Paulenbakken hoppbakke

Kart over de 43 hoppbakkene registrert i Vennesla inkludert bakkerekordene Kilde: Vennesla historielag

Paulenbakken - Hoppbakken i Paulen (som du finner på denne turen)

Christiansand Ski- og Skøiteklubb som ble stiftet 5/3-1875 og Oddersjaa ble stiftet 1893. Klubbene ble slått sammen til Christiansand Ski- og Skøiteklubb Oddersjaa i 1897. Setesdalsbanenen som ble åpnet i 1896 gjorde muligheten for å bygge en skibakke i byens «umiddelbare» nærhet mulig. Paulenbakken skulle bli en storbakke med mulighet for lange hopp. Nede ved Paulen lå ei hytte som ble benyttet til administrasjonsbygg under anlegget med Setesdalsbanen. Det var egentlig ei fiske- og jakthytte som ble bygd av ingeniør Bergsland i 1894. Fra 1897 fikk Ski og Skøiteklubben Oddersjaa disponere denne til skihytte. Området hvor bakken lå ble ryddet for ei tid tilbake. Hoppet er aldri blitt funnet. Kanskje benyttet de et snøhopp, eller et hopp av tre som for lengst er råtnet bort.

Den 5. og 6. mars 1898 var det første landsrenn i bakken. Lengste hopp ble kun 13,5 meter, noe som var en stor skuffelse. Arrangøren bestemte seg derfor ikke å dele ut noen kongepokal. Prestasjonene var altfor dårlige til det. Deltakerne og publikum kom opp med Setesdalsbanen.

Brødrene Olaf, Martin og Knut Røinås som bodde i nærmiljøet, hadde senere hopp på 25-30 meter. Kanskje bakken da vær litt bygd om? Det siste offisielle hopprennet ble arrangert den 16, mars 1902 med påfølgende premieutdeling i Paulenhytta.

Fra Vennesla historielags årsskrift 2023: Åpningsrennet i Paulebakken

I 1895 kjøpte Staten eiendommen Paulen med tilhørende fallrettigheter i vestre del av Otra. Hensikten med kjøpet var framtidig utnyttelse av fossen for elektrisk drift av Setesdalsbanen. Selger var verkseier Christian Bergsland fra Kristiansand som hadde kjøpt Paulen i 1892. Bergsland var en ivrig friluftsmann, og hadde satt opp en fiskehytte på Pauleøya. Staten hadde ikke bruk for hytta, og tilbød derfor skiklubben Oddersjaa å benytte den som skihytte. Hytta hadde kjøkken og to store rom. Den hadde overnattingsplass til 18 personer og ble innviet i januar 1897.  

I lia oppover mot Paulefjellet ble det anlagt skiløyper, og det ble også laget en hoppbakke med hopp bygd av snø. Lørdag 5. og søndag 6. mars 1898 arrangerte Oddersjaa landsrenn der det var satt opp kongepokal. Som vanlig på den tiden var det et kombinertrenn med langrenn (eller lengdeløp som det ble kalt) i Kristiansand på lørdagen, og hopprenn (bakkeløp) i Paulen på søndagen.  Til langrennet var det påmeldt 15 løpere, men en av de påmeldte, fra Audnedal, kom for sent til start.  

I «Centralforeningen for udbredelse af idræt» sin '.Aarsberætning for 1897 samt vinteren 1897-98» finner vi en fantastisk beskrivelse av løpet: «LængdeIøbet udgik fra Ringøens stykke ved Lahelle, over markerne, hvor 4 temmelig høie trægjærder sku/de passeres, til Gimlemoen, over denne til Oddernæs kirke, herfra langs hovedveien til Eidet, hvor en vanskelig kneik med issvul maatte passeres, derfra den gamle vei forbi Greppestøl, hvor ogsaa en vanskelig kneik maatte passeres, videre til den gamle GilIs vei, sydover forbi Jægersberg til Gimlemoen, over dennes øvre del og tilbage til udgangspunktet over de samme gjærder. I alt ca. 12 km.»

