er sjuge, og Gunvald er til byen med studen. Gunhilde Hami;nen 1899 den 25. juli.
27/7 - 99 G.K. Hagen
Torvald Olsen Vennesla den 1. juni 1892.

Kilde: Marit Rønning.

For øvrig er kilde: Roald Omdal