Hægeland kirke

Gravhaugene omkring kirkestedet viser at vi er på gammel grunn. Her har det levd folk lenge før kristendommen kom til landet. Kirkenavnet og stedsnavnet mener forskerne har vært Helgaland, dvs. det hellige landet. Derfor er det grunn til å tro at stedet der Hægeland kirke ligger, har vært sete for den hedenske gudsdyrkelsen, som var før landet ble kristnet for 1000 år siden. Kirken som ble revet i 1829 var nok bygd før 1565. Den gamle kirken  må       ha         hatt       mye  rose-     og billedmaling, bl.a. på selve veggene. I våpenhuset henger flere eksemplarer av de gamle stokkene og bordene. Der kan en også se den gamle blikklykten med 3 trebein, som i alle fall var i bruk i 1663. Den åttekantede kirken ligner mye på Honnes kirke. Det er ikke så rart, for byggekomitéen var å så på den kirken et par år før Hægeland kirke ble bygget. Mens de bygde den nye kirken i 1829-30, måtte hægedølene reise helt til Øvrebø for å delta på gudstjenester. Men like før jul, den 12. desember 1830, ble den nye kirken vigslet. Bygdefolket hadde kjempet mye for å få det til, for de hadde liten lyst på de lange reisene til Øvrebø en vinter til. Kirken ble malt innvendig i 1840. Ovn fikk den først i 1870- årene. Det var to høye ovner som sto nokså langt framme, en på hver side. Elektrisk fyring og den nåværende elektriske lysarmaturen kom først ved den omfattende restaureringen i 1952-53. Menigheten holdt fast på den gamle ordningen med faste (bestemte) kirkebenker helt frem til 1883. Da gikk et enstemmig menighetsmøte inn for å frigi stolsetene, det vil si plassene i kirkebenkene. Kirken fikk nye kirkebenker i 1952. De beste av de gamle er plassert på galleriet.


Kirkeinventaret
Noe av inventaret er fra den tiden da kongen eide kirken. Den dansk-norske kongen solgte de norske landskirkene i 1720-årene. Hægeland kirke ble solgt til menigheten i 1723. Det var ikke overalt at menighetene kjøpte kirkene. Inventaret består blant annet av:

  • Kalken og disken er fra henholdsvis 1724 og 1714.

  • Kirkebøssen ved utgangsdøra er også meget gammel og spesiell, den har to låser. Tradisjonen sier at presten og klokkeren ikke stolte på hverandre. Derfor fikk den to låser, med hver sin nøkkel slik at de måtte være begge om å åpne bøssen.

  • Skipet som er en gave fra presten Sigvard Kildal er fra før 1750. Derfor det danske flagget. Dette skipet er et talende symbol på kirkeskipet.

  • Altertavla fra 1833 fikk ved restaureringen i 1952/53 igjen sitt gamle utseende. De to bildene som hang i feltene ble tatt bort (det ene henger nå på siden av alteret, det andre henger i sakristiet). Det nederste feltet fikk tilbake sitt gamle skriftord. Det øverste feltet fikk et nytt skriftord, for der hadde det bare vært marmorering før bildene kom.

  • Messinglysestakene på alteret er fra 1953.

  • Den sjuarmede sølvlysestaken er fra 1963.

  • Alterduken er fra 1974.

  • Kirketekstilene er fra 2001/2002, vevd av Torgunn S. Ilebekk.

  • De to store brudestolene er fra 1950-årene.

  • En gang det var innbrudd og mye av lysekronen ble ødelagt. Tyven trodde glass-kjedene og de slipte glass-smykkene var av sølv. For å få dette med seg, reiv og sleit han, slik at mye gikk i stykker. For 15- 20 år siden ble lysekronen fullrestaurert igjen. Den måtte da sendes helt til Italia.

  • Den gamle kirkeklokka var støpt i 1769 av malmen fra ei tidligere klokke. Denne sprakk for ca. 15 år siden, og ei ny måtte lages. Nå står den under ei av trappene ute i våpenhuset.

 (Kilde: Menighetsbladet)

 

 

 

Øvrebø kirke (Kilde: Lars A. Ilebekk)

Kirken ligger på en stor gravformet haug som kan være en gammel gravhaug. Det er funnet og gravd ut flere hauger i nærheten av kirken, og det kan derfor være at den er plassert på en gammel hovplass, et sted hvor en dyrket hedenske guder i en fjern fortid. Opprinnelig har nok kirken hørt til en storgård i nærheten, og het derfor

«Sangislands kirche» i gamle skriv. Det er helt sikkert at det har stått kirker her i lange tider, men hvor mange før den forrige, som ble revet på slutten av 1700- tallet er usikkert. En utgraving under kirken kan kanskje klarlegge det.

