Rødbyen, Vigeland hovedgård, direktørboligen og Kvarstein skole

Områdene nedenfor viser større sammenhengende kulturmiljøer med lang tidsdybde som er tatt inn i kommuneplankartet. Det er områder med høy andel av fornminner (automatisk fredede kulturminner) og såkalt nyere kulturminner av varierende verneverdi.

1. Rødbyen. Gjelder det samme området som i reguleringsplan er vist som «bevaring». Se her

2. Vigeland direktørbolig. Gjelder det samme området som i reguleringsplan er vist som «bevaring».

3. Vigeland hovedgård. Gjelder det samme området som i reguleringsplan er vist som «bevaring».

Kilde: Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune

Rødbyen

Rødbyen er Venneslas eneste gjenværende samla miljø med arbeiderboliger. Boligområdet på Vikeland ble påbegynt i 1907. I dag er de ti gjenværende boligene eid av private, og vi regner Rødbyen som et viktig kulturminne. Opprinnelig ble boligene eid av Vigeland Brug og kriteriet for å bo der var at "familiens overhode" måtte ha jobb på bruket.

Kilde: Vennesla kommune

Rødbyen er boligområdet som ligger på Vigeland like øst for Vennesla jernbanestasjon. Da husene ble bygd for ca. 100 år sidene, ble de kalt ”Rødbrakkane”, men senere er navnet endret til Rødbyen. Med ett unntak er husene like, alle er rødmalte og har sin spesielle stil. En viktig betingelse for å kunne bo i Rødbyen var at ”familiens overhode” arbeidet på Vigeland Bruk. Historien om Rødbyen går tilbake til 1896. Da kjøpte engelskmannen J.C. Hawkshaw Vigeland Hovedgård sammen med sagbrukene, lakserettighetene og jord- og skogeiendommene som hørte til gården. Sagbrukene ved Vigelandsfossen var gamle og utgått på dato, så disse ble revet. I stedet bygde Hawkshaw den første aluminiumsfabrikken i Norge. Byggearbeidene startet i 1907, og samtidig begynte arbeidet med arbeiderboligene i Rødbyen. Det første huset som ble bygd ble brukt til bolig for tømmermennene. Dette huset skiller seg litt ut fra de øvrige 10 husene - som er helt like. For noen år siden brant ett av husene, så nå er det bare 9 like hus igjen. Husene var etter den tids krav svært konfortable og ettertraktet å bo i for arbeidsfolk. Det var venteliste for å få leie husvære her. I dag er husene i Rødbyen eid av private som bor her. Kilde: Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune

I dette miljøet bodde arbeiderne på Vigeland Brug. Husene ble bygget før 1910, så de er over 100 år gamle, men fortsatt blir de benyttet som bolighus. Kilde Vennesla historielag. Rødbyen på Vikeland. Arbeiderboliger for Vigeland Brug. Bildet er tatt i begynnelsen av 1900-tallet, muligens så sent som i 1910. De røde boligene ble bygget før den tid, mens de hvite på den andre sida av riksveien, ennå ikke er påbegynt.Motiv/Subject: Rødbyen: arbeiderboliger på VigelandFotograf/Photographer: ukjentSted/Place: Vennesla, Vest Agder, NorwayFoto tatt/Date taken: begynnelsen av 1900Ref: VBIB-1545

Kilde: Digitalt arkiv

Her ser vi Vikeland med alle brakkene og Bakhei i bakgrunnen. Rødbyen kom 1908-10, Hvitbrakkene 1914–20. Midt på bildet husmannsplassen Midlødi hvor der var melkeutsalg i 50-årene. Plassen til høyre er Svanste hvor der har vært posthus, kafé, kiosk, fysikalsk institutt, systue, fem kolonialer, blomster, bokhandel, malerutstyr, barneutstyr, video, dyre- og fuglebutikk, bilutstyr. Fotoet er fra 1925–26. Kilde: Vennesla historielag

Vigeland hovedgård

Film ov Vigeland hovedgård (kilde Vennesla historielag) https://www.venneslahistorielag.org/filmer/84. Gå tur her.

