Plakat for Skau-Skau husmannsplass

Skau-Skau ble skilt ut fra Haus i 1859. Jon Torkelsen solgte det til Åge Jørgensen fra Vennesla for 175 spesidaler. Året etterpå byttet Jørgensen hus med Osmund Jensen (f. 1823) som bodde på Skåra i Åsbygda på Vikeland. Osmund giftet seg dette året med Berte Markusdatter (f. 1829) fra Saga, og de flyttet inn til Skau-Skau.

Barn:

Gunhild (19.juni 1857). Gunhild var en datter Berte hadde før hun giftet seg med Osmund. Hun ble gift med Ommund Salvesen på Hagen. De bodde på Skau-Skau den første tiden de var gift, men flyttet siden til Hagen.

Inger Dorthea Osmundsdatter (24.oktober 1861-26.februar 1890). Hun blir gift med Gunvald Ommundsen (1859-1899) fra Oksåsen ved Saga.

Markus Skov-Skov (f.1865). Han var murer og gift med Ingeborg Nordbø fra Hægeland. De flyttet fra Skau-Skau til Hagen i Torridal.

Sofie Skov-Skov (f. 1867)   Hun ble gift med svensken Johannes Nilsen

Jens Skov-Skov (f.1870). Han ble gift med Marie Olsdatter fra Aurebekk.

Gunvald Skov-Skov (1873-1965). Han ble gift med Tonette Langevoll.

Alle etterkommerne etter familien som bodde på Skau-Skau brukte etternavnet Skov-Skov etter den danske skrivemåten. I Vennesla finner vi mange etterkommere. Gunvald Skov-Skov ble født på Skau-Skau i 1873. I 1963 fortalte han bl.a. til Venneslaposten: "Det var to hus her inne den første tida. Vårt var det nyeste. (Det andre huset stod på plassen Skauen 200 meter sør for Skau-Skau). Jeg tror det var i 1860 mine foreldre flyttet hertil. Jeg var den yngste av seks søsken. Far drev mest med skogsarbeide, men av og til hadde han noen jobber ved sagbruket på Saga, ved mølla, eller ved teglverket på Kvarstein. Vi kunne bare fø ei ku med det som var dyrket. Men vi hadde likevel to kyr. Det manglende høyet slo vi på leieslåtter. Vi var blant annet helt inne ved Gil og slo, og høyet ble båret hjem, seks - syv kilometer. Vi hadde også sauer. Til bruket hørte bubeite for ei ku og fem sauer. Om høsten slaktet vi som regel et par sauer som ble saltet ned. Poteter hadde vi også, det var nok til eget bruk, likeså en del kål og gulrøtter. Jeg var så glad i rå gulrøtter, og maste titt om å få lov til å ta ei. Men mor likte ikke det noe. "Tenk, spise gulrøtter rå", sa hun. "Da er de jo helt bortkastet". Ja, slikt trodde man i den tida, men så var da heller ikke grønnsaker så alminnelig i kosten som nå. Men frukt hadde vi. Det var flere epletrær på Skau-Skau. Om høsten bakte mor flatbrød så vi hadde utover vinteren. Det var bra med aure i Sagevannet. Vi tok mye i garn og på bekkene om høsten. Den jobben vi barna likte dårligst, var å knytte opp gamle laksenøter. På Haus var det stort notfiske etter laks, og når nøtene ble for dårlige til å holde laksen, måtte de ikke kastes. Nei, de ble knyttet opp igjen og brukt til veving. Det dårligste fikk mor for ingenting, og brukte det i sin egen vev, men det beste brukte Hausbøndene selv til renning, og vi barna fikk litt betaling for å knytte det opp.

Huset som stod på Skau-Skau brant ned til grunnen tredje juledag 1937. Fædrelandsvennen omtalte hendelsen 28. desember: «I går kveld ved halv syv tiden blev det meldt om en kraftig lysning på himmelen over Glattetræ. Lensmannen i Oddernes mente det måtte være husene på den gamle nedlagte gården Skov-Skov som var brent ned, men han var ikke kommet i forbindelse med folk som hadde vært der oppe, og han reiste derfor opover i formiddag for å undersøke saken nærmere. Det kunde også være en løe der oppe som er brent ned, mente lensmannen. Husene på Skov-Skov tilhører frk. Fjeldal, Kristiansand. Hun har leid dem bort, og disse leierne var i huset i julen til annendags kveld. I en samtale med lensmann Lian ved middagstid bekrefter han at branden var på Skov-Skov. Både setehus og uthus var brent ned til grunnen. Årsaken til branden var antagelig en dårlig brandmur. Husene var assurert.»

Du kan se tuftene etter huset og uthuset hvis du går gjennom granholtet her og opp på den lille høyda.

Kilde: Yngvar Hannevik og Emilie M. Andresen