Løer og andre steder i Vennesla

Løer ved Drivenesvannet
Det er mange myrer i Vennesla. En del av myrene er i dag grøftet og omgjort til dyrket mark. I gamle dager ble myrene slått seinsommerstid for å skaffe høy til vinterfor. I nærhet til myrene er det mange spor etter løer. Høyet ble lagt i løa eller på stakk. Det ble kjørt hjem om vinteren på sledeføre. En av de mange løene på Drivenesheia var Røyråsløa    ved Røyråsmyra  (nord     for Drivenesvannet). Rester av løa finnes ennå. I forbindelsen med utslåtten på myrene på heia  hadde  flere  av  gårdene  eldhus  i tilknytning til myrene. Eldhus ble benyttet som beboelseshus i slåtten.

Ved Langemyr ved Drivenesvannet står det et slikt eldhus. Det mangler en fullstendig kartfesting av gamle løer og eldhus, selv om mange ligger kartfestet i SEFRAK-registeret. Det er viktig at bygning/tufter blir kartfestet, slik at det kan tas hensyn til ved inngrep på disse steder (utbygging, tømmerhogst o.l).

Kilde:  Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune

Gravrøys/rydningsrøys nord for Bjortjønn

Dette er muligens en gravrøys fra folkevandringstiden i den yngre jernalder. En gravrøys er en haug av jord, sand og grus og eventuelt varierende mengde stein bygd over et gravsted. Haugenes størrelse varierer veldig og har ulike former. Sirkelrunde og ovale hauger er vanligst. De finnes oftest på åsrygger og moreneavsetninger gjerne relatert til gamle ferdselsveier. Ofte er det en forsenkning i midten, spor etter gravplyndring.

Rydningsrøys ved Bjortjønn

Ei rydningsrøys er et kulturminne, men vanskelig å tidfeste. Som hovedregel er de små rydningsrøysene fra yngre steinalder og frem til midten av 1700-tallet. Dyrkbar mark ble ryddet for stein og samlet i en haug/røys. I dette området finnes flere slike små røyser.

Husmannsplassen Strengenes like ved Grunnevann

 Strengenes var en plass under br.nr.1 på Ruenes. Bjørn Sørensen var den første husmannen. Han fikk festebrev i 1721, var gift og hadde barn. Navnet Strengenes kommer mest sannsynlig av deildestreng - «delstreng» som var betegnelsen på byttet mellom to eiendommer. Strengenes lå ved byttet mellom Eikeland og Ruenes. Plassen ble stående tom i mange år. I 1860 ble plassen bosatt igjen. Da hadde de 1 ku, 3 sauer og 2 geiter. De satte 2 tønner poteter og sådde½ tønne bygg.

Plassen ble eget bruk i 1880-åra og er på 51 mål. Ole G. Høyåsen ble født på Strengenes 02.08.1890. Den hytta som står på kollen sør for denne muren er opprinnelig huset fra plassen Verkelia ved Harket på Vikeland. Like nord for denne hytta ligger en gammel ringmur. Kan den ha noe med den gamle husmannsplassen å gjøre? Den er iallfall gammel.

Myra ved siden av muren på Strengenes har nok vært dyrket, siden husmannsplassene Strengenes lå i dette området. Kan muren være rester etter et steingjerde, eller er det rester etter den gamle ferdselsveien mellom Honnemyr og Eikeland? Fra ca. 1885 hadde de eget skolehus på Honnemyr. Barna fra Verås, Eikeland, Strengenes og Rønninga gikk til denne skolen.

 Store tempelet

I dette området prøvde Yngvar Bakken å fly. Han hadde laget seg vinger som ble festet til armer og bein. Han kastet seg utfor en skrent. Det gikk heller dårlig. Han falt i bakken med et brak.

Løene i området mellom Rønninga og Ruenes

Fisketjønn-løa

De tre løene som ligger i dette området hører til under gården på Ruenes som i dag eies av Thomas Honnemyr. Det er tradisjonelle høyløer. Høyet ble kastet inn i mønet bak og tatt ut gjennom døra. Myrene ble slått og høyet tørket og lagt i løa. Ut på vinteren eller våren når det minket på høyet heime på gården, ble høyet i løene hentet med hest og slede. Denne heieslåtten var viktig for bøndene. Den var tidkrevende. Det kunne gjerne gå med 5 uker til denne slåtten. Det er mange navn risset inn i stokkene inni løa. Før var det flere løer på denne heia, muligens sju stykker.

