Frakkekilen, Kamperhaugen husmannsplass og Skranelia husmannsplass

Litt historie fra Ravnås og spesielle steder langs turen til Ravnåstippen
Tekst av Emile Marie Andresen, Vennesla historielag

Kamperhaugen ligger omtrent på andre siden av veien ved Frakkekilen.

Kamperhaugen var en husmannsplass under Ravnås. Ifølge Svein Tveite (forfatter av Vennesla: Gård, plass og ætt) er den nevnt som en plass under Ravnås i 1668. Kamperhaugen er nevnt i 1668 da Per Torkellson bodde der (Kilde: Vennesla, gard, plass og ætt). Edgar Andresen forteller at murene fra husmannsplassen ble tatt til skogsveien som ble lagt like i nærheten av husmannsplassen i1926, det er derfor i dag ingenting å se til tufta. Beliggenheten er et lite, flatt platå i den ellers bratte heia.

Ivar Aasen skrev at “kamp kan ha betydningen “Bergknott”, en bred og afrundet Fjeldtop. Men det kunne også ha som betydning “små, rundaktie stene, ogsaa haard Steen i Almindelighed: Graasteen, Fjeldsteen”. Fra Vest-Agder og Råbyggelaget har Ross notert at kamp brukt om kappulstein, det vil si rund og hard sten, særlig slik som ble funnet i åkrene. Rygh tolket gårdsnavnet Kamperhaug som “en haug med kamp”.

Skranelia husmannsplass


Skranelia var husmannsplass under Heisel. Stein Tveite skriver i Vennesla, gard, plass og ætt at det ved koppskatten i 1645 bodde to husmenn under Heisel: Bjørn Håvordson og Gunnar Hansson. De bodde trolig i Skranelia og på Sydestad, som etter vitneutsagn i 1793 var gamle husmannsplasser. Men plassene ble etter hvert nedlagt fordi gårdsfolket på Heisel hadde for lite dyrka mark hjemme. Derfor trengte de disse plassene til slåtter. Skranelia ble trolig nedlagt før 1700, for i 1793 kunne de ikke huske folkene som hadde bodd der, skriver Tveite. Ivar Aasen skrev at adjektivet skran betyr `mager, tørr´. Det er samme ord som skrinn. Ei skrinn jord er tørr og ufruktbar. Koppskatt Skranelia ble som nevnt omtalt i forbindelse med koppskatten 1645. Kilde: Emilie Andresen

Hva var koppskatt? Koppskatt (tysk Kopf, hode) var en personskatt som innkrevdes, ofte med det samme beløpet per skattepliktig hode, uansett økonomisk betalingsevne. I Norge ble sølvskatt og andre former for koppskatt krevd inn som en «engangsskatt» etter direktiv av 19. juni 1645 og flere ganger i 1680- og 90-årene. Fra 23. september 1762 til 14. november 1772 ble det innkrevd årlig koppskatt av alle, unntatt militære («ekstraskatten»). Fra 1773 til 1782 ble koppskatten «frivillig», hver person skulle betale «etter evne». (Kilde: Wikipedia)

Frakkekilen

Det er ikke bare kilen i elva som har dette navnet, men også sletta ved elvebredden der det var en husmannsplass. Plassen lå ikke under Ravnås men under nabogården Heisel. Stein Tveite skriver i “Vennesla Gard, plass og ætt” at det bodde folk i Frakkekilen i hvertfall fra1690-årene. Fra 1721 var leia 1 riksdaler årlig. Plassen er nevnt i matrikkelutkastet fra1723 der det står “Frachekilen og Monen følger Gaarden”. Husmannsplassen Monen lå på Rauarmonen under Heisel.

Kamperhaugen er punkt 9 på kartet, Ravnåstippen er punkt 10.

Spelemannssteinen like ved Kamperhaugen - her fra på 1970 tallet før Ravnåsveien ble utvidet. Foto: Solveig Andresen

  Utsikt til Kvarstein fra Kamperhaugen husmannsplass

Her lå Kanmperhaugen husmannsplass

Kamperhaugen husmannsplass lå i dette området. Veien her fører ned mot Frakkekilen.