Jerusalem husmannsplass på Venneslaheia

Se også annen tekst under selve plakaten.

Jerusalem (Storemyr) var en plass under Eikeland og hørte i 1875 til Ommund Venneslands bruk, br.nr 4. Blant dagens eiere av dette br.nr er Anne Kristin Vennesland.

På husmannsplassen satte de 2 tønner poteter. Anders Anderssen var husmann/innerst her i 1875 og var lastehogger. Anders var født i 1835 og sønn til Anders Gunnersen Bommen. Kona hette Åse Jonsdotter f. i 1835 og datter av Jon Olsen Voreland. Barn som var heime i 1875: Jens (1862), Knut (1864), Anne Marie (1866), Tønnes (1869), Anne Tomine (1873) og Søverine (1875).  

Det fantes ikke bakerovn på Jerusalem, så de måtte til Eikeland for å bake brød. En kan spekulere på hvorfor de ikke hadde en så viktig og enkel installasjon som bakerovn. Var det p.g.a. brannfare eller ønsket bonden å tjene en ekstra slant ved å leie ut sin egen ovn?

Plassen Jerusalem heter egentlig Storemyr. Men hvorfor kalte de som ryddet plassen for Jerusalem? Storemyr er navnet på myra vest for plassen. Storemyr eller Jerusalem er en av flere husmannsp:lassser som vi har på denne heia. Skårane, Røkkestøl og Dalane er andre plasser her på heia. Nynorskforlaget Det Norske Samlaget gav ut en bokserie som de kalte Norsk Kulturaiv. Ei av bøkene har tittelen "Husmannstida". Den er skrevet av Einar Hovdhaugen. I boka skriver han om navnene på disse plasssene. Han deler navnene i sju grupper. De fleste navnene har si forklaring ut fra geografi, rydningsmåte eller om plassen var god eller dårlig. Ei av navnegruppene omfat ter fremmede oppkallingsnavn som Hamburg, Prøysen, Jerika og lignende. Det er i denne gruppa plassen på Venneslaheia kommer inn.

Dersom en kommer gående fra vest på stien fra Storemyr, kommer vi først til et område der vi kan se at det har vært dyrket mark. Her hadde de poteter (to tønner) og korn. Går vi litt videre, kommer vi rett inn i det som var tunet på plassen. For 150 år siden ville vi ha sett to hus, ei potetgrov og en brønn. På venstre side ytterst på en liten fjellkant, sto setehuset som var 3,5x3,5 meter og lafta. Døra i huset var vendt mot øst og en kan enda se dørhelleren. Der var ikke plankegulv i huset, men et gulv av strangler (tranglegulv). Det er litt skrått der huset stod. Når det striregnet ute, tok barna bort  strangler og lekte med barkebåter i vannet som rant under huset, er det blitt fortalt. Til høyre for setehuset, noen meter lengre øst og like ved stien, lå uthuset. Det var ca. 4,5x4,5 meter stort. Under fjellet på den andre siden av stien hadde de brønnen. Om det var bygg over den, vet vi ikke. Litt lenger framme til høyre for stien der det er gravd, hadde de potetgrov. Her kunne de lagre poteter uten at de frøs.

Tilbake til de som bodde her: Anders kom fra Åmdal. I kirkeboka er han oppført som «uægte» barn. Han ble aldri båret til dåp i Vennesla kirke, men ble «hjemmedøpt» av gårdsmann Syvert Andersen Omdahl i Vennesland sogn. Åse som han giftet seg med i 1862 kom fra Voreland. De fikk 6 barn. Det yngste barnet var Søvrine. Hun var født i 1875 og var bestemor til bl.a Trygve Jortveit, som i dag (2023) bor i Landvik. Anders var som kjent lastehogger. Han hogde nok en del for bøndene både på Eikeland og i Vennesla. Om sommeren arbeidet han heime. Muligens drev han med barkefletting. Iallfall vet vi at han gikk fra Jerusalem over Ravnevann og Lømsland til Ålefjær, hvor han arbeidet med lasting av eikebark på båter som la til kai der. Eikebarken ble brukt til kaldvannsgarving. Dette arbeidet var grei betalt. Alf Hodnemyr sier at Oddleif Vennesland (sønn til Ommund Vennesland) også fortalte at Anders jobbet på Otterdalens papirfabrikk som var forløperen til Hunsfos Fabrikker. Han jobbet 12 timers skift og hadde lang vei til arbeid. Anders var så redd for skremt og på vinteren når det var mørkt når han skulle på jobb og kom heim igjen, gikk han med en knivliknende gjenstand og sveipet rundt seg for å skremme skrømtet.

Kilde: Roald Omdal

De hadde det ikke mye fett her på Jerusalem. Det fortelles at før hver jul, var bonden Ole Egeland inne til Jerusalem med ekstra mat til de som bodde der. Anders fikk kreft og døde bare 43 år gammel. Liket ble kjørt på slede ned til Eikeland og videre ned til bygda. Åse som da også var 43 år, skjønte fort at det var vanskelig å bo her alene med barna. Det yngste barnet var da to år, det eldste 15 år. De flyttet ganske fort ned til Vennesla. Åse døde i 1920, 85 år gammel. De siste årene bodde hun hos sønnen Knut Askedal, bestefar til Knut Askedal som bodde i Ludeflaten (ca. 2012). (Dette er hentet fra en artikkel av Trygve Jortveit.). De flese husmenn pleide å ta med seg husene på plassen når de reiste videre, det skjedde ikke på Jerusalem der husene ble stående. Som en ser på bildet er det svært lite vegetasjon. Alt ble brukt av husmennene.  En kan anta at de levde av bær, snarefangst og gode fiskeforhold av sjebbe i Rundåstjønnene. Antakleligvis hadde de også pliktdager der de måtte jobbe på gården for bonden.

Trygve Jortveit forteller om opprinnelsen til navnet at det kan dreie seg om at de ikke hadde mulighet/råd til å reise til selveste Jerusalem på den tida. Men at de brukte bibelske stedsnavn på øde plasser. Alternativt kan mormonerne som bodde i Røkkestøl ha gitt navnet til stedet. I Vennesla Gard og ætt og folketellingen 1875 er navnet i hvertfall Stormyr. Våren 2023 er det på Jerusalem rydda for nedfallstrær og det dukket da opp både takstein og dørhelle.

Plasser på Venneslaheia:

Røkkestøl. Stedet ligger nord for Erkleivvegen ved Stutjønn. Her bodde mormonerne som muligens satte de bibelske navnene på Venneslaheia. Ser ennå rester etter murene.

Skårane. Det bodde folk her i 1716. Husmannsplass under flere av Venneslabrukene. Det er uvisst når plassen ble fraflyttet, men det bodde folk her i 1833. Tydelig grunnmurer.

Jerusalem. Stedet ligger noe vest for Fiskelausvannet ved Storemyr. Usikkert når plassen ble ryddet, men det bodde folk her i 1833. Det er lite rester å se etter denne plassen.

Dalane. Restene etter husmannsplassen ligger nordøst for Liane. Det er ikke fastslått når plassen ble ryddet og tatt i bruk, men en tror at folkene kom fra Verås. Plassen ble fraflyttet omkring 1900. husene ble flyttet til Ludeflaten (Brennevinsdalen). De ble siden revet rundt 1960.