Mellan-løa (Rønningløa)

Denne løa fikk nytt tak rett etter krigen. Det sies at denne løa er den eldste. Mange innskrifter på veggene i løa. Den eldste innskriften som er funnet på veggene er fra 1838:

• O.H.S.S 1890 (Olaus Hansen Stølen 1890)

• O.M.O.S.V 1885

• K.A.K.S.V 1858

• G.G.S.R 1855

• H.A.R Hans Andreas Rønning (kjøpmann i Ludeflaten)

• Bestefar til Trygve Rønning, Martin, slo høy her i 1920-årene. Like sør for løa lå hoppbakken, Rønningsbakken.

Eldhus-løa

Denne løa fikk nytt tak rundt 1980-åra. Siden denne løa kalles Eldhus løa, kan det ha ligget et eldhus i nærheten. Ruenesbonden sluttet med heieslåtten rundt 1953. Den siste som slo rundt løa var Ivar Rønning. Myra ved løa ble grøftet og plantet i 1964. Mange gamle innskrifter på veggene. S.T.A.S.H (Søren Tobias Andreassen Hammen)

Høyløa på Gjermunds myr

Den gamle slåtta kalles Gjermunds myr. Her har det vært slått langt tilbake. «Gjermunds myr» er bl.a. nevnt i en sak om landbruksretter og eiendom mellom gårdene Vennesla og Egelandsaa i 1784

«med seunje 1785». En vet ikke om det var høyløe der på den tiden, men på østsiden av myra stod det en gammel skogshytte. Denne hytta kan ha vært ombygd fra en tidligere løe. Fra nyere tid vet vi at myra ble dyrket omkring 1937-38. Løa som stod her ble bygd i 1948. Området bestod av to myrer, ei på 4,5 da, og ei på 15 da. Løa ble revet i 1960.

Utsiktspunkt på Hommefjellet

Like på østsiden av Hommefjellet går det opp ei kleiv som kalles Kyrkleiv. Det er nok en plass de gikk med buskapen sin. Det er fortalt at bjørnen herjet her oppe på heia, en gang på 1800-tallet.

Sølvdalsfjellet

På Sølvdalsfjellet ligger byttet mellom Lille Verås og Øygarden. Sølvdalsfjellet er 315 m.o.h. Under 2. verdenskrig hadde tyskerne et utsiktstårn her. De kikket etter skipsfart inn til Kristiansand. Oppholdsbrakka stod her. Den er det fortsatt murrester etter. Bespisninga foregikk inne på Verås. Utsikten fra tårnet var veldig bra og de kunne se bort mot Lillesand. Området var innegjerdet med piggtråd. I stolpehuset til Morken finnes en bordbit med tyske navn som antagelig er fra noen som var på vakt på Sølvdalsfjellet.

Juniorhytta

Juniorlaget til Vennesla idrettslag hadde egen hytte. Den ble bygd i 1938-1939. Det var ei gammel løe, som ble gitt av Nils Robstad på den nordre Drivenes gården, som ble flyttet på. Gustav Drivenes på den andre Drivenesgården og Lars Kristensen lånte bort hestene sine til transporten. Det var jo 1nye som skulle fraktes inn til denne plassen. Kåre Jakobsen (Kåre på hisia) var kusk for Drivenes. Kristian Tharaldsen fikk gleden av å være hjelper for Kåre. Kåre var en grei og sprek gutt å være sammen med. Alf Kristensen var kusk for den andre hesten, som onkelen hans eide. På hytta var det mye moro både under bygginga og i tiden etter at hytta stod ferdig. Det ble blant annet bygd en hoppbakke ved juniorhytta. Primus motor for dette var selvfølgelig Rolf Voreland, som bodde i Erkleivvegen. Han var en av lederne. Ellers lærte lederne guttene å lage pil og bue, og det ble skutt på blink. Det ble også drevet med mange andre aktiviteter. Noe som gjorde inntrykk på guttene var da Arne Heiseldal sprang over myra i full fart og svingte øksa over hodet. Juniorhytta brant dessverre ned under krigen og ble ikke bygd opp igjen. Noen hundre meter øst for hytta lå ei gammel løe. Den er også gått tapt. Fortalt av Kristian Tharaldsen til Roald Omdal