Værhanen

 

På kirketårnet står årstallet 1753 og bokstavene AAS, og den er derfor fra den gamle kirken, og ble flyttet over til den kirken som står i dag og som ble bygd i 1800.

Kirkebygget

Er formet som et kors, og kirken kalles derfor en korskirke. Det første rommet en kommer inn i kalles




våpenhuset. I gamle dager måtte folk sette fra seg våpnene her, en skulle ikke være bevæpnet i Guds hus. Fra våpenhuset går det en trapp opp til et av kirkens tre galleri, orgelgalleriet, og videre opp til kirkeklokken med innskrift. Fra våpenhuset kommer en inn i selve kirkerommet, eller kirkeskipet som det også kalles. Skipet er, som korset, et gammelt kristent symbol. Her kan en også tydelig se at kirken er formet som et kors, og sidearmene på korset kalles også for sideskipene. De fremste stolene i hovedskipet kalles konfirmantstolene fordi konfirmantene har fast plass der. I hvert av sideskipene er det også galleri, eller trev som det heter på vår dialekt. Ellers er nok altertavlen og prekestolen det som en merker seg først.

Kirkeinventaret

  • På altertavlen som er plassert i den delen av kirkerommet som kalles koret og som ble restaurert i 1926, står det to årstall: 1626 og 1649. Det kan bety at den er ferdiglaget i 1626, men ble malt ferdig 1649. Altertavlen er et klenodium full av symboler og bilder. Øverst oppe er det en kongekrone og et monogram til Fredrik den 3. som var konge i 1649. På hver side av den oppstandne Kristus står det IHS, forkortelse for Iesus Hominum Salvatore, som er latin og betyr Jesus, menneskets frelser. Over Jesus på korset står det INRI, som er forkortelse for det latinske Iesus Nazarenus Rex Iuadeorum: «Jesus fra Nasaret, jødenes konge». I rundingen til venstre er det to pelikaner. I middelalderen trodde en at pelikanen i mangel av annet å spise, gav ungene mat ved å hakke seg i brystet for å gi dem sitt eget blod. Derfor ble pelikanen også et kristent symbol på Kristus som gav sitt blod for å frelse menneskene. CS som står på hver side av pelikanen står antakelig for Cristi Sanguis: «Kristi blod». I midten på tavlen er det sitert fra Cristian den 3. s bibel som kom ut i 1550, fra brevet til Korinterne, kap. 11, vers 26-29. Det er forskjellige antall steiner eller juveler i rundingene og søylene på hver side, og flere andre steder: To steiner er gjerne symbol for lys og mørke – tre for treenigheten – fire for himmel, jord, luft og vann – fem er symbol for Jesu fem sår på korset – syv er fullkommenhetstallet. Alle disse tallene finnes på altertavlen. Det er dessuten syv dobbeltblad i søylene på hver side. I rundingen på høyre side kan det se ut som om det står AB`D. Det var ikke uvanlig at en forkortet et ord til første og siste bokstav i ordet med en apostrof i mellom. Det kan da bli: Anno Begynned 1626 under Christian den 4. og at kirken eller altertavlen ble fullført i 1649 under Fredrik den 3.`s regjeringstid. Som en kuriositet kan nevnes at altertavlen en tid ble erstattet med et forgylt kors på begynnelsen av 1800-tallet da kirken var ny.

  • Alterring med knefall er laget til den nåværende kirken og er derfor fra begynnelsen av 1800-tallet.

  • Lysestakene på alterbordet har inngravert årstallet 1694, og er merket P.C.S.T.,B.S.D. Syvarmedelysestaken er fra 1962.

  • Sølvkalken er fra 1751 og ble laget i stedet for den en hadde hatt før, men som ble stjålet og smeltet om. En har også en eldre kalk av tinn fra 1652.

  • Prekestolen er også fra renessansetiden, kanskje samtidig som altertavlen, mens underpartiet er fra 1840 – årene. Det er de fire apostlene som er avbildet. Grunnen til at Lukas er plassert i et av de øvre feltene er sannsynligvis at prekestolen har stått inntil en vegg i den gamle kirken som ble revet på slutten av 1700 – tallet.

  • Under prekestolen sitter klokkeren i Klokkerstolen under gudstjenesten. De andre ”båsene” var til kirketjenere og andre prominente personer.

  • Døpefonten er laget til ”den nye” kirken, men selve dåpsfatet kan være atskillig eldre, men hvor gammelt vet en ikke. Det er av messing og hamret ut av en plate til den formen den har.

  • Brudestolene med gyllenlærskinn er fra 1967.

  • Rommet bak altertavlen kalles sakristiet og ble bygd noe senere enn selve kirkehuset, i 1842. Dette rommet benyttes av prest, kirketjener og klokker til forberedelsesrom før gudstjenesten. Kirketekstiler og andre klenodier oppbevares også her.

