Ble blind: – Han hadde i alle fall en sjette sans

Kruse Erklev lot ikke blindheten hindre ham i å leve et fullt liv.

Julie Bakken Journalist i Vennesla Tidende - denne artikkelen har vi fått lov å kopiere fra

Anders Kruse Smith Erklev (1904-1978) var en kjent mann i Vennesla, i sin tid. Han ble blind som seksåring etter en ulykke med knall til sprengstoff, men levde et langt liv som minnet om livet til dem som har synet i behold. Mange betraktet ikke Kruse som en blind mann, på grunn av hvor aktiv han var og hvor lite han lot det hemme seg.

– Mange bekjente var forstøkt over hva han fikk til som blind, forteller barnebarnet hans, Magne Anders Kalsnes.

Kruse dro alene til Kristiania for å gå på blindeskolen, hvor han gikk i sju år. Deretter dro han til Trondheim for å lære snekkerfaget før han slo seg ned i Vennesla. Han bygget seg et hus langs veien på Vikeland, og flyttet inn i 1928.

Verkstedet

I huset innredet han et snekkerverksted i kjelleren.Der lagde han alle slags møbler fra kommoder til vugger, men mest av alt likkister, som det var stor etterspørsel etter på den tiden. Barnebarnet Magne Kalsnes forteller at han lagde vugger til alle barnebarna, eller i hvert fall jentene, mens guttene fikk høvler. Verkstedet i kjelleren var kun opplyst av en liten, svak lyspære. Folk reagerte ofte da de så Kruse jobbe i mørket. De sa: "Jøss, står du her i mørket?" Kruse svarte med et smil: "Ja, jeg pleier det."

Her er Kruse med en av barnevoggene han lagde. Bildet er hentet fra en utgave av avisen «Sørlandet» fra 1974.Foto: Geir Vraa

Kruse drev det han kalte for Skandinavias minste møbelverksted i kjelleren sin. "Minst var det kanskje ikke, men jeg elsket å si det på den måten," sa Kruse i en utgave av Fædrelandsvennen fra 1977. Han fortalte videre at han døpte det til Skandinavias minste under en telefonsamtale med en skrythals fra Sandefjord. "Han presenterte seg som reisende for et firma som var landets største. Ja, du skal være velkommen hos Skandinavias minste, svarte jeg," står det videre i Fædrelandsvennen. Verktøyveggen til Kruse står fortsatt på samme plass i verkstedet i kjelleren, som den har gjort siden 1928.

Kruse laget og solgte både likkister og svøp, samt ulike møbler som divaner og senger. I uthuset ved siden av huset hadde han en møbelutstilling med et stort vindu, som også fungerte som kistelager. I uthuset ser vi hvor Kruse lagret kistene sine, og hadde møbelutstilling.

Innholdsrikt hus

Mye har skjedd i huset hvor Kruse bodde. Etter at huset ble bygd, drev Ingmann Andersen en frisørsalong i huset. Han leide hele første etasje og bodde der frem til rundt 1952, da han flyttet etter å ha bygget huset ved siden av der ulighetenes Hus var. Deretter startet Betsy Stiansen en broderiforretning i lokalet, som hun drev til midten av 60-tallet. Etter henne kom frisør Shjøne inn og startet sin salong i ca. 1972. Nå, mange år etter Kruses tid, står huset snart for salg. Stray og Co vil snart legge det ut på markedet. Denne likvognen var Kruse sin, og ble senere gitt til kommunen. Ifølge barnebarn Magne, vet ingen hvor vogna har blitt av i dag.

Bonde

Da Astri og Einar overtok huset, flyttet Kruse og hans kone, Jensine, tilbake til barndomsgården sin på Erkleiv, 8 km fra Vennesla sentrum. Kruse var da 52 år gammel. – Endelig er jeg kommet på den rette hylla, sa Kruse den gang, ifølge en utgave av Venneslaposten fra 1960. Kruse og Jensine hadde en stor kjærlighet for gårdsdrift, dyrehold og naturen. Da Kruse ble gårdbruker, hadde han en flokk på åtte melkekyr samt hester og griser. Hesten visste at Kruse var blind. Hver dag, når Kruse kjørte melk alene med hesten, stoppet hesten alltid nøyaktig på de riktige stedene og kjørte hjem igjen uten problemer. Hesten var ikke sånn med andre, sier de som kjente Kruse. Kruse på Erkleivgården, sammen med melkekyrne og den lille odelsjenta Elise på 2,5 år.

Sjette sans

I en "Til minne" spalte i Venneslaposten fra 1978, beskrives Kruse med ordene: "Selv om han var blind, så han i grunnen både lengre og videre enn de fleste. Han hadde i alle fall en sjette sans." Kruse og hans kone Jensine ved siden av noen gamle møllesteiner.

Videre i "Til minne"-spalten blir Kruse beskrevet som både en merkelig skikkelse og et åndsmenneske. Han omtales som håndverksmester, bonde, og mannen med klisterhjerne – en som tilsynelatende kunne alt, selv om han var blind.

Det var ingen tvil om at Kruse var kjent for sitt humør og pågangsmot, og kvaliteter som få seende mennesker kan måle seg med.