Løer og hytter på Vennesla vesthei/ Naspeheia
Løa ved Skjertjønn
Denne løa ble kalt nyløa. Den gamle løa lå like ved under et fjell. Ved Skjertjønn har det vært løe i lang tid. Nyløa ble bygd tidlig på 1900 tallet. Den ble bygd med stående kledning. I dag er den ramlet ned. Løa ble brukt som oppbevaringsplass når der ble slått og hogd på heia. Høyet ble kjørt heim på vinterføre med hest og slede. Det var veldig gode slåtter her rundt løa, så det var ikke nok plass i løa til alt høyet. Derfor ble det ved Torvetjern ikke langt ifra satt opp høystakk. Dette ble gjort hele fram ei! i begynnelsen av 1950 årene. Løa eies i dag av Øyvind Dynestøl.
Byttestein mellom gårdene Drivenes, Bjønndalen og Løyning
Løyninghytta
Løyningshytta ligger ved "Bjorkjærrane" et stykke innenfor der "Dalansveien" slutter. Hytta eies av Jan William Denestad. Hytta ligger like ved byttet/grensa mellom hans eiendom og Løyningsskauen. Denestads eiendom blir for øvrig kalt “Konsulenten” etter som faren hans som eide skogen før jobbet som konsul. Han kom fra Grimstad og kjøpte skogen fra Anders Løyning. Anders ble forøvrig kalt ”Tjukken på Løyning” - ikke særlig pent men.
Hytta er i dag falleferdig. Den ble før brukt av folks om hogde i skogen. Til hytta hørte også med hus og to staller. Hytta ble også brukt for overnatting i forbindelse med sauesanking. Under krigen ble det oppbevart radio på hytta som for øvrig var ulovlig på det tidspunktet. Hytta ble da brukt som er "gjemmested".
Skottjønnløa
Denne løa sto her på østsida av Skottkjønn fram til 1960-årene. Det var eierne av Eldhuset ved Langemyr som eide løa og slo på jordene her oppe. Navnet Skottkjønn er på gamle kart skrevet Skodtjern. Navnet på tjønna og løa har sammenheng med navnet på det øverste hallet eller "skådet" opp fra Eldhuset mot Skottjønn.
Lia heter Naspeskotet.
Løa nordøst for Skottjønn
Helt fram til siste verdenskrig ble det slått mye høy på myrer og i kjerr på heiene i Vennesla. Stedene som ble brukt ble kalt for slåtter. Der slåttene var store ble det bygd såkalte utløer. Der det ikke var løer ble høyet satt i stakk. Når de satt en stakk satt de først en bunn og satt opp en lang stokk. Det tørre høyet ble fint kjemmet og lagt rundt sneisa. Når stakken var så stor som de ønsket den, ble den dekket med torv og never. I årene etter krigen kunne en se gamle stakksneiser som sto igjen på myrene. Nå er de borte. De fleste løene er også råtnet ned. Heldigvis står denne løa igjen som et typisk eksempel på ei utløe. Dersom de som lå på heia og slo ikke hadde er eldhus å bo i, overnette de gjerne i si løa de dagene de lå der og slo.
Eldhusene på heiene
Enkelte gårder i på vestsida av Venneslafjorden hadde såkalte "eldhus" på heia. Eldhusene er plasser i områder der det var gode heieslåtter. På Langemyr var der gode slåtter både oppe ved Skottkjønn og ved Nasbøvannet. Dessuten var selve myra dyrka. I tillegg til eldhuset var det ei løe og er buhus eller fjøs. Når de var ferdige med heimeslåtten på Drivenes, dro de opp til eldhuset for å slå. Da hadde de med sengetøy, mat, kjeler, spann og anna utstyr samt hest og alle melkekyr på gården. Vanligvis var det 4-5 mennesker i eldhuset under slåtten. Som regel varte slåtten her 14 dager. Var det tørkesommer og lite høy, holdt de på i 3 uker. Da kunne de slå på myrene helt ut mot Skuelbergvannet. Der hadde de ikke løer så der ble høyet satt i stakk. Melka ble oppbevart i bekken. Fire dager i uka ble den kjørt ned og levert til kundene de hadde på Moseidmoen. Høyet ble fraktet ned med hest og slede på vinteren. De enkelte eldhus ble ofte benevnt etter eieren. I begynnelsen av 1950-årene da heieslåtten tok slutt, var Gustav Drivenes eier av eldhuset. Det ble da kalt "Gustavs eldhus". Tilsvarende har vi på Moseidheia navnet "Gabriels eldhus" etter Gabriel Moseid og "Martinius' eldhus" samt Åses eldhus.
Naspe eldhus som ble til Blekkløa
Opprinnelig har det stått et eldhus (se om Eldhuset ved Langemyr). Det hørte til Lundevold og ligger på Jan Erik Lunde volds eiendom. Etter navnetradisjonen for eldhusene her på vestheia av Vennesla skulle dette huset hatt navnet Markus eldhus etter Jan Eriks oldefar Markus Lundevold. Eldre folk som lever idag, husker bare muren etter eldhuset som sannsynligvis brant ned i sin tid. Det ble aldri bygd nytt eldhus her igjen. Derimot ble det bygd opp ei løe på tomta - "Blekkløa" som den forståelig nok kalles nå
Revetjønnløapå Naspeheia
Her har det være løe i lange tider, kanskje fra tidlig på 1800 tallet. Fra denne løa var det hestevei ned til Vrengen ved Otra og Setesdalsbanen. Det er her elva gjør en kraftig venstre sving. Lasta som ble kjørt ned med hest ble veltet pa elva og fløtet videre til Venneslafjorden. Ved og stavkubb ble lastet over på jernbanen i Vrengen og fraktet videre mot byen. Deler av denne lasteveien er fortsatt synlig. Like før 1950 ble der satt opp ny hytte på tuftene til den gamle Revemyrløa. Det var ei ferdig bygd maskinlaftet hytte som ble satt opp av et firma fra Strai under ledelse av byggmester Kvarstein. I 1951 var det ei stor tømmerdrift her ved Revemyr. I den anledning ble det bygd en stall med plass til 2 hester. Denne lasta ble kjørt ned til Gustavs eldhus på vinterføre. Veien ned til eldhuset gikk ned dalen øst for dagens skiløype. Begge bygningene gikk med skogbrannen 4. mai 2007.
Kilde: Roald Omdal