  • Da kirken var 200 år i år 2000, fikk den nye kirketekstiler i kirkeårets fire farger: grønt, fiolett, hvitt og rødt. Hver av fargene består av fire deler: messehagel, alterklede (antependium), prekestolklede og lesepultklede. De forskjellige deler av kirkeåret har forskjellige farger: de grønne fargene benyttes i største delen av kirkeåret, i veksttiden – de fiolette i advents- og fastetiden, de røde på 2. juledag, i pinsen og til olsok, de hvite til festdager: bl.a. julaften og påskedagene. De fleste av disse tekstilene er vevd av Torgunn S. Ilebekk.




 

 

 

 

Vennesla gamle kirke

På toppen av kirkespiret står årstallet 1830. Den sommeren ble kirken innviet. Kirken hadde riktignok vært klar til bruk og innvielse mot slutten av  1829,  men  biskopen  synes  ikke  det  var

«nødvendig at ile med den nye kirkes Indvielse, da den gamle Vennesland Kirke ennu er i brukbar stand». De «besværlige Veje» gjorde det nødvendig å vente med innvielse til 22.august 1830.

På mange måter minner Vennesla kirke om en middelalderkirke med sine tykke hvitkalkede steinmurer. Den er ikke det, men modellen eller forbildet har nok vært Oddernes kirke som har feiret sitt 950-års jubileum. Vennesla kirke er bygget som et langskip.  

Byggetiden for Vennesla kirke var tre og et halvt år, og det sies at steinene som ble brukt i muren ble hentet fra den andre siden av Venneslafjorden. Disse kunne bare transporteres over elva når isen var sterk, og det gjorde nok sitt til at byggetiden drog ut. I tillegg var det pengemangel. Det oppstod også en pause i arbeidet da det gikk opp for Stiftsdireksjonen at murerarbeidet ikke var utført slik som avtalt. I langveggen mot sør var vinduene murt firkantet og ikke med buer i toppen slik tegningen viste. Nordveggen hadde bare ett vindu, og tegningen viste fire. Det ble en del diskusjon og brevskriving om hva som nå skulle gjøres, resultatet ble at veggene og vinduene ble stående slik mureren hadde laget dem. I motsatt fall måtte store deler av kirkemurene ha blitt revet ned igjen.

Det antas at dagens kirke er den tredje i Vennesla. Gamle Vennesla kirke stod mellom den nåværende kirken og veien, og den ble revet etter at den nye var ferdig. Noe av inventaret fra den gamle kirken ble imidlertid tatt vare på. Bl.a. ble altertavlen fra 1638, en kirkebøsse og en messehakel fra 1768 flyttet over i den nye kirken. Men det eldste som finnes i kirken er trolig en flat gravstein som er nedfelt ved utgangsdøra i enden av kirkerommet. Her er det hogd inn et kors, og det er blitt hevdet at denne gravsteinen stammer fra Middelalderen.

Under ser vi bildet av den gamle døren fra den gamle kirken som ble erstattet av ny kirke i 1830. Deler av den gamle kirken ble solgt og brukt på Drivenes og Kvarstein. Datering som ble gjort viser at bord fra den gamle kirken kommer fra tømmer hogd rundt 1555.

Kirken har to kirkeklokker. Den minste klokken er fra 1891, og har innskriften «Fred blant mennesker på jorden». Den ble anskaffet fordi den gamle sprakk julaften 1890, da julehøytiden skulle ringes inn. Den andre klokken er en del større. Den kom først et stykke inn på 1900-tallet. Klokken har fått inngravert «Ære være Gud i det høyeste».

Steinen i gulvet innenfor kirkedøren er fra den gamle middelalderkirken som stod her. Venneslasteinen ble bemerket da Domenico Erdmann var i kirken og gjorde restaureringsarbeider for Riksantikvaren i 1925. Han mente at steinen antagelig var fra middelalderen. Etter at daværende Fylkeskonservator Frans-Arne Stylegar besøkte Vennesla kirke, skrev han i årsskriftet til Vennesla historielag 2014: «Det er ingen grunn til forbeholdet – den er helt sikkert fra middelalderen. Stilen er romansk, og den kanskje beste parallellen til utformingen har vi i en gravstein fra Melhus kirke i Trøndelag. Stilen daterer vår stein, som den i Melhus, til 1100-tallet.»

Annet historisk verdifullt inventar er kirkens renessanse-altertavle fra 1638. Den ble overmalt flere ganger. Altertavlen vi ser i dag, har nøyaktig samme utseende som den hadde før 1830. Da den ble flytte over i den nåværende kirke, ble det bygget på en etasje nedentil for å heve alteret, men ble fjernet ved restaureringen i 1925. De øverste bildene er malt av Hendtzschel i 1638. De nederste bildene er malt med grovere pensel og av en mindre begavet kunstner. Ansvarlig for restaureringen var Dominco Erdman. Han fikk malt interiøret grå- blått og lagt røde løpere på golvet. I 1909 ble det satt inn nye benker og lagt brystpanel langs murene. Kirken har 2 lysestaker som er fra 1650. En nattverdskalk er fra 1727. Messehaggelen i glassmonteren er fra 1768.