Til tross for at føret beskrives som meget glatt, iset og skaret var løperne fornøyd med løypa. De fleste ønsket bare at den hadde vært lenger. Beste tid var .01.08, og dårligste var 1.16.42. Søndag 6. mars var det så klart for det første «bakkeløb» ved Paulen. Bakken ble beskrevet som «sjelden smuk», og det ble påstått at den var større enn Holmenkollbakken. Fra topp til bunn var den 190 m horisontalt og med en høydeforskjell på 78 m. Det var kommet litt nysnø om natten, noe som ødela farten i tilløpet. I tillegg var det kraftig motvind, og resultatene ble derfor ikke så veldig gode. Lengste hopp var 13,5 meter. Ved premieutdelingen ble det pekt på at den milde og snøløse vinteren hadde gitt små muligheter for trening, og at løperne av den grunn var litt forsiktige i hoppene.

Førstepremien gikk til sersjantelev A. Groven fra Telemark med resultatet 1 time 10 min 2,5 sek i langrennet, og lengste hopp på 12,5 meter. Han fikk for dette Centralforeningens store beger. Andremann ble smed T. Nielsen, Kristiansand. Han gikk langrennet på 1 t 8 min og 20 sek. og hoppet 11 meter, og fikk i premie 6 teskjeer i etui. På tredjeplass kom garver R. Knudsen fra Lund med tiden 1 t 9 min og 57 sek og et lengste hopp på 12,5 meter. Premien var et par ski (Centralforeningens). Det som er litt interessant her er at vinneren hadde samme resultat som tredjemann i hoppbakken, men hadde dårligere tid i langrennet. Hvordan kunne da Groven bli tildelt førsteplassen? Jo, grunnen var at Centralforeningen hadde sendt ut en meddelelse til skiklubbene om at man skulle vurdere løpernes kondisjon når de kom i mål i langrennet. To leger målte puls og sjekket deltakerne, og i dette tilfellet hadde Groven «Kondisjon meget god», mens Nielsen og Knudsen bare hadde «Kondisjon god». I hopprennet skulle hoppet avsluttes med først en sving til høyre, og deretter en sving til venstre. En av dommerne i hopprennet var verkseier Bergsland som var tilbake på gamle tomter. Kongepokalen ble ikke utdelt, både fordi det var for få deltagere, men også fordi resultatene var dårlige.  

Setesdalsbanen hadde satt opp ekstratog fra Kristiansand for de som ville opp for å se på rennet, og medregnet ca. 50 som tok seg fram på ski var det rundt 600 tilskuere. En uke etter rennet hadde man bygd på hoppet en halv meter, og da var lengste hopp 28 m. Slett ikke dårlig med tanke på at verdensrekorden på den tiden var 31,5 meter. Senere ble det avholdt flere mindre hopprenn, gjerne i forbindelse med utflukter til Paulenhytta. I mars 1902 brant skihytta ned til grunnen, og Oddersjaa satte da i gang bygging av ny hytte på Kulia. Etter dette fungerte Paulenbakken mer ellermindre som en reservebakke når snøforholdene var for dårlige i Kristiansand.

 Den 8. mars 1908 ble det arrangert et premierenn i bakken, og dagen etter er rennet omtalt i Fædrelandsvennen. Her skriver avisen bl.a. «Fotograf Køhn var tilstede og kinematograferede Rendet, saa det vil bli at se paa Kr.sands Kinematograf.» Og 6. april er bildeserien «Skirendet ved Paulen» satt opp som ekstranummer ved Kristianssands Kinematograf, etter bildeserier som «Prinsesse Diamants Hemmelighed», «Fra Skiferbruddene i Angers» og «Naar man for første Gang er i Robaad». Bildeserien må ha slått an, for en uke senere står den øverst på programmet, nå med navnet «Skiløbet ved Paulen». På selveste 17. mai blir den vist på en kino i Bergen, og utover høsten står den også på plakaten i Sarpsborg og Kongsberg.

Kilder

• Centralforeningen for udbredelse af idræt. Årsberetning for 1897 samt vinteren 1897-98.

• Fædrelandsvennens historiske arkiv.

• Kristiansands ski- og skøiteklubb Oddersjå, 1875 - 1935. Utgaver av avisene Bergens Annonce Tidende, Glommen, Kongsberg Adresse og Kongsberg

  Dagblad.

• Kjell Myre