Saga og Sagevannet

 Sagevannet ble demt opp på 1600 tallet, flere sagbruk lå i tilknytning.  Sagbrukene i Sagebekken var blant de eldste på Sørlandet. Vi regner med at den første saga kom allerede på slutten av 1500-tallet, flere år før sagene på Vigeland som er fra 1620. Navnet Sagevannet stammer nok fra denne tiden. Vannet hadde nok et annet navn tidligere. Mange har antydet at navnet kan ha vært Murtevann. Både bekken og Sagevannet var den gang eid av bønder fra Kvarstein.

Etter hvert som arbeidsstyrken på sagbruket vokste var det behov for flere arbeidsfolk. Det ble først bygd hus til sagmestrene på sagbruket. Etter at Kristiansand ble grunnlagt i 1641 ble sagbruket stort sett bare eid av byborgere. De eide også husene som etter hvert ble bygd, der de ansatte på sagbruket var husmenn. Det første bruket på Saga (bnr.1) er nevnt fra 1653, da var det rådmann Hans Nielsen Malmøe som eide plassen. Sønnen Anders Malmøe solgte plassen til husmannen som bodde der i 1710.

Fra 1660-årene ble Saga skilt ut fra Kvarstein. Det var kommet så mange hus her at det ble et eget lite bygdesamfunn. Det ble etter hvert 6 sager som lå på rekke og rad opp bekken. Frem mot midten av 1700-tallet var skurmengden større her enn sagene ved Nødingfossen på Vigeland. Vi kan i den forbindelse nevne at Peder Mørch som i 1776 kjøpte sagbruket på Vigeland, også sikret seg to av de 6 sagene på Saga. I tillegg var det flere kverner i bekken. Det var også fløting ned Sagebekken.

Utover 1700-tallet kom det en rekke nye hus, sagbruket trengte mange arbeidere. I mange år var befolkningen på Saga husmenn, men etter hvert ble de fleste brukene frikjøpt.

Dammene

Det var tre større dammer som kontrollerte vannet ned Sagebekken. Dammen lengst borte lå i utløpet av Indre Linvann (Østre Linvann). Dette var en viktig vannreserve til sagbruket. Når det ble lite vann i Sagevannet kunne de åpne denne stemmen for å få tilførsel av vann. Det var også en stor dam i utløpet av Sagevannet, og en dam i utløpet nede ved Lona.  De siste to dammene ble stengt mellom kl. 12-14.00 når arbeiderne hadde middag. De ble også stengt ved arbeidstidenes slutt. Det var unge gutter som hadde jobben med å åpne og lukke dammene. August Sagen (1868-1954) fortalte senere at han og broren hadde dette arbeidet en periode. Stemmene ved Sagevann er de eldste kulturminnene fra sagbruksdriften i Vennesla. Lengden på stemmen ved Lona er ca. 50 meter og den er 4 meter bred i bunnen og 1,90 meter bred i toppen. Høyde ved uttaket er 3,30 meter.

Det finnes kontrakt datert 18.november 1834 der grunneierne ved Sagevannet fikk avtale om stemleie med eierne av sagbruket. Det er også en kontrakt datert 13.februar 1843 der sagbruket inngikk avtale med grunneierne ved østre Linvann, Lyngvann og Takstetjønn om stemleie. Bekken som kommer derfra, munner ut i bukta ved badeplassen i Sagevannet (Fiskebekk).

Sagene

Stein Tveite skriver i ”Vennesla gard og ætt” at de satt opp sager på Kvarstein i Kvarsteinbekken, som siden kom til å hete Sagebekken, i andre halvdel av 1500- tallet. Sagene er første gang nevnt i skriftlige kilder i 1603. Det skulle mye vann til å drive både vannhjul og kvernkaller og det kunne ofte være mye uenighet mellom sageiere og bønder. Sageierne klaget på at bøndene brukte for mye av vannet til kvernene, og bøndene mente sageierne stemte ned for mye av slåttemarkene langs Sagevannet og ved fremre og indre Linvann. Sagene gikk ikke hele året. De ble startet om våren og gikk til en tid utpå høsten. Det var viktig å spare på vannet. De hadde gjerne en lettbeint gutt til å springe opp og ned Sagekleiva for å stenge og åpne stemmen. Det vannet som var på vei ned bekken etter at stemmen var tettet, ble samlet opp i Fladedammen. Rundt år 1900 var det slutt på sagbrukene etter omlag 350 års drift. Dessverre så ble bilveien lagt inntil dette verdifulle kulturminnet på 1970-tallet.

Karpefisken karuss

Sagevann finnes fisken karuss. Karuss er en karpefisk som holder til på Sør- og Østlandet og i Europa. Karussen er en nokså liten fisk. Sjelden over 10– 15 cm (3-5år), maks 45 cm og 3–4 kg. Den største karuss fanget på sportsfiskeredskap i Norge veide 2,784 kg, og ble fanget i Bergstjern mai 2004. (Kilde: Wikipedia). Tradisjonen forteller at det var munker som slapp ut karuss i Sagevann for å ha lett tilgang til fisk i fastetidene.

Avisklippet under er fra Fædrelandsvennen 22. februar 1957. På den tida hadde Otra Laksefiskerlag planer om å utrydde all fisk (her omtalt «skrapfisk») i Sagevannet og sette ut lakseyngel isteden. Planene ble ikke gjennomført takket være beboere på Saga som protesterte. Nederst ses en flott fangst fra Sagevannet med karuss, aure og skjebbe. Foto: Jan Willy Ramse.

Kilde: Yngvar Hannevik og Emilie M. Andresen

HUSMANNSPLASSEN RØLLEND, KVARSTEIN

 På Kvarstein er det en husmannsplass som hadde navnet Røllend. Jens og Olav Sagedal fortalte at det var folk som arbeidet på sagbrukene ved Saga som bodde her. I Vennesla var det mange sagbruksarbeidere som bodde på husmannsplassene oppe på heia. Lenger oppe på Kvarstein var det også en husmannsplass som hadde navnet Røllend.

Kilde: Roald Omdal

Hjort på Kvarsteinheia

I 2006 gjorde Gunnar Rostveit (f. 1954) den første kjente observasjon i nyere tid av hjort på Kvarsteinheia. Han turte ikke å si det til noen, for han regnet med å ikke bli trodd. Lars Slaaen (f. 1972) ble den første som skjøt hjort i Kvarsteinskauen i vår tid, det skjedde i 2008. Kilde: Emilie Andresen