Moseidvarden – en vete som varslet

Forskjell mellom en vete og en varde, er at veten varsler og varden viser vei. Et flammende bål kunne ses fra store avstander. Veter, et reisverk av tre, på høytliggende steder har vært vanlig over hele Europa, også i Norge. Dette var i hundrevis av år den raskeste måten  å varsle om, og å mobilisere mot fiender.

I følge Snorre var det Håkon den gode som på 950-tallet innførte veter som varslingssystem i Norge. Vetene var vedstabler som ble reist på bestemte fjelltopper nær kysten og «inn i landet så langt laksen gikk». Vetene ble tent når fienden nærmet seg for å mobilisere leidangen som var datidens forsvarsorganisasjon. Landet var inndelt i skipreider som skulle stille skip, mannskap og proviant til Kongens rådighet for et bestemt tidsrom. Alle angrep på landet kom på den tiden fra sjøsiden. Snorre sier videre at det ikke gikk mer enn sju netter fra den første veten var tent i sør til den nordligste på Hålogaland.

Veteordningen omtales i de gamle landsdelslovene, spesielt omfattende i Gulatingsloven. Den beskriver detaljert når vetene skal tennes, hvem som skal holde vakt, hvilke plikter vetevakten har, straffen for å forsømme vakten, tenne vakten i utrengsmål og for ikke å tenne vakten når det skulle vært gjort. Senere ble veteordningen regulert av både Magnus Lagabøters Landslov av 1274 som gjorde det påbudt å bygge vakthus med tak og fire dører, og Christian IVs Norske Lov av 1604.

 Kilde: Riksantikvaren

I kulturminneplanen for Kristiansand står det:  På grunn av sin strategiske beliggenhet har Sørlandet fra gammelt av spilt en viktig rolle i forsvarsøyemed. Fra vederekken ble etablert på 900-tallet og fram til i dag finner vi en rekke anlegg knyttet opp mot krig og forsvar. Vedene bestod av store stokker satt opp i kjegleform. Hvis fiendtlige skip nærmet seg, ble vedene tent. Som et lysende signal bredte budskapet seg langs kysten og innover landet. Sotåsen, Dolsveden og Veden på Møvig sendte signalet langs kysten, mens Skråstadveden, Moseidvarden og Veden ved Ropstadknuten brakte budskapet om truende fiender innover Setesdalen. Veden på Varodden og Kråkebuveden var signalstasjoner innover Tovdalen. I enkelte tilfeller var veden erstattet av en varde av stein – på toppen av en slik varde tente man et stort bål av lyng – en såkalt lyngvarde. På dialektform ble ”varde” ofte uttalt som ”vare”, eks. Varodden (Varoddbroa). Mange navn på topper rundt Kristiansand tyder på at det kan ha stått mer lokale varder der. Vardåsen er et eksempel.

Kilde: Kulturminneplanen for Kristiansand

Anbefalt tur til Moseidvarden: Lenke
Moseidvarden kan en nå fra flere steder, slik som Ravnåstippen, Stølen, Loland, Kjåvann, Drivenesvanne, Smååsane, Askedalen og Lindekleiv.