Plakat Lyngvannshelleren

En heller er et naturlig formet overheng i fjellet, eventuelt et overheng under en flyttblokk, som da kalles for en blokkheller. Hellerne er ofte formet av havets brenninger ved erosjon i fjellsidene. De finnes derfor ofte nær havet men en mengde hellere finnes også ellers over hele landet, helt opp til høyfjellet. Huler og hellere har vært tilholdssted for mennesker i uminnelige tider. Et flammende bål i inngangen og noen ekstra stokker satt opp som skjerming mot kald snø, har varmet mang en jeger og farende folk. Gjetere som måtte være ute i alle slags vær, hadde også behov for å søke ly når regnet pisket ned som verst. Det er ikke så rart å tenke på at våre forfedre i steinalderen levde i hellere. Men det er unektelig noe fremmed at det like opp mot vår tid har levd folk som har hatt sitt hjem under en heller.
Det kan være spennende både for liten og stor å krype inn under en heller.
Kilde: Wikipedia, turkart Rossevannet, Vågsbygda-Berge og Turkart Skråstadheia.

Hvor ligger helleren?

Start turen på angitt parkering innerst ved Saga terrase (se ut.no). På ut ligger endel flere bilder av helleren. Følg anleggsveien ca. 2,5km innover før du svinger av og bort til helleren. Denne helleren er av store dimensjoner. Det er to enorme flyttblokker som har lagt seg ved siden av hverandre og dannet et tak. På tilbakeveien kan du gjerne gå via Spangemyrhelleren som kartet viser.

Gammel bosetting

Lyngvannshelleren har nok vært velkjent for menneskene som var i dette området i steinalderen. På holmen i Indre Linvann, noen hundre meter unna, er det funnet flint fra steinalderen. Den største flinten til venstre er ei flintflekke. Flintflekker er halvferdige flintstykker som ble brukt til å lage redskaper, som kniver, skrapere, borer og pilspisser av. Flinten ble funnet av Emilie M. Andresen ved nedtappet vannstand i 1989. Funnene ble levert til Oldsaksamlingen i Oslo.

Kilde: Emile M. Andresen