Hovedhuset på Vigeland hovedgård ble fredet i 1941, og er en av svært få bygninger i Vennesla som er fredet. Vigeland Hovedgård er en av de eldste gårdene i Vennesla. Det var særlig to forhold som gjorde Vigeland attraktiv. Det var Vigelandsfossen med sin vannkraft og laksen i elva. På slutten av det 16. århundret ble den første saga bygd. Noen år senere var det ni sager ved Vigelandsfossen. I mer enn fire hundre år var sagene i drift. Tømmer helt oppe fra Setesdal, mer enn 200 km borte, ble fløtet til Vennesla hvor det ble saget. Materialene ble fraktet på lektere til Kristiansand. Frå Kristiansand ble det meste lastet om bord på seilskip som seilte til Holland, England og andre land. Siden 1639 har Vigeland vært eid av utenbygds og utenlandske eiere. For to hundre år siden var eieren en forretningsmann i Kristiansand, Peder Mørch. Han bygde et stort jernverk og hadde planer om å støpe ovner. Han mislyktes, imidlertid, fordi han kom i klammeri med bøndene. De ønsket ikke å selge til ham det trevirket han trengte for å lage kull. Kull måtte han ha for å smelte ut jernet i masovnen. I det 19. århundret ble Vigeland eid av Wild-familien. Det var en rik familie i Kristiansand. Husene som i dag står på eiendommen ble bygd av Caspar Wild i 1847. Caspar Wild var født i Midlödi i Sveits. Han kom til Kristiansand i 1810 og ble med i firmaet Sam. Otto & Co. Firmaet ble grunnlagt av sveitseren Samuel Otto i 1782. I 1839 ble Caspar Wild eneeier av firmaet som i mer enn hundre år var et av Kristiansands mektigste og rikeste firmaer. De drev med trelasteksport, skipsbyggeri og rederivirksomhet. Familien Wild beholdt Vigeland Hovedgård helt til 1896, da begynte en ny epoke i gårdens historie. Daværende eier, Max Wild, ville selge gården til Kristiansand kommune, men politikerne sa nei til kjøpet. Arkitekturen er en blanding av sveitserstil og empire. Hvis du er på besøk, kan det anbefales å se på de marmorerte veggene når du kommer inn i vestibylen. Legg også merke til de vakre håndmalte tapetveggene i Kongesalen i 2. etasje.

I 1896 ble gården solgt til John Clarke Hawkshaw fra England. Hawkshaw var en fargerik mann med mange interesser. Hans far var en kjent engelsk ingeniør som bygde jernbaner, kanaler og brygger, både i England og Syd-Amerika. John Clarke Hawkshaw ble med i sin fars firma etter endt utdanning ved Westminster og Cambrigde. Som ung var Hawkshaw en ivrig kanopadler og fjellklatrer. Hele livet sitt var han interessert i entomologi, særlig sommerfugler. Han fant mange på Vigeland. Disse er nå en del av Hawkshaw- insektsamlingen på ca. 50.000 eksemplarer på Zoologisk avdeling ved universitetet i Cambrigde. Det var mange grunner til at Hawkshaw kjøpte Vigeland i 1896. De to viktigste var Vigelandsfossen med sin vannkraft og laksefiske i elva. Først moderniserte han sagbruket og bygde en ny dam. Han ønsket å bygge en kraftstasjon og selge strøm til Kristiansand. Men Kristiansand bygde sin egen kraftstasjon lenger oppe i elva ved Kringsjå. I 1907 besluttet han å bygge kraftstasjon og aluminiumfabrikk. Han brukte en formue på dette. Men tekniske problemer, streiker på Vigeland i 1910 og avsetningsvansker, førte til store tap. I 1912 trakk han seg ut av bedriften. I stedet for å kreve pengene sine tilbake, fikk han en obligasjon som gav ham retten til å bruke Vigeland Hovedgård, skogen, husmannsplassene og laksefisket som sin egen eiendom. Hver sommer fram til 1961, bortsett fra første og andre verdenskrig, besøkte Hawkshawfamilien med venner Vigeland. Deres viktigste beskjeftigelse var laksefiske.

Etter andre verdenskrig forsvant laksen fra elva Otra. Grunnen var forurensingen fra Hunsfos Papirfabrikker lenger oppe i elva. Da mistet Hawkshaw-familien interessen for Vigeland og solgte eiendommen tilbake til Vigelands Brug. Vigeland Hovedgård ble liggende øde og forlatt i mange år. Lokalbefolkningen, bortsett fra rormenn og tjenestefolk, hadde ingen kontakt med den rike, engelske overklassefamilien. Av den grunn hadde de ingen varme følelser for Vigeland Hovedgård.