Slotteløe Naspeheia

Dette er ei typisk slåtteløe og ei av de få som står igjen på Naspeheia. Løa tilhører bruket på Lundevold. Lundevold var eid av en mann som hette Spilling. I 1910 kjøpte Markus Lundevold denne eiendommen nede ved Otra. Hovedbygningen var satt opp ca 1880 og var laftet. Fjøs, stall og løe ble oppført i 1908. Da Spilling solgte gården til Markus, flyttet han til byen, men eide fortsatt skogen rundt løa. Det skulle være 250 mål. Like etter første verdenskrig tilbøy Spilling dette skogstykke til Markus for kr 300. Det syntes Markus var for lite og ville betale kr 600. Slik ble denne handelen. Blekkbua ved skiløypa hører også med  til denne eiendommen. Blekkbua var egentlig et eldhus der folk overnattet og kunne lage enkle måltider. Den ble etterhvert bygd om til ei høyløe. Markus var bestefar til Odd Bakkan i Nesane. Odd var ofte med bestefaren sin i slåtten ved løa. Av og til ble det så mye høy at de måtte sette stakk. På vinteren var de inne til løa med hest og slede og hentet høy. Disse myrene ble slått til omkring 1950. På Lundevold hadde de som regel to kyr, hest og høns. I dag er det oldebarnet til Markus som har denne gården. Odd hadde ofte jakta her, stadig sammen med Tønnes Bakkan som bodde i Paulen.

Tønnes var onkel til far til Odd. En gang han var på elgjakt fikk han se en elgokse som var svært kort i hodet. Den fikk Odd skutt. Det viste seg at hele snuten var skutt av. For en lidelse dette måtte være. Denne elgen veide 180kg. En annen gang fikk Odd en okse på 240kg. Den kom sammen med ei ku og ble svært sint da den merket at Odd var der. Den sparket i bakken og gikk i mot jegeren. Det var det siste denne elgen gjorde. En annen gang møtte Odd en hvit elg med veldig langt skjegg. Ellers ble det jaktet mye på fugl og hare. Det var svært lite rådyr på denne tiden.

Løe ved Naspeskotet

Denne løa sto her på østsiden av Skottjønn fram til 1960-årene. Navnet Skottkjønn er på gamle kart skrevet Skod Tjern. Navnet på tjønna og løa har sammenheng med navnet på det øverste hallet eller «skådet» opp fra Eldhuset, når du ser fra jordet i nordvest-enden av Drivenesvann og opp mot Skottjønn. Lia heter Naspeskotet.

Naspe eldhus

Opprinnelig har her stått et eldhus som gjenoppbygd som løe etter en brann. Eldhuset hørte til Lundevold og ligger på Jan Erik Lundevolds eiendom. Etter navnetradisjonen for eldhusene på vestheia av Vennesla skulle dette huset hatt navnet Markus eldhus etter Jan Eriks oldefar Markus Lundevold. Eldre folk som lever i dag husker bare muren etter eldhuset som sannsynligvis brant ned i sin tid. Det ble aldri bygd nytt eldhus her igjen. Derimot ble det bygget opp ei løe på tomta - «Blekkløa» eller «Blekkbua» som den forståelig nok kalles nå.

Arnfinn Kvarstein og Ingvald Eriksens hytte ved Naspetjønna

Her bygde Arnfinn Kvarstein og Ingvald Eriksen hytte. Hytta brant ned 18. august 1947. Den ble ikke bygd opp igjen, men det er fortsatt litt rester å se. Hytta var fint plassert her på kollen med god utsikt over Naspetjønna. Under krigen bodde noen russere i hytta før de ble flyttet til Øvrebø. De som hjalp russerne, gjorde det med fare for sitt eget liv. Heldigvis var folk gode til å holde tett  med det de visste på denne tiden. Nede ved Kjåvann ble det før krigen bygd flere hytter. Ved sydenden av Naspetjønna  var det i si tid spor etter gammel bosetning. I hytta til Thorvald Strandberg oppholdt tre russiske fanger seg en stund under krigen. De hadde rømt fra Hunsfoss. Thorvald og kona visste ingen ting om dette oppholdet, før de en dag hadde vært på hamstretur til Øvrebø og ville innom hytta si en liten tur. Hyttedøra var låst på innsiden og kunne ikke åpnes. Russerne fortalte senere at de vurderte å drepe Thorvald og kona. I stedet besinnet de seg og åpnet opp døra. Det var nok lurt, for da ble disse russerne servert mat av Thorvald.

