Frakkekilen, Kamperhaugen husmannsplass og Skranelia husmannsplass

Litt historie fra Ravnås og spesielle steder langs turen til Ravnåstippen
Tekst av Emile Marie Andresen, Vennesla historielag

Kamperhaugen ligger omtrent på andre siden av veien ved Frakkekilen.

Kamperhaugen var en husmannsplass under Ravnås. Ifølge Svein Tveite (forfatter av Vennesla: Gård, plass og ætt) er den nevnt som en plass under Ravnås i 1668. Kamperhaugen er nevnt i 1668 da Per Torkellson bodde der (Kilde: Vennesla, gard, plass og ætt). Edgar Andresen forteller at murene fra husmannsplassen ble tatt til skogsveien som ble lagt like i nærheten av husmannsplassen i1926, det er derfor i dag ingenting å se til tufta. Beliggenheten er et lite, flatt platå i den ellers bratte heia.

Ivar Aasen skrev at “kamp kan ha betydningen “Bergknott”, en bred og afrundet Fjeldtop. Men det kunne også ha som betydning “små, rundaktie stene, ogsaa haard Steen i Almindelighed: Graasteen, Fjeldsteen”. Fra Vest-Agder og Råbyggelaget har Ross notert at kamp brukt om kappulstein, det vil si rund og hard sten, særlig slik som ble funnet i åkrene. Rygh tolket gårdsnavnet Kamperhaug som “en haug med kamp”.

Fra Yngvar Hannevik:

Kamperhaug er nevnt i 1668 da Per Torkelson bodde her en periode.

I 1697 bodde Torkel Ånundson her sammen med konen Steivor Håvardsdatter på plassen.

De står oppført som vitner i en rettsprotokoll fra et slagsmål på Ravnås. De hadde vært i badstua, og ble vitne til et alvorlig slagsmål på gården.

Murene fra huset på Kamperhaugen ble tatt til veiene som Carl W. Fredwall ferdigstilte i 1926. Navnet Kamperhaugen betyr haugen ved fjellet.

Mange folk fra Vennesla kan føre ætta si tilbake til Torkel Ånundson og Steivor Håvardsdatter. Ånenstjønn er mest sannsynlig kalt opp etter Ånen, far til Torkel.

Ætteliste:

 Ola Torkelson (f.1688)

 Han ble gift med Torborg Markusdatter, datter til Markus Jørundson Vennesla (f. 1671) og Siri Olsdatter.

Barn:

Markus Olsen Rauarmoen (født 1727 i Lia) ble gift med Åse Auensdatter Rauarmoen (født 1722 på Rauarmoen). Hun var datter til Auen Aslakson Ravnås (f. 1693) og Ingeborg Jonsdatter Heisel. Åse var eneste barn og overtok Rauarmoen etter foreldrene.

Barn:

          Auen Markussen Rauarmoen (f.1751)

          Ola Markussen Monskodet (f. 1753)

          Osmund Markussen (f. 1759)

                Ætta etter Ola Markussen Monskodet (f. 1753-1803)

                Han ble gift med Siri Endresdatter Skomagerfjellet (f. 1748). Hun var datter til

                Endre Alvson Skomagerfjellet.

                              Barn: Markus Olsen Monskodet (f. 1781)

                                        Åse Olsdatter Monskodet (f.1784)

                                       Markus Olsen Monskodet (f.1781)

                                       Han ble gift med Ragnhild Kristensdatter Grødal (f.1780)

                                               Barn:

                                                        Ola Markussen Monskodet (f.1809)

                                                        Han ble gift med Kari Jensdatter Vigeland (f.1811).

                                                        Hun var søster til blant annet Svenning som kjøpte

                                                        Langevoll og Jens Jensen (Bostingen)

                                                             Barn:

                                                                      Markus (f. 1834)- Helga Hodnemyrs tippoldefar

                                                                      Ragnhild (f. 1836)- Yngvar Hanneviks tippoldemor

                                                                      Eli (f. 1839)

                                                                      Jens (f.1846)

