Livet på Ruenes

"Landgaard i soellie, læt og tung vunden”. Slik ble Ruenes beskrevet i 1723. Br.nr.1, gården til Mary og Martinius, ble i 1865 beskevet slik: "Bruket er lettdrive, men lider av frost, tørke og oversvømmelse." Gården Rugenes lå på 1500-tallet i Mygleskov manntal. Knut Rugenes var eneste bruker på Rugenes fra ca. 1590 og framover noen år. Han leide denne gården av Amund Høyvåg. Gården ble delt i to like deler mellom sønnene Per og Torstein. Det måtte være i 1631 da Torstein fikk den halvdelen som var gården til Martinius. De hadde kvern på gården tidlig som i 1620. Det var lett å få til siden denne store bekken renner like ved gården.

I 1816 fikk brukerne på Rugenes kongebrev om å sette opp sag i "Ruge elven paa Rugenæses grund." Det ble bygd en stem til både sag og kvern. Dette var en viktig stem. I 1836 ble det enighet mellom gårdene på Honnemyr, Steinsland, Smørhol (Dale) og Sirekilen om denne stemmen og fløtinga forbi. Det gjaldt både vedlikehold og betaling.

I 1644 var det to husmannsplasser under Rugenes. Den ene var Kollen sør for Honnemyrveien mot Bjortjønn. Den andre var Strengenes ved Grunnevannet, i nærheten av Rønninga. Denne plassen ble skilt ut som eget bruk før 1875, og eies i dag av Astrid Jeppestøl. Selve huset på denne plassen var et hus som ble flyttet opp hit fra Verkelia på Vikeland. Senere var det en liten plass i retning Lonefossen som de kalte Kleivane.

Det har ofte vært mange dyr på Rugenes. I 1648 hadde de 15 kuer, 17 sauer 11 geiter og 2 griser. I 1835 var besetningen på 2 hester, 20 kuer og 40 sauer.

Rugenes ble som tidligere nevnt delt i to like bruk. Ut mot 1670 ble det ene bruket igjen delt i 2, slik at hele Rugenes var delt i 1/2, 1/3 og 1/6 av hele skylda. Ei stund etter 1670 kom de to minste partene under samme bruker igjen. Hagen ble skilt ut i 1840-årene. Enkelte av brukerne på Rugenes var så velstående at de lånte ut penger til andre.

Br.nr. 1 var eid av Mary Ruenes. Hun og mannen Martinius drev med melkeproduksjon. Han skar også en del last på saga si, i sin tid ei vannsag. Gården er på ca 2000 mål.

Br.nr.5 eies i dag av Ole Ruenes. Han er anestesilege. Bestefaren Rolf, drev også med melkedyr. Denne gården er i dag på drøye 800 mål. Den var betydelig større for mange år tilbake, men av ulike årsaker ble deler av eiendommen solgt og 600 mål ble solgt for 16 000kr. Det var omkring 1900, og disse pengene ble brukt til bygging av nytt uthus som ble bygd i 1905. Hestehagen overtok lastebileier Olav Ruenes. Det var nok mye seinere.

Like vest for denne gården lå den gamle skytebanen. Standplassen lå like ved dagens Honnemyrvei, et lite stykke innenfor jernbanebrua. Her lå de og skaut over steane mot heia i nord. Her stod kun ei skive. Anviseren måtte beskytte seg bak noen steiner. I 1923 ble det stiftet eget skytterlag på Samkom. Ole Fjermedal var lagets første formann. I 1926 flyttet skyteaktiviteten til Kvernhusdalen, og i 1928 skiftet de navn til Vennesla Skytterlag.

Husmannsplass Ruenes

Denne plassen måtte være liten siden den ikke er omtalt i Vennesla gard og ætt.   Det ser ut som om det har vært en kjeller under bygget. Murene er ca. 6m x 4m. Til denne plassen som kalles Kleivane kom Anders Jakobsen og Kona Marte Kjetilsdatter. I 1865 hadde de 3 geiter her.

Marte var født i 1825 og datter til Kjetil på Stavenes- gården. Anders var sønn til Jakob Andersen Kampebakken og kom fra Holtet nord for Vennesla bedehus. Anders var bror til Ola Jakobsen som bodde på plassen Eikelandsdalen. Ola var jo far til Ingeborg ved Tjønna.(Se også post 15.) Marte ble konfirmert i 1839. og det står skrevet om henne at hun hadde "temmelig god kunnskap og flid".

Faren Kjetil var i 1843 mest fallitt. Gjelda var svært stor, så gården ble solgt. Marte og søsknene fikk 9 riksdaler hver. I 1855 kjøpte Anders og Marte denne gården sammen med Ommund Ommundsen Vennesla for 800 spd. I 1857 delte de gården. Det var Anders som drev den. For å løse ut Ommund måtte Anders gi han pant i gården. Det ble vanskelig for Anders å klare forpliktelsene, og tilslutt måtte de flytte fra. Da kom de ned til plassen Kleivane som husmenn og fattiglem. Her døde Marte 22.juni 1867 av nervefeber. 10. november samme år døde Anders svært fattig. Anders ble 41 år og Marte 42. De fikk 5 barn, der 4 levde opp. Dette er tippolderforeldrene til Marit Rønning.

Den eldste dattera til Marte og Anders het Ingeborg. Hun var født i 1854. Ingeborg giftet seg med John Torsen Engeland. De flyttet til Hagen under Heise!. Sammen fikk de 3 barn. Det var Theodor, Marie og Johanne. Theodor giftet seg i 1909 med Rakel fra Honnemyr. Hun var datter til Lars og Åse Honnemyr. Rakel og Theodor ble foreldre til blant annet Reidar og Leif Hagen. Marie ble gift med byggmester Ole Voreland. De bosatte seg etter hvert på Moseidmoen. Den yngste jenta som ble kaldt Johanne, giftet seg med Hilmar Halvorsen. Dette er besteforeldrene til Marit Rønning.

Kilde: Roald Omdal

Kilde: Roald Omdal