Etter en tid så folk verdien av Hovedgården med dens vakre omgivelser. I 1989 ble det valgt en stiftelse. Den har vært ansvarlig for restaureringen av bygningene. I 1991 ble 1. og 2. etasje i Hovedbygningen tatt i bruk. Så, to år senere ble restaureringen av kjelleren fullført. Det store uthuset på mer enn 1200 kvadratmeter er også blitt renovert. Her er det selskapslokaler, restaurant, kunsthåndtverksteder, utstillings- og konsertlokaler. Aktiviteten er stor hele året. Og sist, men ikke minst: etter mange år med forurenset vann, har vi fått ei elv med rent vann, rik på laks og med badeliv på varme sommerdager. Alt dette gjør Vigeland hovedgård til et sted verd å besøke for både turister og lokalbefolkningen. Kilde: Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune

Historie (kilde Wikipedia)

Vigeland hovedgård ligger i Vennesla kommune i Agder, ved elven Otra. Den nåværende bygningen ble oppført i 1847, på grunnmurene av den gamle hovedbygningen som ble revet. Bygningen er oppført i tre i både empire og sveitserstil, og er i dag fredet. Den består av en hoveddel og en fløybygning.
Historie

Vigeland Hovedgård ble bygd av sveitseren Caspar Wild, for å kunne bo der om sommeren. Firmaet han eide i Kristiansand hadde kjøpt gården og sagbruket i 1833. Caspar Wild døde i 1855 og etter det var det andre medlemmer i familien Wild som eide gården. Den ble da bare brukt til selskapslokale. Det nåværende uthuset ble oppført omkring år 1900. I 1894 ble gården solgt til engelskmannen John Clarke Hawkshaw. Han solgte gården til sitt aksjeselskap A/S Vigeland Bru. Familien Hawkshaw beholdt derimot bruksretten for hovedgården fram til omkring 1960. Deretter ble bygningen stående ubrukt.

På 1980-tallet ble det ny interesse for bygningen og Vennesla kommune fikk i stand en avtale med Vigeland Brug. Bedriften skulle påta seg ytre vedlikehold, mens stiftelsen Vigeland Hovedgård skulle stå for innvendig restaurering og vedlikehold. Deretter ble også uthuset restaurert. Hovedbygningen ble etter restaureringen ofte benyttet som selskaps- og møtelokaler.

24. august 2017 ble Løa på Vigeland Hovedgård påtent, og den påfølgende brannen totalskadet selskapslokalene bygningen inneholdt. Brannvesenet klarte å stoppe brannen fra å spre seg til Hovedgårdens resterende bygninger, men Løa ble totalskadet, og ble kort tid etter brannen revet. I de påfølgende ukene og månedene ble det ferdigstilt planer for å gjenoppbygge den nedbrente bygningen, i et modernisert design. Byggearbeidet med den nye løa, ble ferdigstilt september 2019, og det er denne bygningen som står idag.
Kongebesøk

I 1891 besøkte kong Oscar II Kristiansand i anledning byens 250-årsjubileum. Da spiste han middag i den store salen i 2.etasje på hovedgården. Salen blir kalt Kongesalen. Under restaureringen ble den gamle, håndmalte tapeten avdekket og restaurert, slik at salen igjen fremstår som den gang. Under kongebesøket ble det holdt fest hvor også arbeidsfolkene på gården var innbudt. De måtte sitte ute på tunet. Samtidig tok kongen også de første spadestikk ved igangsettingen av arbeidet med Setesdalsbanen. Han besøkte også Hunsfos Fabrikker, på veien inn dit står fortsatt en minnestein som ble reist i forbindelse med besøket.
Gamle Vigeland gård

