Hompenhøg hytte samt Halvfar og Hodnemyr husmannsplasser (Iveland)

Dette handler om et krigsminne på østsiden av Nomelandsdammen. De to andre er husmannsplasser på Skaiåheia.

Humpenhøg - hytta til Anders Løland (krigshistorie fra Iveland)

14. nov 1944 ble Albert Mjåland og Anders Skaiaa arrestert av tyskerne. De ville også arrestere Anders Løland og Gudmund Bakken, men de to klarte å komme seg i dekning. Det ble tatt gissel for Anders. Først broren Arne og svogeren Anders Andersen. Bror til Anders og Arne Løland, Sverre, tok plassen deres og ble sendt til Grini. Alle de arresterte var innom Arkivet i Kristiansand.  

Da Anders Løland fikk greie på arrestasjonen, fortet han seg opp til Leesland og fikk varslet Gudmund Bakken som også var i faresonen. Anders for videre til Ranestadfamilien på Skaiåheia, hvor han ble gjemt i ei høyløe. Sammen med Hans Ranestad bestemte de seg for å bygge ei hytte under en heller ved Humpenhøg, nede ved Nomelands dammen. De fant en del nyskårne materialer i Urdalen. En gammel komfyr og litt annet fra Skaiåheia. Alt ble fraktet ut til Humpenhøg. Moderne byggematerialer med navnet Huntonit ble også brukt. Videre trengte de en rull med papp. Det fikk de av Hans Rønning, bestyrer på foreninga.  

27. nov. 1944 flyttet Anders inn i hytta og ble boende hele vinteren til 11. april (135 dager). Anders fikk ordre fra høyere hold å melde seg for oppdrag. Sju åtte karer besøkte Anders i hytta gjennom vinteren. Matforsyninga gikk mye gjennom Ranestad-guttene og Syvert Mykland. Det fortelles om ei signalsnor som gikk fra en fjellufs og opp til hytta. Her kunne de legge ut mat og signal til Anders via et rykk i snora. Anders skrev dagbok fra livet i hytta. Her beskrev han de besøkende som x-y­ z-æ-ø. X var Hans Ranestad og Ø var Hans Rønning (bestyrer på foreninga og senere kjøpmann i Ludefladen «Hans Rønning»). I dag er nesten hele hytta borte.  

Husmannsplassen Hodnemyr

Dette er en plass fra 1800-tallet. En plass under gården Skaiå (0,12 skyldmark). Hodnemyr eller Honnemyr (som det står på kartet) ble skilt fra Skaiå (br.nr. 1) i 1899 og ble til br.nr 5. Kristian Olsen Hodnemyr (1859-1908) fikk kjøpt dette bruket uten at han rakk å få skjøte på det. Først i 1931 ble det tinglyst skjøte på eiendommen Hodnemyr fra A. Skaiaa til Tobias Engesland for 1200 kr. Samtidig ble gården slått sammen med nabogården Halvfar. Navnet Honnemyr eller Hodnemyr kan være oppkalling fra Honnemyr i Vennesla og bety «ung geit». Den første plassmannen som bodde her var Christen Joensen født 1786 eller 1789. Han giftet seg i 1824 med Gunhild Christensdatter Elshaugane (1801-1864). De fikk 8 barn.

Siste husmann som bodde på Hodnemyr var Kristian Olsen Hodnemyr. Han kjøpte bruket. I 1881 giftet Kristian seg med Aase Torkildsdatter Gautestad (1858-1901, 43 år). De fikk 9 barn. Barna gikk på skole på Mykland, nabogrenda. Den morgenen i 1901 da Aase døde kom barna for seint på skolen. «Mi æ for seine i da for de måor døe i nått» skal de ha fortalt til læreren. Etter konas død flyttet Kristian ned til Vennesla hvor han fikk arbeid på Hunsfos Fabrikker. Han ble utsatt for en arbeidsulykke der armen ble revet av og han døde i 1908 etter først ha ventet flere timer på toget på Vigeland stasjon for å komme seg til sykehuset. Fire av barna hadde utvandret til Amerika, men alle fire kom tilbake for å hjelpe enka og de to barna etter Kristian døde.

Alle barna flyttet med ned til Vennesla og mange i bygda er etterkommere av disse. De bosatte seg etter hvert rundt forbi. Guri (1883) giftet seg med Olaf Aas på Kvarstein, fikk bl.a. barna Ottar, Gunnar, Asta og Sigurd.

Thorkild Hodnemyr giftet seg 1. gang i 1914 med Anne Landsverk, bosatte seg på Stølen og deretter Vikeland. De fikk tre barn, Kristian, Brynhild og Olaf (som døde to dager gammel sammen med sin mor). Thorkild var angivelig den første i Vennesla som fikk seg bil. Anne døde i 1920. I 1925 giftet han seg på nytt, da med Ida Olafsen. De fikk 6 barn. Solveig (Eivindson), Inger (Beurling), Tordis (Nordhagen), Karl, Torleif og Alf Hodnemyr.

Thone f. 1889, giftet seg med Axel Ståhl. I dag er det bare noen rester igjen etter plassen.

Husmannsplassen Halvfar

Halvfar var en plass under Mykland. Navnet kommer av at en er kommet halvveis (halvfaret) mellom Skaiå og Mykland. Den første husmannen på Halvfar var Even Jonassen (1775-1853). 5.oktober 1847 fikk Halvfar eget skyld og ble br.nr 11. Lærer John Engesland (1857-1920) fikk kjøpt Halvfar og flyttet hit i 1892. Han var lærer i Frøysaa og Mykland skolekrets. Han var gift med Anna Severine Møll (1854-1931). De fikk 8 barn. Amanda (1884-1915) ble utdannet til lærer. Hun arbeidet i Vatnestrøm og Eieland krets. 23 år gammel reiste hun som misjonær til Kina og var der i 8 år. Hun døde av tuberkulose på en kinesisk elvebåt etter lang tids sykeleie. Amanda hadde lært seg språket og begynt tjenesten før hun ble syk. Hun hadde ofret det kjære og kjente heime og reist ut i det ukjente i det hun opplevde som Guds kall for hennes liv. På sykesengen skrev hun novellen «Rosetreet». Denne forteller mye om hva Amanda tenkte om sitt liv, relasjon til Jesus og hensikten med reisen til Kina. Hun ble 31 år. I dag er Halvfar slått sammen med Skaiåheia og eies av Viggo Asheim.