Skranelia husmannsplass

Skranelia var husmannsplass under Heisel. Stein Tveite skriver i Vennesla, gard, plass og ætt at det ved koppskatten i 1645 bodde to husmenn under Heisel: Bjørn Håvordson og Gunnar Hansson. De bodde trolig i Skranelia og på Sydestad, som etter vitneutsagn i 1793 var gamle husmannsplasser. Men plassene ble etter hvert nedlagt fordi gårdsfolket på Heisel hadde for lite dyrka mark hjemme. Derfor trengte de disse plassene til slåtter. Skranelia ble trolig nedlagt før 1700, for i 1793 kunne de ikke huske folkene som hadde bodd der, skriver Tveite. Ivar Aasen skrev at adjektivet skran betyr `mager, tørr´. Det er samme ord som skrinn. Ei skrinn jord er tørr og ufruktbar. Koppskatt Skranelia ble som nevnt omtalt i forbindelse med koppskatten 1645. Kilde: Emilie Andresen

Hva var koppskatt? Koppskatt (tysk Kopf, hode) var en personskatt som innkrevdes, ofte med det samme beløpet per skattepliktig hode, uansett økonomisk betalingsevne. I Norge ble sølvskatt og andre former for koppskatt krevd inn som en «engangsskatt» etter direktiv av 19. juni 1645 og flere ganger i 1680- og 90-årene. Fra 23. september 1762 til 14. november 1772 ble det innkrevd årlig koppskatt av alle, unntatt militære («ekstraskatten»). Fra 1773 til 1782 ble koppskatten «frivillig», hver person skulle betale «etter evne». (Kilde: Wikipedia)

Frakkekilen

Emilie Andresen:

Det er ikke bare kilen i elva som har dette navnet, men også sletta ved elvebredden der det var en husmannsplass. Plassen lå ikke under Ravnås men under nabogården Heisel. Stein Tveite skriver i “Vennesla Gard, plass og ætt” at det bodde folk i Frakkekilen i hvertfall fra1690-årene. Fra 1721 var leia 1 riksdaler årlig. Plassen er nevnt i matrikkelutkastet fra1723 der det står “Frachekilen og Monen følger Gaarden”. Husmannsplassen Monen lå på Rauarmonen under Heisel.

Yngvar Hannevik:

Frakkekilen med den gamle alma kalt” Karelius s do” i forgrunnen.  Karelius Andersen bodde i et bilvrak og telt her på 1950-tallet. Han brukte den hule alma som sitt private do. Dette var ei gammel alm som sikkert har stått her siden det bodde folk her. Alm var det treet som ble foretrukket i vårt område til barkebrød. I nødsår ble det som ligger mellom barken og veden på treet tørket og malt opp til mel. Det ble brukt til å blande inn i mel for å drøye dette, eller i verste nødsperioder ble dette brukt i sin helhet til brød. Alma og mange av trærne rundt døde for noen få år siden av almesjuka (angrepet av farlig sopp). Alm over hele sør-Norge dør av almesyke,

 Den første vi kjenner til som bodde i Frakkekilen var Trond Mikkelson, han var gift med Ingebjørg Jeppesdatter som var født i august 1633(datter til Jeppe Smørhol fra Dale i Birkenes). Trond var død før 1702. Sønnen Bernt Trondson tok over gården og bodde der som gift mann i år 1700 (gift med Guro Åsuvsdatter). Ola Berntson(f.1701) tok over plassen etter faren Bernt. Han var gift 3 ganger.

Først med Anne Jakobsdatter (datter til Jakob Gunnarson Hagen-Ruenes) som døde i 1735. Andre ekteskap var med Kristi Jonsdatter (1716-1744) fra Saga. Tredje ekteskap i 1751 var med Tone Taraldsdatter Ramnås.

I kirkeboken 1.desember 1748 står det skrevet: I dag begraven et qvindemenneske, som bedende om brød døde på Frakkekilen med navnet Martha (alderen hennes og andre ting kjenner vi ikke).

Eldste sønnen Bernt (f. 1724) druknet i elva like etter han hadde giftet seg. Enken satt i Frakkekilen mange år etterpå.

Sønnen Gunnar (1744-1800) fra andre ekteskap overtok Frakkekilen og hadde plassen til omkring 1790, også han var gift 3 ganger.  Etter at han flyttet fra Frakkekilen, bodde han på Huset under Vigeland (Huset skiftet senere navn til Holberg)

Sønnen Gunnar fra siste ekteskap ble gift med Henrichen Eleonora Balchen (datter til Hans Balchen). De bosatte seg på husmannsplassen Grønvold under Vikeland.

Ragnhild (f.1753), en av døtrene til Ola Berntson ble i 1779 gift med Auen Markussen Rauarmoen (Se husmannsplassen Kamperhaug.)