Opprinnelig var hele Vigeland én gård, på østsiden av Otra, og grenset mot Kvarstein i sør og Vennesla i nord. På 1600-tallet ble gården delt i to parter: Øvre og Nedre Vigeland. Husene på Nedre Vigeland lå der hvor hovedgården er i dag. Husene til Øvre Vigeland lå på Høgevollane, sør for Bakhei. Øvre Vigeland ble etter hvert oppstykket. I tillegg hadde gården fosserettighetene til Vigelandsfossen og retten til laksefisket. Omkring 1780 hadde gården 265 mål dyrket jord og ca. 3000 mål skog østover mot Ålefjær. Vigelandsfossen som kraftkilde ga mulighet for sagbruk og mølleindustri. I 1639 var Jørgen Clausen eier av Nedre Vigeland. I 1776 var eieren Peder Mørch, forretningsmann fra Kristiansand. Han utvidet og moderniserte sagbruket på Vigeland.Han anla også Vigeland Jernverk i 1792.[1]

Hvis du leter, vil du forhåpentligvis fremdeles kunne finne planten tranebær ved Byttingstjønn. I 1824 var en berømt engelskmann på besøk på Vigeland hovedgård. Han het Sir Humphrey Davy og var kjemiker og oppfinner som ble adlet på grunn av sin store innsats i kjemien. I sin bok Salmonia or days of flyfishing har han skildret sitt besøk på Vigelandgården. Der nevner han blant annet at han fikk tranebæregelé til dessert. Sannsynligvis var tranebærene høstet ikke langt fra hovedgården. Davy beskrev maten han ble servert slik: … røkt laks, ansjos, brunt brød, smør og forskjellige likører. Dette var forretten. Den første retten vi fikk, var skinke og erter kokt med sukker, så noe kokt laks; deretter stekt kylling med rikelig persille i brystet; så stekt kalvekjøtt; og til slutt nydelig tranebærgelé med kaker og søte ting. Kilde: Emilie Andresen

Vigeland Brug AS

(kilde Vigeland hovedgård sin nettsidet) - Gå tur her.
Det var Peder Mørch som anla jernverket i 1792. År 1900 ble Vigeland Brug omdannet til aksjeselskap, og i 1902 solgte Hawkshaw bedriften til dette selskapet som i dag eier Vigeland Hovedgård. I 1907 begynte arbeidet med utbyggingen av aluminiumsbedriften slik den er i dag.

Oppover langs elven ved fossen ser vi fasaden på Vigeland Metal Refinery AS. Legg merke til de røde teglsteinsbygningene, bygget i tiden 1908-1914. Det samme vakre og nitide murerarbeid finner vi også i den gamle delen av Christiansand Møller. For øvrig er de fleste teglsteinbygninger fra denne tiden borte på denne kanten av landet. På nordsiden av fabrikken finner vi noen gamle røde trebygninger som var en aktiv del av fabrikken for noen år tilbake.

Direktørboligen til Vigeland bruk

Direktørboligen på Vigeland Bruk, med et nærmere avgrenset område rundt, ble fredet etter kulturminneloven av riksantikvar Nils Marstein i 1997. I forbindelse med fredningsvedtaket uttalte riksantikvaren: ”Direktørboligen er et kulturminne av nasjonal betydning i kraft av sin historiefortellende verdi både som en del av det historiske Vigeland Bruk, og fordi bygningen selv og dens stil er autentisk.” John Clarke Hawkshaw kjøpte Vigeland Bruk i 1896 og ansatte Peder Mørch som bestyrer. For at bestyreren skulle ha standsmessig husvære ble direktørboligen bygd på Vigeland i 1898. Det ble ikke mange årene Peder Mørch bodde her. Han døde etter relativt kort tid, men sønnen hans Jacob Mørch overtok både direktørstillingen og direktørboligen etter sin far og bodde her til han ble pensjonist i 1948. Dette året brant Vennesla herredshus, og kommunen leidde en tid kontorlokaler her. Men etter den tid har direktørene på Vigeland Bruk brukt huset som bolig fram til direktør Karl Solberg flyttet i 1996. På slutten av 1990-tallet ønsket daværende direktør å rive bygget. Det var kostbart å holde ved like, og han ville benytte tomten til andre formål. Flertallet i kommunestyret godkjente rivningssøknaden, men riksantikvaren fredet bygget. Kilde: Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune

Den har 40 rom og er fra 1898. Desidert den største eneboligen i Vennesla kommune. Tomta er fredet, eksteriøret er fredet og deler av interiøret er fredet. Huset har et bruksareal på 750 kvadratmeter. Det har ni soverom, sju bad og fire stuer. I 2019 var dette situasjonen: Deler av tomta på åtte mål leies forøvrig ut til Mariknotten barnehage. Den drives av Filadelfia-menigheten. Den siste direktøren som bodde i huset var Karl Solberg, som flyttet inn i 1962. Bygget ble fredet i 1998.