Prekestolen er ikke tatt med fra den gamle kirke. Den er av samme type som i Hægeland kirke. Tidligere hang den fritt på veggen høyere oppe. Senere ble den senket og basert på en tynn dreiet støtte. Tredøpefonten er kvadratisk og hviler på fire konisk stilte rette ben. Den har samme form som døpefontene i Øvrebø og Hægeland kirker. Messingfatet regner en med er fra 16-1700 tallet. Orgelet er det tredje i kirken og ble anskaffet i 1970-årene. Det er fra Norsk Orgelfabrikk på Hareide. Det første orgelet, et harmonium, ble tatt i bruk 1. nyttårsdag 1887. Det andre, et pipeorgel, ble kjøpt i 1916. Kirken eier en bibel fra 1600-tallet og den oppbevares på Menighetskontoret. Brudestolene ble gitt i 1963 som en gave fra Bondekvinnelaget og Husmorlaget. Forloverstolene ble overrekt av Gunhild Sveine i 1973, også det en gave fra Bondekvinnelaget og Husmorlaget. Kirketekstilene er laget av fru Gudbjørg Flackè. Alterdukene er laget av Bjørg Johansen og hennes mor, og Gerd Try Gundersen. Lysgloben er en gave og laget av Oddvar Vennesland elever på Vennesla Videregående Skole. (Kilder: Sølvtråden, Vennesla Kirke 1830-1930, årsskriftet til Vennesla historielag 2014.)
 

Vennesla kirke (ny)

Vennesla kirke er en kirke i Vennesla kommune, Agder fylke oppført i 2022 ved siden av Vennesla gamle kirke (oppført 1829). Den gamle kirken hadde for liten kapasitet og begrensede muligheter. Den nye står nær den gamle som blir stående og blant annet skal brukes til mindre plasskrevende seremonier.

Om bygget

Kirken, som ble innviet i 2022, har 600 sitteplasser (tre ganger så stor kapasitet som den Vennesla gamle kirke) og bygget er i alt på 2 300 m2. Bygget ble oppført på oppdrag fra Vennesla kirkelige fellesråd og kostet totalt 76 millioner kroner. Det er tegnet av LINK arkitekter etter åpen konkurranse. Konstruksjonen består av stål og betong som noen steder er eksponert. Veggene er dels kledd med eikepanel. Gulvene er for en stor del dekket med terrasofliser. Oppvarmingen skjer blant annet ved varmepumpe basert på brønner borret i grunnen.[2][3] Utvendig er kirken kledd med keramiske fliser laget spesielt for dette bygget. Kirkerommet har skråtak. Altertavlen er laget av Tor Lindrupsen.[4][5][6] Bygget har en kjeller på 800 m2 med scene; bygget har kjøkken, kirkekontor, barne- og ungdomssenter, og et stillerom med planker fra et kirkebygg fra 1500-tallet. Barne- og familieminister Kjersti Toppe var tilstede ved innvielsen.[7] Det har vært kirker på stedet siden middelalderen.

Arkitektbeskrivelse

Kilde: Wikipedia


Bakgrunn
Vennesla-området sognet opprinnelig til Oddernes, og det er ikke helt klart hvor lenge stedet har hatt egen kirke. Kanskje fra 1638, et tall som er å finne på altertavlen i gamlekirken. De tidligere kirkene stod vest for den nåværende og er omtalt i et eget oppslag. Kirken som ble vigslet i 1830, skal med sine 240 sitteplasser ha vært for liten for menigheten, og det var ganske sikkert også ønske om andre typer rom i tillegg til seremonirommet. Ny kirke var under planlegging i en årrekke. En åpen arkitektkonkurranse i den forbindelse ble vunnet av Link arkitektur. Kirken er oppført øst for gamlekirken, der det tidligere var prestegård. Den ble vigslet den 3. april 2022.

Kirkebygg
Vennesla kirke har spesialutviklet teglstein i fasaden. Byggets form er sammensatt, men selve kirkerommet er møblert som langkirke. Antall sitteplasser oppgis til 600. Kirkebygget er nærmere skildret i Byggeindustrien og av arkitektselskapet som tegnet kirken. Altertavlen er laget av Tor Lindrupsen.

Kirkegård og omgivelser
Den nye kirken står øst for den kirkegårdsdelen som omgir gamlekirken, og det meste av kirkegården ligger på vestsiden av fylkesvei 405. På kirkegården står et krigsminnesmerke.

Kilder og videre lesning:

Kilde: Norske kirker net