SKÅDANE HUSMANNSPLASS

Denne plassen ligger i turtraseen som er beskrevet her. Du kan se en bakerovn, en potetskjeller og litt ruiner etter en gammel vei. Det var ikke mye informasjon å finne om Skådane. Den står ikke nevnt i bygdeboka for Vennesla. Vi finner ingen bilder av husmannsplassen slik den en gang var – ta kontakt med turstigruppa eller historielaget om du sitter på et fotografi. Ved hjelp av folketellingen fra 1865-1891 og kirkebøkene dukker det opp litt informasjon om de siste familiene som bodde på plassen.

Skådane var en husmannsplass under Bommen. Det bodde folk på plassen fra omkring 1820 til ut på 1890-tallet. Det er fortsatt rester etter hustufter, en bakerovn og en potetskjeller. Navnet Skådane kommer mest sannsynlig av skåd/lasteskåd. Det er et sted der tømmeret støtes ned.

Den familien som bodde der lengst, kom til Skådane på 1850-tallet.

Situasjonen ved folketellingen i 1865

Ved folketellingen i 1865 bodde det 5 mennesker på plassen. Det var Kristen Gundersen (f. 1818), kona Aase Kittelsdatter Skudebergåsen (f.1820). I tillegg barna Anne (f. 1845), Guri (f. 1850) og Gunder (f. 1858). Kristen Gundersen sto da oppført som husmann med jord og daglønner. På det tidspunktet hadde de 1 ku, 6 sauer og 1 geit på husmannsplassen. Kristen Gundersen var født på Bommen. Han var sønn til Gunner Andersson som hadde overtatt Bommen i 1813 og Anne Kristjerdatter Føreland.

Situasjonen ved folketellingen i 1875

Ved folketellingen i 1875 bodde bare Kristen, Aase og datteren Anne på plassen. Datteren Guri hadde fått arbeid i Kristiansand hos skredder Gunvald Olsen. Sønnen Gunder Kristensen var smeddreng ved Otteraaen Papirfabrikk. Datteren Anne bodde fortsatt hjemme og hjalp foreldrene. Nå var besetningen på gården redusert til 3 sauer. I 1875 sto Kristen Gundersen oppført som husmann med jord og sagmester.

--------

18.september 1880 døde Aase Kittelsdatter, og Kristen ble enkemann.

Kristen Gundersen døde på Solberg 12.juli 1892. Datteren Anne Kristensdatter døde 21.oktober 1897 av tuberkulose.

Situasjonen ved folketellingen i 1891

Den siste familien som bodde i Skådane, var Ole Sørensen Skådane som var født i Iveland, og konen Ingeborg Olsdatter som var født i Hægeland i 1855.

Ved folketellingen i 1891 bodde de der sammen med barna Ingeborg Olsdatter (f. 1878), Sofie Olsdatter (f. 1887), Ola Olsen Skådane (f.1888) og Søren Olsen Skådane (f.1890).

------------

Familien Sørensen flytter fra Skådane en gang før 1893.

Ved folketellingen i 1900 arbeider Ole Sørensen som smed ved papirfabrikken på Hunsfos. Familien hadde nå økt med ytterlige 3 barn. Inger (f. 1893), Anne (f. 1895) og Martine (f. 1897). Allerede ved fødselen til Anne hadde Ole yrkestittel fabrikkarbeider.

Ved folketellingen i 1910 bodde Ingeborg Olsdatter som enke på plassen Tjønna ved Linstøbtjønna i Vennesla sammen med noen av barna Ola, Søren, Inger og Martine.

Situasjonen ved folketellingen i 1900

Skådane er ikke lenger bebodd.

Kilde: Vennesla historielag ved Yngvar Hannevik

Fra Roald Omdal: Denne husmannsplassen ved Uråna eller Bombekken var en plass under gården Bommen. Bommen var i si tid en plass under Drivenes. men ble egen gård i 1725. I året 1825 var det i alle fall husmann på Skådane. Telleiv Eilefsen bodde på Skådane på denne tiden. Han var gift med ei jen te som het Mari Jonsdtr. Hva som skjedde med Telleiv vet jeg ikke, men Mari giftet seg på nytt med Telleivs bror, Ola. De bosatte seg da for en periode på Skådane. Senere bodde de på Klei vane.

