Pålebakken og Lianbakken

Bakken ble kalt både Pålebakken og Lianbakken og er bygd i begynnelsen av 1950-årene. Det var brødrene Bjørn og Dag Øystein Bakken og kameraten Harald Verås som stort sett stod for byggingen. De hadde fått tillatelse av grunneier Olav Egelandsaa til dette prosjektet. Stillaser ble satt opp av tørre trær. På grunn av en skrent på kulen måtte de bygge den opp med bord. Bakken var svært bratt. Kom du over kulen så havnet du fort i bunnen av bakken. Da trakk de hoppet litt tilbake. Det ble mye knall og fall i denne bakken. En gang Dag Øystein hoppet her, så tuppet skiene ned, krana tok tak i enden av plankene på den oppbygde kulen, og Dag Øystein for hodestups nedover unnarennet. Bakken var godt synlig fra jernbanen. Det ble hoppet ned mot 30 meter fortalte Bjørn Bakken som i 2021 fortsatt bodde på Storevoll. Kilde: Roald Omdal

Deponiet i Påldalen

Deponiet i Påldalen er et deponi til Hunsfos papirfabrikk. Her ble det tippet enormt med bark og annet avfall fra papirfabrikken. Tønner med diverse fargestoff og andre giftstoffer ble dumpet i denne dalen. Den blanke bekken som renner gjennom Liane ble helt misfarget. En vannkilde med verdens beste drikkevann, som de sa, ble helt ødelagt.

Sakset fra nettet:

• 9. apr. 2008 — Bedriften skal sørge for å kartlegge sigevannet fra deponiet i Påldalen.

• NIVA: Fyllplassen avgir sigevann og forurenser Påldals- og Eikelandsbekken med store mengder organisk stoff, jern og mangan. Forurensningene truer vannets bruk som drikkevann og til vanning i Påldalsbekken og livsmulighetene for fisk og dens næringsdyr er ødelagt i Eikelandsbekken.

  
  

  Kilde: Roald Omdal