Bryggerhuset
‍Her ble det i gamle dager bakt brød i den store 2 etasjers steinovnen. Den fyres opp med ved og det tar flere timer før ovnen er varm nok til å bake i. Vennesla Bondekvinnelag brukte ovnen mye tidligere, og vi ønsker også igjen å begynne å bake brød her. Her vil det også under markeder og lignende være butikk med salg av spesialiteter laget på gården som sjokolade, syltetøy, pølser, røkt laks etc.

Gå tur her.

Sleder og rideutstyr
‍‍Årets sosietets begivenhet i Kristiansand var kanefarten på Vigeland Hovedgård. Fra midten av 1890-tallet og til noen år inn på 1900-tallet.

I denne perioden ble det holdt juleselskap hos bestyrer Mørch som bodde her på gården. Hver jul ble det satt opp ekstra tog fra Kristiansand til Vigeland, der de prominente gjestene først drakk sin punsj, for deretter å sette seg opp i sledene. Etter kanefarten ble det servert en bedre middag, påfulgt av stor fest med overnatting. Sledene har nå blitt pusset opp, og er utstilt rundt om på Vigeland Hovedgård og brukes bl.a. til bryllupsfotografering.

Spøkelser på Vigeland hovedgård (kilde https://www.spokersorlandet.no/l/vigeland-hovedgard/)

Bygget er bygd i 1884 og ligger ved Venneslavegen 229 i Vennesla .

Her er historien at det er en tjenestepike som går igjen. Selve huset var før et landsted for engelske lakselorder. Historien er at hun ble sveket av en Lord og fikk kjærlighetssorg. Hun forsvant ved århundreskiftet og er ikke blitt sett igjen.

Det står en gjeng utenfor gården og plutselig blir lyset på loftet slått på, selv om alarm er på og dører er låst. En person går da inn igjen i huset og slår av lyset. Han kommer ut igjen til de andre og lyset slår seg på igjen.

Ting forsvinner uten en god forklaring, og inne i Kongsalen etter en tilstelning kan du høre folk gå i andre etasje.

Jettegryta
‍Ute på dette blankskurte svaberget ligger en såkalt «jettegryte» – et rundt hull som ifølge noen er bunnløst, mens andre skryter av å ha dykket til bunns flere ganger. Den antas å være ca 9000 år.

Uansett er «gryta» et av naturens små vidundere. Hvis elva ikke går for stri – gå bort å ta en titt, Men husk: Du går på eget ansvar og pass godt på barna!!

Lakseoppdrett i Otra

‍Flere former for lakseoppdrett ble forsøkt her på Vigeland. Delvis ble gyteferdig fisk dradd opp og yngel satt i den store sementkummen til høyre i bryggerhuset. Delvis ble laksen stengt inne i bassenger. Et mindre vellykket forsøk på oppdrett ble gjort med kummer inne i selve fabrikken.

Bruket hadde også konsesjon på to laksehekker. Laksen ble ført inn i en «kalv» – en trakt som smalnet av, der laksen tilslutt ble sittende fast. I gyteperioden fanget man laks på denne måten for oppdrett, men det normale var likevel at laksen havnet på middagsbordet.

Kvarstein skole

I 1848 ble det bestemt at det skulle være fast skole på Kvarstein. Skolehuset ble bygd på «Nabben», ca. 300 meter nord fra der skolen nå ligger, og var i bruk til 1890. Da fikk kretsen ny skolebygning som også er i bruk i dag.

Da dette bygget ble bygd inneholdt det ett klasserom, en relativ stor korridor – noe senere fra 1905 kom til å gjøre nytte som «gymnastikkrom». I bygget ble det videre innredet leilighet for læreren, og i andre etasje var det foruten et værelse som tilhørte leiligheten, et rom for sløydundervisning. Det var også et rom for småskolen, og i 1. etasje var det vedskjul både for skolen og for læreren.

