Slottet husmannsplass og Paulenbakken hoppbakke

Husmannsplassen Slottet

I dag er det bare noen steinmurer igjen etter plassen «Slottet» på Drivenesheia. Der det engang var flotte jorder, og som gav grunnlag for livskraftig bosetting, har nå naturen tatt tilbake. De gamle dikene som sørget for tørrlegging av et større myrområde er ødelagt, og myra har gjenerobret sin tapte plass. Bosettingen på denne plassen hadde en kort historie fra 1850-1890. Historien om”Slottet” blir også historien om Gunner Olsen, kona Guri Olsdatter (gift 1793) og deres barn. Det var denne familien som ryddet plassen, og til slutt rev husene og flyttet  fra stedet. Det kan være spennende å se litt på hvor de hadde sin slektsbakgrunn, noe som kanskje kan gi oss forklaring på hvorfor de ryddet nettopp denne plassen.

Gunnar Olsen ble gift med Guri Olsdatter f. 1793. De fikk 7 barn. Den ene dattera Tone Sørine f. 1837, var heime og hjalp moren med husarbeid, til hun flyttet til Volla ne i 1875. Torborg var nummer 5 av barna. Hun ble værende på Slottet og hjalp faren etter at moren døde i 1870. Hun ble værende på denne husmannsplassen etter at faren også døde. Hun ble gift med en som hette Gunnar. Omkring 1900 ble husene flyttet ned til Vollane. Det fortelles lite om barna ellers. Men guttene dreiv i skogen og arbeidet på saga på Drivenes. Det fortelles at ei av jentene på Slottet gikk opp skråninga litt nord for Steinfossen med en 50 kilos sekk på ryggen. Hun måtte være sterk. Men de var nok vant til tunge løft på slik en plass. Det fortelles også at oldefar til politiker Eivind Drivenes ble sendt til Slottet med mat til folkene. I dag er det tufter etter fire hus av forskjellige størrelser. Framhuset lå nede mot myra som var dyrket. Husene sto spredt p.g.a. brannfaren. Vedskjulet var visst ei stor gran. Det at de hadde hest på denne plassen måtte være til stor hjelp for alt som skulle fraktes opp og ned denne bratte lia. Kilde: Roald Omdal.

Det var eieren av Paulen som reiste husmannsplassen Slottet i 1850. Det bodde husmenn på Slottet i om lag 45-50 år, d.v.s. frem til århundreskiftet. Om det var Åsmund O. Grovane eller Nils Johnsen Robstad som eide Paulen i 1850 årene, er noe usikkert. Det er imidlertid sikkert at det var Gunner Olsen f. 1799 som var den første husmannen på Slottet. Slekta hans bodde her i de 40-50 årene som bygningene sto frem til de ble flyttet. Slekta hans bodde her til bygningene ble flyttet til Vollane på Drivenes. Gunnar var først leilending i Paulen fra 1828 og til de flyttet opp til Slottet. Han var sønn til Ola Gunnarson Monen, gift med Ingjerd fra husmannsplassen Monen under Drivenes.

Slektsbakgrunn

Det er spesielt hans mors slekt vi kjenner en del til. Far hans var Ole Gunnersen Monen (1771-1824), hans fødested skal være Ruenes. Mor til Gunner, Inger Bergtorsdatter (1774-1841) var av gammel Vennesla-slekt. Hun nedstammet fra Jens Aagesen som på 1500-tallet var eier av hele Vennesla og Øvre Vigeland. Hennes tippoldefar var Henrik Nilsen (f.1617), han fikk en del av gården på Øvre Vigeland som ble kalt ”Henriksbruket”. Ingers oldefar, Bergtor Henrikssøn (f. 1741), solgte Øvre Vigeland til Peder Mørch i 1789. Datter til Bergtor, Ragnhild Bergtorsdatter(f.1698), giftet seg med Ola Endreson (f.1704) som hadde sine røtter fra Rauarmonen. Sønnen Bergtor Olsen (f.1741) ble gift med Mari Endresdatter (datter til Endre Alvsson Vigeland). Bergtor kom til Drivenesmonen, der han var husmann fra 1763-73. Senere bodde han på Huset (Holberg) og Holtet under Vigeland. I 1780-årene var han en periode på Skulebergåsen. Etter dette kom han tilbake til Drivenesmonen. 25.mai 1797 giftet datteren Inger Bergtorsdatter seg med Ole Gunnersen Rugenes. De bosatte seg på Drivenesmonen. Folketellingen i 1801 viser oss at også far hennes; Bergtor, bodde sammen med dem (enkemann for 2.gang, går i dagleie). 5 av barna til Inger og Ole levde opp, to døde som små.

Barn av Inger og Ole:
Gunner Olsen (f.1798). Ryddet plassen”Slottet”.
Mari Olsdatter (f. 1801) . Hun ble gift med Gunvald Jensen, sønn til Jens Gunvaldsen Bronebakken. Bror til Gunvald, Åsmund, slo seg ned på Skov-Skov  og er stamfar til alle i Skov-Skov-slekten.
Siri (f. 1804) Hun dro til Landås i Iveland som tjenestejente.
Berent (Bergtor)f. 1807. Han bodde på Drivenesmonen i hele sitt liv. Søsteren Mari og hennes mann flyttet til broren i 1827. Mari ble enke i 1830 og bodde hos Bergtor sammen med de små barna Ola og Torborg.
Jens (f.1811) Han bodde hos broren Berent på Drivenesmonen helt til han giftet seg med Ingeborg Torsteinsdatter Vennesla (f.1824) i 1852. De  hadde sønnen Ola (f.1853). Alle tre dro til Amerika i 1854.

Fra Paulen til «Slottet» - ryddes i 1850
I de første ungdomsårene etter konfirmasjonen bodde Gunner Olsen heime på Drivenesmonen hos foreldrene. Han var dreng på Drivenes fra 1825-26. I årene 1828 til omkring 1850 var han  leilending i Paulen.27.april 1825 gifter Gunner seg i Øvrebø kirke med Guri Olsdatter Wehus. Hun var født i 1794, og døpt i Øvrebø kirke 23.februar. Foreldrene var Ole Olsen Wehus og Birthe Olsdatter. Det sies at Guri var fryktelig sterk. Det var så bratt opp dit, at man måtte holde seg i trærne for å komme opp, men hun hadde klatret opp med en 50 kilos melsekk på ryggen. Her er litt mer om barna:

Barna til Guri og Gunner:

• Ole (f. 1826)

• Berte Gurine (f. 13.juni 1828)

• Ingjerd (f.24.januar 1830)

• Anne Gurine (f.26.juni 1831)

• Torborg (f. 24.juni 1833)

• Tone Sørine (f. 20.februar 1837)

I 1850 rydder Gunner og Guri plassen Slottet på Drivenesheia. Gunner var da 52  år og kona 57 år, etter den tiden eldre mennesker. Folketellingen i 1865 gir oss et lite blikk inn i forholden på Slottet, og hvem som bodde der på denne tiden. Ut fra folketellingen kan vi lese at det bodde 7 mennesker på Slottet. I tillegg til  de 6 familiemedlemmene hadde en tjenestegutt.

• Gunner Olsen-husmann med jord, 68 år

• Guri Olsdatter- kone 73 år.

• Ole Gundersen-deres sønn, ugift og 40 år

• Tone Sørine Gundersdatter-deres datter, hjelper moderen med husholdningen, ugift 29 år.

• Berte Gurine Gundersdatter-deres datter, ugift 40 år

• Karen Knutsdatter-Bertes uægte barn, 1 år

• Andrias Gundersen-tjenestekar, ugift 17 år.’
  
  

Dyr på Slottet i 1865:

Etter datidens forhold måtte plassen Slottet være ganske stor. Det var få husmannsplasser som hadde egen hest. I 1865 kunne de fø

• 1 hest

• 4 kyr

• 10 sauer

• 7 geiter

• 1 hest

  
  

Avlingen i 1865:

• 5 tønner blandingskorn

• En annen kilde sier: De sådde 1 ½ tønne blandingskorn og 2 tønner bygg

• 2 tønner poteter.

Folk og dyr på Slottet i 1875
Folketellingen i 1875 viser en liten tilbakegang på aktiviteten på gården, men Gunner var da en mann på 78 år. Nå var det ikke lenger hest på gården, men de hadde 3 kyr, 8 sauer og 3 geiter. I kirkebøkene kan vi lese at Guri Olsdatter døde 14.oktober 1868, 76 år gammel. Folketellingen fra 1875 forteller at Gunner Olsen bodde sammen med datteren Torborg på Slottet. Gunner Olsen blir en svært gammel mann, og dør 10.mai 1889, 91 år gammel.

Slottet forlates i 1890
Det ser ut til at Slottet blir forlatt året etter at Gunner døde. Det gamle hovedhuset blir revet og flyttet til Bronebakk, noen bygninger fra Slottet kom til Vollane (under Drivenes). Torborg flytter til en plass under Drivenes der hun dør ugift 2.mars 1910 av lungebetennelse.

Etterkommere etter Gunner Olsen og Guri Olsdatter

Flere av barna til Gunner og Guri var ugifte. Her er litt om de som fikk etterkommere:  

Ingjerd Gundersdatter ble gift med Tobias Toresen fra Laudal i Vest-Agder. Han var dreng på Loland den tiden de ble kjent.

Anne Gurine Gundersdatter ble gift med Knud Nikolaisen den 8.juli 1856 (d. 1882). Forlovere i bryllupet var Evind Salvesen Drivenes og Søren Kittelsen Kvarstein. Knud Nikolaisen ble født 10.august 1829, sønn til Nikolai Hansen Jeppestøl og Ingjerd Kittelsdatter. Anne Gurine og Knud Nikolaisen bosatte seg på Vollane under Drivenes. Søsteren. Tone Sørine bodde hos dem. Folketellingen i 1865 forteller oss at Knud arbeidet på saga og i skogen i tillegg til å drive bruket på Vollane

Barn av Anne Gurine og Knud:

• Nils Henrik Knudsen (f. 22.februar 1857)

• Inger Knudsdatter (f.2.juli 1859). Inger Knudsdatter blir gift med Ole Guttormsen (Lundevold). Han vardagarbeider ved bomanlegget og drev også med skogsarbeid.

• Guri Knudsdatter (f. 6.februar 1864)

• Berte Sørine (f.27.april 1867)

Huset ble flyttet til husmannsplassen Bronebakk under Vigeland. Den nordre del av denne plassen kommer fra Slottet. En del andre bygninger fra Slottet ble ca, år 1900 flyttet til Vollane ved Drivenes gård (gård som i dag er eid av Birte Eieland). Imponerende mange ruiner som står igjen på Slottet. Knudane, Vollane, Paulen, Slottet, Tellhaugane og Kuarstøl er steder hvor det var yrende liv med barn og dyr og husfolk.

Kilde: Yngvar Hannevik, Vennesla historielag. 2022

Paulenbakken - Hoppbakken i Paulen (som du finner på denne turen)

Christiansand Ski- og Skøiteklubb som ble stiftet 5/3-1875 og Oddersjaa ble stiftet 1893. Klubbene ble slått sammen til Christiansand Ski- og Skøiteklubb Oddersjaa i 1897. Setesdalsbanenen som ble åpnet i 1896 gjorde muligheten for å bygge en skibakke i byens «umiddelbare» nærhet mulig. Paulenbakken skulle bli en storbakke med mulighet for lange hopp.

Den 5. og 6. mars 1898 var det første landsrenn i bakken. Lengste hopp ble kun 13,5 meter, noe som var en stor skuffelse. Arrangøren bestemte seg derfor ikke å dele ut noen kongepokal. Prestasjonene var altfor dårlige til det. Deltakerne og publikum kom opp med Setesdalsbanen.

Brødrene Olaf, Martin og Knut Røinås som bodde i nærmiljøet, hadde senere hopp på 25-30 meter. Kanskje bakken da vær litt bygd om? Det siste offisielle hopprennet ble arrangert den 16, mars 1902 med påfølgende premieutdeling i Paulenhytta.

Fra Vennesla historielags årsskrift 2023: Åpningsrennet i Paulebakken

I 1895 kjøpte Staten eiendommen Paulen med tilhørende fallrettigheter i vestre del av Otra. Hensikten med kjøpet var framtidig utnyttelse av fossen for elektrisk drift av Setesdalsbanen. Selger var verkseier Christian Bergsland fra Kristiansand som hadde kjøpt Paulen i 1892. Bergsland var en ivrig friluftsmann, og hadde satt opp en fiskehytte på Pauleøya. Staten hadde ikke bruk for hytta, og tilbød derfor skiklubben Oddersjaa å benytte den som skihytte. Hytta hadde kjøkken og to store rom. Den hadde overnattingsplass til 18 personer og ble innviet i januar 1897.  

I lia oppover mot Paulefjellet ble det anlagt skiløyper, og det ble også laget en hoppbakke med hopp bygd av snø. Lørdag 5. og søndag 6. mars 1898 arrangerte Oddersjaa landsrenn der det var satt opp kongepokal. Som vanlig på den tiden var det et kombinertrenn med langrenn (eller lengdeløp som det ble kalt) i Kristiansand på lørdagen, og hopprenn (bakkeløp) i Paulen på søndagen.  Til langrennet var det påmeldt 15 løpere, men en av de påmeldte, fra Audnedal, kom for sent til start.  

I «Centralforeningen for udbredelse af idræt» sin '.Aarsberætning for 1897 samt vinteren 1897-98» finner vi en fantastisk beskrivelse av løpet: «LængdeIøbet udgik fra Ringøens stykke ved Lahelle, over markerne, hvor 4 temmelig høie trægjærder sku/de passeres, til Gimlemoen, over denne til Oddernæs kirke, herfra langs hovedveien til Eidet, hvor en vanskelig kneik med issvul maatte passeres, derfra den gamle vei forbi Greppestøl, hvor ogsaa en vanskelig kneik maatte passeres, videre til den gamle GilIs vei, sydover forbi Jægersberg til Gimlemoen, over dennes øvre del og tilbage til udgangspunktet over de samme gjærder. I alt ca. 12 km.»

Til tross for at føret beskrives som meget glatt, iset og skaret var løperne fornøyd med løypa. De fleste ønsket bare at den hadde vært lenger. Beste tid var .01.08, og dårligste var 1.16.42. Søndag 6. mars var det så klart for det første «bakkeløb» ved Paulen. Bakken ble beskrevet som «sjelden smuk», og det ble påstått at den var større enn Holmenkollbakken. Fra topp til bunn var den 190 m horisontalt og med en høydeforskjell på 78 m. Det var kommet litt nysnø om natten, noe som ødela farten i tilløpet. I tillegg var det kraftig motvind, og resultatene ble derfor ikke så veldig gode. Lengste hopp var 13,5 meter. Ved premieutdelingen ble det pekt på at den milde og snøløse vinteren hadde gitt små muligheter for trening, og at løperne av den grunn var litt forsiktige i hoppene.

Førstepremien gikk til sersjantelev A. Groven fra Telemark med resultatet 1 time 10 min 2,5 sek i langrennet, og lengste hopp på 12,5 meter. Han fikk for dette Centralforeningens store beger. Andremann ble smed T. Nielsen, Kristiansand. Han gikk langrennet på 1 t 8 min og 20 sek. og hoppet 11 meter, og fikk i premie 6 teskjeer i etui. På tredjeplass kom garver R. Knudsen fra Lund med tiden 1 t 9 min og 57 sek og et lengste hopp på 12,5 meter. Premien var et par ski (Centralforeningens). Det som er litt interessant her er at vinneren hadde samme resultat som tredjemann i hoppbakken, men hadde dårligere tid i langrennet. Hvordan kunne da Groven bli tildelt førsteplassen? Jo, grunnen var at Centralforeningen hadde sendt ut en meddelelse til skiklubbene om at man skulle vurdere løpernes kondisjon når de kom i mål i langrennet. To leger målte puls og sjekket deltakerne, og i dette tilfellet hadde Groven «Kondisjon meget god», mens Nielsen og Knudsen bare hadde «Kondisjon god». I hopprennet skulle hoppet avsluttes med først en sving til høyre, og deretter en sving til venstre. En av dommerne i hopprennet var verkseier Bergsland som var tilbake på gamle tomter. Kongepokalen ble ikke utdelt, både fordi det var for få deltagere, men også fordi resultatene var dårlige.  

Setesdalsbanen hadde satt opp ekstratog fra Kristiansand for de som ville opp for å se på rennet, og medregnet ca. 50 som tok seg fram på ski var det rundt 600 tilskuere. En uke etter rennet hadde man bygd på hoppet en halv meter, og da var lengste hopp 28 m. Slett ikke dårlig med tanke på at verdensrekorden på den tiden var 31,5 meter. Senere ble det avholdt flere mindre hopprenn, gjerne i forbindelse med utflukter til Paulenhytta. I mars 1902 brant skihytta ned til grunnen, og Oddersjaa satte da i gang bygging av ny hytte på Kulia. Etter dette fungerte Paulenbakken mer ellermindre som en reservebakke når snøforholdene var for dårlige i Kristiansand.

 Den 8. mars 1908 ble det arrangert et premierenn i bakken, og dagen etter er rennet omtalt i Fædrelandsvennen. Her skriver avisen bl.a. «Fotograf Køhn var tilstede og kinematograferede Rendet, saa det vil bli at se paa Kr.sands Kinematograf.» Og 6. april er bildeserien «Skirendet ved Paulen» satt opp som ekstranummer ved Kristianssands Kinematograf, etter bildeserier som «Prinsesse Diamants Hemmelighed», «Fra Skiferbruddene i Angers» og «Naar man for første Gang er i Robaad». Bildeserien må ha slått an, for en uke senere står den øverst på programmet, nå med navnet «Skiløbet ved Paulen». På selveste 17. mai blir den vist på en kino i Bergen, og utover høsten står den også på plakaten i Sarpsborg og Kongsberg.

Kilder

• Centralforeningen for udbredelse af idræt. Årsberetning for 1897 samt vinteren 1897-98.

• Fædrelandsvennens historiske arkiv.

• Kristiansands ski- og skøiteklubb Oddersjå, 1875 - 1935. Utgaver av avisene Bergens Annonce Tidende, Glommen, Kongsberg Adresse og Kongsberg

  Dagblad.

• Kjell Myre