Mange husmannsfolk flyttet en del fra plass til plass. Slik var det også med familien til de som bodde på Skådane omkring 1900. Kjetil Sørensen som var født i 1771 og bodde på Skudebergåsen. giftet seg med Guri Jørundsdtr. fra Knudane. Kjetil var smed og sønn til Søren Pålson Paulen. I 1811 kjøpte Kjetils familie Kuastøl. Der bodde de i noen år. Kjetil døde i Skudebergåsen i 1839. Kjetil var kjent som bjørnejeger. I 1808 skaut Kjetil en bjørn i Engeland skog. Det var 2 vitner til dette bjørnefallet. Disse to var med på flåingen av bjørnen. Deres sønn, Søren Kjetilson giftet seg med Ingeborg Ommundsdtr. Han døde i Iveland i 1867. 53 år gammel. De hadde 7 barn. Den ene sønnen som het Kjetil giftet seg med Anne Telleivdtr. fra Kinnemyr. De bosatte seg på en plass i Skjerkedalen som het Hågån, plass under Skjervedal. Broren Ola som var født i 1859, gif tet seg med Ingeborg Johanne Olsdtr. Hun var født i 1856 i Hammen ved Honnemyr. Far til Ingeborg var fra husmannsplassen Eikelands dalen. Ingeborg bodde ei stund her. En dag hun var på Hommefjel let og gjette buskapen, møtte hun bjørnen. Da kom hun springende heim livredd og helt i fra seg. Hva som skjedde med dyrene vites ikke. Ingeborg og Ola giftet seg i 1886. Da hadde Ingeborg ei jente fra før. I 1887 fikk de Sofie. Hun ble senere gift med gartner Gustav Johnsen i Vardehei. Ingeborg og Ola flyttet etter hvert til Skådane og bodde der omkring 1900. Søren Olsen, far til Gunnar på Tuden ble født på Skådane. På Skådane slo de noen jordklatter.og høyet ble lagt i ei løe.

Ingeborg røkte pipe. Den bar hun i forkledet. Ola døde tidlig, så hun trengte noe å leve av. Hun bodde nå på plassen Tjønna. ved Vennesla skole. Her laget hun drops; grisetenner. Disse solgte hun utenfor kirka etter gudstjenesten. De siste årene bodde hun hos sønnen Olaf som bygde hus i skole veien. like i nærheten. Hun var den siste som bodde på plassen Tjønna. Ingeborg døde i 1929. Det er mange etterkommere etter Ingeborg og Ola. Sofie var bestemor til bl.a. Torstein Johnsen og Reidar Jortveit. Skådane er en fin plass. men det er bratt opp langs denne bekken som kan buldre fælt når vannføringa er Vennesla sett fra Skådane stor.

Om en betrakter den bratte bakken og ser skåtet mot sør, så tenker jeg på tyskerne som hogde ved i dette området under krigen. En dag kom de kjørende med hesten ut Moseidmoen. Lasta denne dagen var ikke ved, men en død soldat. Han hadde falt ned dette lasteskådet og omkommet. En tragisk hendelse som gjorde inntrykk på barna som så denne spesielle transporten.

·Når du er på toppen av bakken, må du ta deg en tur ned til bekken. Her har en stor stein kilt seg ned mellom 2 skrenter og bekken renner under steinen. NB. Vær forsiktig! Når du er på Skådane må du ta en tur bort til den gamle bakerovnen borte ved bekken. Ta også en tur bort til potetkjelleren og steingjerdet. Der var ei løe her oppe. Ennå finnes planten gravmyrt som blomstrer ved en av ruinene.

Per Tharaldsen har skrevet dette diktet om gravmyrten på Skåadane:

Gravmyrten i Skådane

Gravmyrten blomstrer over den gamle tuften
på husmannsplassen ved tømmerskådet

Granstubben mellom de nedfalne murene
har mer enn sytti årringer. Nå er den helt morken.

Så lenge siden er det at noen levde
mon Krevde ½ riksdaler i uka for dette.

Men hvem var hun som plantet gravmyrten på husmannsplassen i den bratte lia?

Kilde: Roald Omdal.

Annen husmannsplass, sør for Skådane

Her er det murer etter 2 bygninger. Murene er lave, men lydelige nok. Dette har nok vært en plass under Moseid. En vet lite om denne plassen. Innenfor murene på det nordligste bygget ser en rester etter muligens ei grue. Kanskje det har vært et bygg med årefyring. Ingen i dag vet hva plassen hette. Roald Omdal