  Utsikt til Kvarstein fra Kamperhaugen husmannsplass

Den gamle veien opp til Øygarden

Yngvar Hannevik:

Det er tre uavhengige veier opp Ravnaasheia fra Kamperhaugen til Ånenstjønn. Den eldste ligger nederst. Den ble av min bestefar Oskar Langevoll (1892-1972) kalt” Gamleveien”. Han husket godt da han trasket opp denne veien. Den var mye brattere, og mer farlig. Denne kommer opprinnelig fra Lolands dal (nå søppelfylling), videre over Ravnaas Øygard. Den følger deretter sørsiden av bekken fra Ånenstjønn. Det var ingen lett sak å få frem tømmer på den gamle veien

Det ble nødvendig å bygge en nye veier for lettere å komme frem i de bratte skogspartiene.. Arbeidet ble gitt til C.W.Fredwall. Han hadde kommet fra Sverige der han var utlært” Minerare”og arbeidet nå på Vigeland Brug. Da han kom til Vigeland het han ikke Fredwall til etternavn, men det var en annen arbeider som hadde samme navn som han selv (fortalt av arbeidskamerat Johan Hannevig). Dermed skiftet han etternavn til Fredwall. De nye veiene i Ravnaasheia sto ferdig i 1926. Det er mange steinsettinger langs veien, og flere av steinene stammer fra huset som hadde stått ved Kamperhaugen. Ny traktorvei ble bygd i 1994 av Ingrid Ravnaas Wiik og mannen Steinar Wiik, eier av bnr.5 på Ravnaas.

Buhuset (sommerfjøset)

Ravnaasgården hadde buhus (sommerfjøs) i bakken overfor Kamperhaugen. Dette uthuset falt ned i 1950-årene. Golvet og muren rundt er fortsatt synlig. Kuene gikk på heia her og beitet om dagen, og sto inne i buhuset om natten. Kuene ble melket her morgen og kveld. Melka ble båret ned til Kamperhaugen, der spannet ble sendt med løpestreng ned til elva.

Ravnås Øygard

 I Vennesla gard og ætt står det. Fra middelalderen lå det en nedlagt gard under Ravnaas so de på 1600-tallet og senere kalte Øygarden. Det er kanskje den samme gården som ble kalt Kjehus. Som fra gammelt av gav 1 eng. i leidang. Leidang var skatt. En kunne betale med for eksempel. Smør, geiteskinn, korn og loknende. En eng.(engelsk) var 1/12 hud. Kjehus måtte altså yte ledang som tilsvarte 1/12 hud. En skipreide var de gårdene i et område som hadde plikt til å stille et leidangskip for kongen til militært formål. På Øygarden er det funnet del av en klinket kjele som er datert til middelalderen.

Lolannstjønna

Lolandstjønna ligger nå i enden av søppelfyllingen på Støleheia. Det var en bra ørretbestand her fram til rundt 1970 (sur nedbør førte til fiskedød). Bekken fra Lolandstjønna renner derfra nedover dalen,  forbi like ved Øygarden, og videre ned  forbi Dalan og ut i Otra ved Myrvold ( ved Ravåsveien mor Mosby). I denne bekken krydde det av ørret i min barndom. Vi var alltid nede og fisket i bakken når vi hadde søndagstur til Ravnås Øygard.

Fra Mørkevann like ved innkjørselen til søppelanlegget på Sttøleheia gikk det et bekkedrag ned til Lolandstjønna. Her var det flere flotte steinsatte fløtningsdammer  Lolandstjønna står det fortsatt en dam igjen. Området rundt tjønna tilhørte Ravnåsgårdene.

Befolkning i Norge og Vennesla i eldre tid

Før svartedauen (1349-50) bodde de omkring 300000 mennesker i Norge. Etter pesten var det rundt 150000 mennesker tilbake, noen mener tallet også kan være enda lavere. Mange av de mindre gårdene som var litt mindre verd ble forlatt, og siden kalt Ødegårder.  

 Vigeland sagbruk før 1895

I Vennesla var befolkningen i 1769 på 354 mennesker. Ved folketellingen i 1801 var befolkningen økt til 516 mennesker. Grunnen til økningen var at det i 1792 ble bygde et jernverk på Vigeland, like ved sagbruket. Dette førte til  tilstrømning av fagfolk til dette fra andre kanter av landet. I 1801 var 27% av befolkningen i Vennesla knyttet til sagbruket og jernverket på Vigeland.