I nord øst enden av Naspetjønna stod ei gammel løe. I 1939 var gutteforeninga på Vikeland bedehus på tur til Fiskelausvannet. Da rastet de ved denne løa. De hadde syklet til Eldhuset og fulgt stien opp til denne tjønna. Ved Fiskelausvannet lå de i telt. John Mykland og Martin Harket var med som ledere. Fortalt av Kristian Tharaldsen.

 «Treriksrøysa» Grydefoden

Grensen mellom kommunene Vennesla, Øvrebø og Hægeland. Her er rester av gammelt steingjerde og rusta ståltråd. De siste ordførerne i disse kommunene før sammenslåing var: Vennesla; Engly Lie, Øvrebø; Tellef Lie, Hægeland; Odd Robstad. Den første ordføreren etter sammenslåinga var Engly Lie.  

Kobbergruve Engeland gruver

Her er toinnslag, hvor den ene inngangen har ei synk foran seg.Denne synka er fylt med vann og har en intens irrgrønn farge. Mot øst ligger detensteinfylling somforteller om virksomhet ogslitigamledager. Det er ikke kjent når gruvedriften startet, men det varfull aktivtet inoen år rundt århundreskiftet (1900). Driften foregikk i sommerhalvåret og det var kobbermalm som ble brutt ut

Vikens plass

Plassen har fått navnet etter en alkoholiker med etternavn Viken. Han bodde på Honnemyrheimen, men skrev seg ut hver sommer for å bo i lastebilen sin her inne. Bak på lasteplanet hadde han bygget ei hytte. Det sies han valgte å bo i lastebilen sommerstid av økonomiske grunner.

Løa til fam. Lundevold

Denne løa er ei typisk slåtteløe og ei av de få som står igjen på Nasbøheia. Løa tilhører bruket på Lundevold. Lundevold var eid av en mann som hette Spilling. I 1910 kjøpte Markus Lundevold denne eiendommen nede ved Otra. Hovedbygningen var satt opp ca 1880 og var laftet. Fjøs, stall og løe ble oppført i 1908. Da Spilling solgte gården til Markus, flyttet han til byen, men eide fortsatt skogen rundt løa. Det skulle være 250 mål. Like etter første verdenskrig bøy Spilling dette skogstykke til Markus for 300 kr. Det syntes Markus var for lite og ville betale 600 kr. Slik ble denne handelen.

Blekkbua ved skiløypa hører også med til denne eiendommen. Det var egentlig et eldhus, som etter hvert ble bygd om til ei høyløe. Markus var bestefar til Odd Bakkan i Nesane. Odd var ofte med bestefaren sin i slåtten ved løa. Av og til ble det så mye høy at de måtte sette stakk. På vinteren var de inne til løa med hest og slede og hentet høy. Disse myrene ble slått til omkring 1950. På Lundevold hadde de som regel 2 kuer, hest og høns. I dag er det oldebarnet til Markus som har denne gården. Odd hadde jakta her. Ofte jakta han sammen med Tønnes Bakkan som bodde i Paulen. Tønnes var onkel til far til Odd. En gang han var på elgjakt fikk han se en elgokse som var svært kort i hodet. Den fikk Odd skutt.

Detvisteseg athelesnuten varskuttav.Foren lidelsedettemåtte være.Denne elgen veide 180kg. En annen gang fikk Odd en okse på 240kg. Den kom sammenmed eikuog blesværtsintdaden værteOdd.Densparket i bakkenog gikk i motjegeren. Det var det siste denne elgen gjorde. En annen gang møtte Odd en hvit elg med veldig langt skjegg. Ellers bledet jaktet mye på fugl og hare. Det var svært lite rådyr på denne tiden.