Røyråsen husmannsplass og Røyråsløa
Husmannsplass fra ca. 1720, og da kalt "Et lidet ryddet plads her i Drivenes mark". Rydningsmannen var Torjus Kristenson. Han drakk mye. Torjus var sagmester på Drivenes sag, og det var nok derfor han fikk rydde seg en plass. Torjus ble i 1730 "angived af sognepræsten magister Basballe for fylderier og sschikkelighed adschillige gange om sabathen". For dette møtte han på Odde sommerting. Der slapp han "som een arm mand", med å betale 32 skilling til futen. Men "advahres herefter at komme ædrue og schikkelig till kirken, og gudstjenesten ikke at forsømme under willkorligere straff'. I 1744 hadde de 5 naut, 5 sauer og 5 geiter. Da var Torgjus Nilsson husmann på Røyråsen. Han var også sagmester. ( Kilde: Vennesla gard og ætt)
Det er mange etterkommere etter folk på Røyråsen. Oldefar på morsiden til Vigsnesguttene (En dre, Arne, Georg og Bjørn) bodde der og var sagmester på Drivenes. Han hette Ole Thomassen og var gift med Tone Endresen. De flyttet fra Røyråsen til Bomtreåsen (ved Grovane). Da han ble sagmester på Hunsfoss flyttet de til Heisldal. De hadde 7 barn: 6 sønner og 1 datter - bl.a. Endre som tok navnet Nordal, Tobias som tok navnet Strandberg og Jakob som tok navnet Heiseldal. (Fortalt av Trygve Jortveit)
Røyråsløa er nå blitt en ruin, men hørte til gården på Drivenes. Under andre verdenskrig fikk Martin Askedal, som bodde i Askedalen, lov av eieren Nils Ropstad å slå ved Røyråsløa. Han trengte ikke å betale noe for slåtten, men bruk av løa kostet 10 kr. Martin var industriarbeider. Heime i uthuset hadde de ei ku. Far til Martin het Knut. Han kom fra husmannsplassen Jerusalem. Martin var gift med Torborg fra Lundevold. De fikk 4 barn. Martin fortalte at han reiste opp til denne myra tidlig om morgenen. Han kunne ofte være på plass i fem-tida om morgenen. Torborg kom etter litt senere. Hun måtte først melke kua og stelle ungene. 11943 hadde de med barna opp til slåtta. De tok også med seg kua og ei kvige. Da ble det overnatting i løa mens slåtten sto på. På baksida av løa var det et lite fjell. Fra dette gikk det ei bro over til gluggen der høyet ble kastet inn i løa. Under denne broa var det rigget til en grei plass til dyrene. I heia rundt løa plukket de blåbær, og om kvelden var de nede i Drivenesvannet og badet. Om vinteren ble høyet fraktet heim med hest. En del høy ble også studd i sekker og fraktet til Askedalen på sykkel. Mens de var her på heia gikk sønnen Knut for presten Han heiv seg på sykkelen med «Luthers lille» og «Landstads reviderte» i rompetaska. I kirka satt presten Ånen Tønnessen og ventet på konfirmantene. Sykkelturen gikk ut Moseidmoen, gjennom Hunsfoss og opp til kirka. (Fortalt av Trygve Jortveit til Roald Omdal)
Heime i uthuset hadde han ei ku. Far til Martin, Knut, kom fra husmannsplassen Jerusalem. Martin var gift med Torborg fra Lundevold. De fikk 4 barn. Martin fortalte at han reiste opp til Røyråsmyra tidlig om morgenen for å slå. Han kunne ofte være der oppe i fem- tida om morgenen. Torborg kom etter i halv- sjua tida. Hun måtte først melke kua og stelle barna. I 1943 hadde de med barna opp. De tok også med seg kua og ei kvige. Nå overnattet de i løa mens slåtten stod på. Det var greit å ha dyra med opp til myra. På baksiden av løa var der et lite fjell. Fra det gikk det ei lita bro over til gluggen der høyet ble kastet inn i løa. Under denne broa var det rigget til en grei plass til dyrene. I heia rundt løa kunne de plukke blåbær, og om kveldene kunne de ta seg en tur ned til Drivenesvannet og bade. Høyet ble tørket og lagt i løa. Om vinteren kjørte Markus Lundevold det heim med hest. Noe høy ble også stappet i sekker og fraktet til Askedalen på sykkel. Mens de var her på heia gikk sønnen Knut for presten. Han heiv seg på sykkelen med "Luthers tille' og "Landstads reviderte" i rompetaska. I kirken satt Anen Tønnesen og ventet på komfirrnantene. Sykkelturen gikk ut Moseidmonen, gjennom Hunsfoss og opp til kirka. Før han reiste nedover hadde moren hørt Knut i leksa. I dag er det bare noen få morkne stokker igjen av løa.
{ Hentet fra skriv av Trygve Jortveit)
Æ rosle i Sommårnatta
Langt inne mæ Røyråsmyr.
Då ser æ et rådyr he lagt sæ
I råmegrase maod syd,
RØYRÅSEN HUSMANNSPLASS
I nærheten av denne myra er det et 300 meter langt steingjerde. På toppen sør øst for denne myra ligger husmannsplassen Røyråsen. De som bodde her var ofte sagbruksarbeider som arbeidet på Drivenes sag. De har nok hatt mange slåtter på Røyråsmyra. Mange venndøler har aner fra Røyråsen.
Disse steingjerdene er 300m. lange. Det forteller oss om et forferdelig slit som ligger bak dette arbeidet. Husmannen målte ha dyrkingsjord så det var bare å sette i gang med nyrydding.
Røyråsløa
Denne løa hører til gården på Drivenes. Under krigen var det Nils Ropstad som hadde Drivenesgården. Det var vanlig før at de slo gras på heia og la det i ei løe. Under den andre verdenskrig fikk Martin Askedal, som bodde i Askedalen, lov av Nils til å slå Røyråsmyra. De trengte il,ke å betale noe for slåtten, men bruk av løa kostet 1O kr. Martin var industriarbeider.
