Meåsen gravfelt og litt om bygdeborger

Gravhauger og bygdeborger

En gravhaug er en haug av løsmasse og stein anbragt over et gravsted, gjerne anlagt som et monument eller minnesmerke over den eller de som døde. Gravstedet kan inneholde flere graver. Det er vanlig med en primærgrav i sentrum av haugen, og det kan være satt ned sekundærgraver lenger opp i haugen. Haugenes størrelse varierer betraktelig, kanskje i forhold til den dødes status. Vanligvis er en gravhaug rund i grunnplanet, og kalles da en rundhaug. Avlange hauger, gjerne ovale i grunnplanet, kalles langhauger. Det finnes også flere varianter.

I Vennesla fins det bl.a. gravhauger på Meåsen. Gravene er tidfestet til folkevandringstiden (år 400-550 e.Kr). Gravhaugene ligger litt nord-vest for toppen og er ca. 1500 år gamle. Det dreier seg om 16 sikre og 5 usikre gravhauger. En del av gravene er tydelig åpnet. Gravfeltet er funnet av lokale arkeologer. De skriver seg sannsynligvis fra folkevandringstida. Gravene kan være ca. 1500 år gamle.

Det er mulig at det er branngraver, noe som var vanlig i denne tidsepoken. På 1920-tallet ble det gravd i noen av haugene, og i en av dem ble det avdekket et lag med lyng eller blåbærris langt nede i haugen. Det kan tyde på at vi ikke med sikkerhet kan si at haugene er branngraver, og de har jo heller ikke blitt arkeologisk undersøkt. Folkevandringstiden var preget av uro, der mange germanske stammer reiste nordover. Det kom ofte til kamp mellom folk som allerede bodde i området og inntrengere fra sør. Se beskrivelse og kart i kulturminnesøk.no  Gå Natursti til Meåsen ved Kvarstein, Vennesla - UT.no

En av gravhaugene i Meåsen har en bautastein. Denne haugen ligger litt utenfor stien. Gravfeltet består av over 20 gravhauger og er datert til folkevandringstida (år 400 til 550 etter Kristus). Se bildet under. I 1948 eller 1949 fikk kameratene Kasper Kristiansen, Harald Kvarstein, Roald Nodeland og Edgar Andresen øye på en stor stein i Meåsen som hadde to rekker med innhugde bokstaver. Den siste bokstavrekka ble avsluttet med det som så ut som et hakekors. Da trodde guttene at det var tyskerne som stod bak innskriften, derfor veltet de den. Men bokstavene var mosegrodde, og noen år etterpå skjønte Edgar at de innhugde bokstavene nok hadde vært runer. I 1983 klarte Edgar å få snudd steinen sammen med flere menn, men da var innskriften dessverre helt forvitret bort. Oskar Langevoll (f. 1892) fortalte at Bernt Orginius Jensen (1885–1974, gift med Tone Jensdatter Holmane) sa til ham at det var en stein med runeinnskrift i Meåsen.

Bygdeborger (461 registrerte i Norge) er steinsatte forsvarsverk fra forhistorisk tid, som oftest anlagt på strategiske steder som var lette å forsvare og vanskelige å angripe. Bygdeborger kan i dag gjenkjennes som steinrøyser eller murrester langs kanten på bratte knauser og åser, ofte anlagt på høyder som også var naturlig forsvart av bratte skrenter, myrer eller tjern. Borgene var gjerne sikret med tørrsteinsmurer eller voller av jord og stein på steder de kunne angripes. Mange hadde også to eller flere rader av murer og voller. Borgåsen er et godt benyttet navn og er brukt hele 30 ganger i Norge. Borgåsen, Ålefjær og Brennevinskniben er eksempler i nærområdet på enten bygdeborger eller gravminner. Du finner de like ved Snømyr. På Brennevinskniben lagde NRK i 1977 en reportasje med en klasse fra Vennesla skole, en fra Justvik skole og to av de fire grunneierne tilstede (Daniel Lømsland og Torkjell Fjermedal). Elevene tok med seg hver sin stein opp til Bjønnåsen og lagde grava som nå er der. Daniel hadde merket seg at det var tippet en del stein fra Brennevinskniben noe som kan gi en større sannsynlighet for at det er snakk om en bygdeborg. Gå turen Brennevinskniben - den anbefalte runda (Vennesla) og lenke

Kilde: Emilie M. Andresen