I 1905 ble det bygd til en fløy, der "lærerinden" fikk klasserom til småskolen. I 1937/38 ble det bygd ny lærerbustad ved skolen. Den gamle leiligheten i skolebygget ble nå delvis utleid til personer som ikke var tilknyttet skolen. Den ble brukt av Vennesla framhaldsskole i 1946/47 og 1948/49. Store forandringer ble gjort på bygningen i 1954/55. En del av leiligheten ble ombygd til klasserom, det eldste klasserommet ble utvidet, og trappeoppgangen til 2. etasje ble ombygd. Skolen fikk nå sitt første lille matriellrom, og det ble også plass til et lite lærerrom. Sløydrommet ble utvidet med en «låvekvist»

I protokollen for tilsynsutvalget står det datert 7/2-56:» Etter den utførte utvidelse og reparasjon kan en si at Kvarstein skole nu er i bra stand»

Hovedbygget ved skolen i dag ble reist i 1964. Det var entreprenør Leif Hagen som var hovedentreprenør, og i anbudsinnbydelsen står det: "Nybygget består av en 1-etasjes paviljong med kjeller i den ene enden. Bygget har toalettanlegg og tilfluktsrom i kjeller. I 1.etasje skal det være 3 klasserom, lærerrom, kontor, matriellrom samt kroppsøvingsrom med tilhørende garderobe og dusjanlegg.
De bærende konstruksjoner utføres i betong, mur, tre og stål. Som godtgjørelse for disse ytelser påtar Vennesla kommune seg å betale til Leif Hagen kr. 494.455,-"
Bygget ble tatt i bruk i januar 1965, og lærerboligen ble tatt i bruk til undervisningsformål fra januar 1989.

Da det ble bygd skole på Moseidmoen, ble det gjort visse forandringer vedrørende kretsgrensene. Lindekleiv området ble overført dit. Det var da en viss frykt for at det ville medføre at det ble en dårligere klassedeling på Kvarstein. Skolen var 4-delt fra 1906 helt frem til 1957, da ble skolen 5-delt. Flere mindre boligområder ble etterhvert tatt i bruk, elevtallet gikk litt oppover og fra 1966 ble skolen 6-delt.
I de siste årene har elevtallet igjen gått nedover, og skoleåret 1989/90 blir det bare 67 elever ved skolen. En utvidelse av boligområdet Høyland / Liane som er vedtatt, samtidig som barnetallet igjen ser ut til å gå oppover, vil forhåpentlig føre til at skolen om noen år igjen vil få et elevtall som tilsier fulldeling.

En del av skolens område ble lagt ut til skolehage. Denne ble drevet effektiv i en årrekke, helt fram til 1950 åra. I 1928 ble det solgt bær og grønnsaker for kr. 25,-. For disse pengene ble det kjøpt bøker til skoleboksamlingen.
Kvarstein skole ble i likhet med mange andre skoler, rekvirert av tyskerene under krigen. Det ble da kortere opphold i undervisningen, men lærerne lot da elevene komme hjem til sine egne hjem, og gav undervisning der. Lokaler i Kvarstein bedehus ble også benyttet til undervisningsrom.

Ole Kristian Eivindson var eneste lærer ved skolen frem til år 1900. da ble det ansatt lærerinne i halv post, og fra 1906 var det to lærerposter ved skolen. En stor prosent av de lærerene som har vært tilsett ved Kvarstein skole har hatt en lang tjenestetid der.

O. K. Eivindson fra 1884-1927
Guro Ljosland Løtveit 1921-1930
Sjur Løtveit 1927-1964
Edith Mykland 1931-1975

kilde https://kvarstein.venneslaskolen.no/

Gå tur her.

Høgevollane

I 2016 ble jordet på Høgevollane pløyd opp. Det ble da funnet flere fornminner her. Et av de flotteste funnene var ei femkantet, blå glassperle som er datert til å være fra eldre eller yngre jernalder. Det ble også funnet et grønt randskår fra glassbeger datert til yngre romertid/folkevandringstid og slagg fra jernproduksjon som er datert til vikingtid-middelalder. I tillegg ble det funnet flere flintavslag som er bearbeidet på 15-1600-tallet, og som viser at det har vært drevet omfattende produksjon av flint til flintlåsbørser på dette stedet. Keramikk fra 1500-tallet ble også funnet.