Raet

RAET - ISTID OG LØSMASSER  

Siste istid sluttet for 9-10.000 år siden. En stor iskappe hadde dekket Norden og presset landet ned flere meter enkelte steder. Isen glei ut mot havet og slipte på underlaget. Sand, grus og stein ble slitt løs og blandet sammen. Dette kaller vi morene. Vi har bunnmorene under isen og endemorene foran isen.

For ca. 12 500 år siden hadde isfronten smeltet tilbake til Sødal, og her finner vi en endemorene.

Etter hvert som iskappen smeltet og trakk seg tilbake, ble landet kvitt tyngden av isen og hevet seg langsomt. Klimaet ble stadig mildere. Isen trakk seg tilbake og havet fulgte etter. Store mengder løsmasser ble avsatt av smeltevannet i Torridalen, som på denne tid var en fjordarm. Muligens gikk denne fjordarmen helt opp til Venneslafjorden. I hvert fall er det funnet saltvann i grunnen på Drivenesøya. Her er det boret  etter vann. Terrasser på Mosby ca. 30 meter over havflaten, viser hvor høyt havet har stått på denne tida. Venneslafjorden ligger i dag på ca. 40 meter o.h. Isen fortsatte å trekke seg tilbake nordover.

Noe senere ble klimaet kaldere og isfronten rykket frem og avsatte den kjente Ra-morenen. Undersøkelser tyder på at isen stod ved denne morenen i ca. 500 år til ca. 10.800 f.kr. Dette beltet strekker seg fra Lysefjorden tvers over Sørlandet gjennom Hægeland, Li, Skarpengland, Loland, Moseid, Heptekjerr, Eikeland, Verås, Svaland, Birkeland, ut i havet ved Grimstad, til Arendal og videre østover helt til Jomfruland. Raet nasjonalpark er endel av dette.

Noen steder finner vi endemorener- rygger av stein, grus og sand, men mest imponerende er nok ryggen av store stein nord og nordvest for Skudebergvannet. På denne tida ble det også dannet såkalte bredemte sjøer. Ved Eikelandsvannet i Vennesla, Lolandsvannet og Sangaslandsvannet har vi eksempler på dette. Terrasser i terrenget viser tidligere nivå til disse sjøene. Mens isfronten stod ved Raet, ble store sand og grusmengder avsatt av smeltevannselver foran isen. Slike dannelser kalles for sandur. Det er grus, sand og leire. Moseidmoen er et eksempel på dette. En kan trygt si at bygda vår er preget av vann og is. Det som finnes av løsmasser i Otradalen – som stein, grus, sand og leire, stammer fra tiden under og etter istiden. Det er vannmassene etter issmeltinga som har dannet slettene i bygda vår, helt fra Samkom til Kvarstein. Først sank de tyngste løsmassene i havet, mens de fineste massene ble ført lengre ut. Derfor har Kvarstein mer fin sand og leire enn lengre opp i bygda. På Kvarstein har det gjennom årene vært flere sandtak. Mange hus i Vennesla er bygd på murer støpt av Kvarstein sand. 

Kilde: Roald Omdal.

Litt mer: Også ved Hægeland viser terrasser i ulike høyder at vi har hatt bredemte sjøer som har vært demmet opp av is lenger nord. pa dette tidspunkt har det også  vært smeltevanns-drenering tra Hægeland over Eikelandsvann og Langevann og ned dalen til Røyknes.  I tillegg til morener, sandurer og terrasser av bredemte sjøer er det flere andre  

spor etter istid, Flyttblokker finner vi over hele kommunen. Disse er transportert  kortere eller lengre avstander med isen. Store og fine flyttblokker finner vi fra  Moseidvarden mot Stølen, Disse finnes også området rundt Naspevarden.

Andre tegn på at isen har vært virksom, er striper som isen har laget fjellet (skuringstrjper). De er spesielt tydelige granittiske bergarter. og der løsmasser inntil nylig har dekket bergarter og beskyttet disse mot forvitring. Jettegryter kan dannes av smeltevann fra isbreen. De ligger ofte pa steder der  det nå er verken elv eller bekk. Slike jettegryter finner vi ved skytebanen på Grovane, ved Drivenes, like ved Skarpengland skole og Stølen. Jettegrytene langs elva ser en ved bl.a. Kvarstein, Steinsfossen, Vigeland og Hunsfoss og er Otras verk.  

Kilde: Jørgen Beckmann 

Vil du vite mer? Det står ganske mye i denne rapporten men den er jo litt gammel: