PAULEN GÅRD og PAULENHYTTA

Paulen gård har en lang historie. Den blir i dag brukt som et sted for speideren og du kan faktisk leie stedet eller være der for en dagstur. Lenke til deres hjemmeside. Facebook lenke til Paulen gård. Anbefalt tur opp til Paulen gård.

Paulen gård har vært benyttet som banevokter bolig for Setesdalsbanen. I sommerhalvåret kan du kjøpe vafler der hver søndag. Det er gapahuker og Tarzanløyper for barn. Flott fotballbane. Bildene er hentet fra speiderens hjemmesider.

Paulen gård er 1. Vennesla speidergruppes leirplass. Paulen er en gammel gård med røtter tilbake til 1600-tallet. I 1896 ble Setesdalsbanen anlagt her, den er nå museumsjernbane og den lengste smalsporede dampdrevne jernbanen i Norge. Like ved leirområdet ligger gamle Kringsjå kraftstasjon som var den første kraftstasjonen som forsynte Kristiansand by med strøm. Steinsfoss tømmerenne, som er den lengste tømmerenne i Norge, går også gjennom området, dette er sammen med Setesdalsbanen de brukte adkomstene til Paulen. Paulen gård har ca. tolv mål med plen som ligger like under det majestetiske Paulefjellet som reiser seg som en vegg på over hundre meter like bak leirområdet. Elva Otra renner like ved leirområdet og gir flotte bademuligheter. I Paulen vil speideren oppleve flott natur og kjempefine haik muligheter i Paulen Barskogreservat som grenser helt ned til leirområdet. Kilde: Wikipedia.


Mer om Paulen fra gammelt av

Paulen ble skilt ut fra Drivenes gårdsbruk i 1654, som den gang strakte seg fra Paulen i nord til Bommen i sør. Leilendinger og husmenn var på gården fram til 1787, da en av sønnene fra Drivenes-gården fikk skjøte på den. Siden den gang hadde gården mange forskjellige eiere.

Halvor Kristenson kjøpte eiendommen i 1865, og han kjempet for å få linjen til Setesdalsbanen lagt på vestsida av Otra ved Paulen. Kristenson tilbydde fri grunn, og det gjorde nok utslaget til at banen ligger der den gjør i dag. Dette var nok noe jernbanen senere angret på, når man tenker på det bratte og ofte snørike partiet fra Vrengen og nordover til Beihølen.

Vassdragsverket kjøpte gården i 1886 for 27.000 kroner. Den nyansatte baneformannen Ravnaas på Setesdalsbanen flyttet inn der ved åpningen av Setesdalsbanen i 1896. Det ble bygget ei dresinbu ved linjen rett ved låven, når er ukjent. De siste brukerne flytta etter at banen ble nedlagt i 1962. Arna Østerhus Almedal har også bodd på Paulen gård da foreldrene jobbet på banen.

Gården har ingen vei, men det går en gangsti med hengebro over til Kringsjå, og så videre vei derfra. I dag er det Speiderne i Vennesla som eier Paulen Gård. Holdeplassen med treplattform ble åpnet i 1983, og har kun eksistert i forbindelse med museumsjernbanen. Fra http://setesdalsbanen.no/ . Se også plakat for Tømmerrenna.

Østerhus familien bodde også på Paulen. Se denne artikkelen.


Paulehytta

Paulehytta ble satt opp av jernbanen, men ski- og skøyteklubben Oddersjå overtok hytta, og den ble benyttet i forbindelse med hopprenn i Paulebakken og andre arrangementer i området. Siste tilstelning i Paulehytta fant sted den 16. mars 1902. Natten mellom 17. og 18. mars 1902 brant hytta ned til grunnen. Aktiviteten i Paulen i regi av Oddersjå stilnet etter dette. I dag er det bare grunnmurene som er igjen etter Paulehytta. (Kilde: Turkart utgitt av Vindbjart og Vennesla Historielag)   Kilde:  Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune

 

Paulen naturreservat

Slottet ligger i sørkanten av dette reservatet. Reservatet er fredet for å bevare et variert og relativt lite påvirket barskogområde som tjener som en meget god typelokalitet innenfor Sørlandets eike­ region. Vegetasjonen, herunder døde busker og trær, er fredet mot skade og ødeleggelse. Dyre og fuglelivet, herunder reirplasser og hiområder, er fredet mot skade og ødeleggelse. Naturreservatet dekker et område på 4848 daa. Det er viktig å ta godt vare på dette området.

Ekteparet Christen Ravnaas (1851-1940) og konen Berte. De bodde i en årrekke i Paulen . Han arbeidet som baneformann på jernbanen. Datteren Anna Mathilde ble gift med Martin Korogstad som arbeidet og bodde på Kringsjå.

Viser restene etter Paulehytta