Åmdal, Jeppestøl og området mellom Kuastøl og Jeppestølvannet

 Husmanns­plassen Kvennelia

På vestsiden av stemmen lå husmanns­ plassen Kvennelia Det var en plass under gården Kuastøl Den første plass­ mannen som de vet om her, var Anders Tellefsen Rønningen som var født i 1820. Han giftet seg i 1852 med Anne Jensdatter Langeland fra Hægeland. Hun varfødt i 1814 og var 6 år eldre enn mannen sin. Sammen fikk de 2 gutter. Det var Tellefi 1853, og en ny Tellef 2 år senere. Den første gutten døde nok tidlig. Anders og Anne bodde den første tiden på Skaiaa der han var innerst (En person som leide et rom eller et hus hos andre og hadde egen husholdning.) Som regel hadde vedkomne et yrke (som for eksempel skomaker). I 1855 bodde de på plassen Husegjordet på Mykland.

Denne plassen fikk han etter Salve Baardsson, som nylig hadde flyttet til Engestøl nord for Vatnestrøm. Anders og Anne bodde på denne plassen kun en liten stund. Etter en liten flyttetur til Stølen havnet de her i Kvennelia. Anders var den siste husmannen på Husegjor­ det. Anne hadde ei søster på Mykland. Hun het Mari Flaten. Sønnen deres Tellef giftet seg med Karen Andersdatter Jeppestøl. Sam- men fikk de to barn.. Det var Tønnes og Marie. De ble boende i Kvennelia noen år. Tønnes ble i alle fall født her i 1879. Marie døde tidlig. Det gjorde også kona Karen, så Tellef giftet seg på nytt. Denne gangen med Ragnhild Andersdatter Jeppestøl. De fikk også to barn, Knut og Karen. Etter hvert flyttet de bort til gården"mæ veien': Sønnen Tønnes giftet seg i 1905 med Åse Torkelsdatter fra Leesland. De flyttet bort til gården der Asbjørn og Åse Verås i dag bor. Sammen fikk de 13 barn. Tønnes var elev på Omdal skole fra 1887. Han tok etternavnet Tellefsen Jeppestøl. Det er mange etterkommere etter Tønnes og Åse. Barnebarnet Åse som er gift med Asbjørn Verås fra Eikelandsdalen, eier gården i dag. Andre Barnebarn er bl.a. Ingrid (gift med Finn Ole Honnemyr og bor ved siden av Åse), Willy Wiig som overtok "mæ veien'' etter onkelen Tormod; Rolf Wæthe (Rolfs elektriske) og den kjente legen og multikunstneren Jan Vincents Johannesen.

Knut flyttet etter hvert til Vardeheia. Han ble far til Arne (Myggen), Torbjørn, Gerda (mor til Britt på sletta) Marie (mor til Rolf på trevaren) og Ragna (mor til banksjef Kjell Rasmussen). Kona til Knut het Gunhilde. Oskar Østerhus hadde ei hytte på tuftene i Kvennelia. Den brukte han mye. Den forsvant i en brann.

Stem ved Jeppestølvannet

Dette var først og fremst en stem som ble brukt i forbindelse med fløting av last ned til Otra ved Kringsjaa. Denne veien kom lastestokkene helt fra Lees­ land. I bekken mellom Leesland og Jeppestølvannet var det flere stemmer. Den første stemmen lå ved Holemyr. Så var det stemmer ved de 2 sagbrukene på Jeppestøl. Hålemyrstemmen og stem­ men ved Perslonane er for lengst borte. Det var antagelig 2 små nålestemmer. Det tok 2 år å få fløtet lasta fra Leesland og ned Kuåna til Kringsjaa. Første året fikk de lasta ned til Ytre Jeppestølvann. Her ble den liggende ved stemmen til neste vår. Da hadde de stemt opp nok vann til å sende lasta videre ned Kuåna. Dette har Hans Leesland fortalt. Bøndene på Leesland har fortsatt fløter­ ett over Jeppestølvannet og kan bruke denne stemmen.

Å fløte last var en kald og våt fornøyelse, og heller ikke ufarlig. En un­ gdom skal ha druknet under fløting her. En høstdag falt en mann over stemmen og seilte nedover bekken mot Kuastøl. Det ble ropt til noen lenger nede i bekken om de kunne se hvordan det gikk med mannen. Da ble det svart høyt og tydelig at alt var greit, for nå sitter han oppe i heia og spiser tyttebær. Det var ikke bare last som ble fløtetned til Jeppestøl. Også store mengdermedved kom dennevannveien. Likeetter krigen i1945varKarlJepp[estølmedpåå fløte l00mål ved ned til Je pestøl. Det er uvisst om veden bletatt op.p hos Martin­ iuseller der hvor veien tilveland krysser bekken. Når slike store mengder ved kom flytende ned dette vassdraget så var det ikke lett å få samlet opp alt sammen igjen. Ved fløt over alt i Jeppestølvatnet, så mange fikk seg mye gratis brensel. Det ble fløtet i Leeslandsbekken helt til ca. 1960. Da overtok nok lastebil og traktor denne transporten. Denne stemmen kan også være brukt i forbindelse med kvern. Det heter jo Kven­ nelia på andre siden av bekken, og en vet med sikkerhet at de malte korn her. En fin og tørr sommerdag i 1935 var guttene Olav K. Eivindson og Asbjørn og Torkild Jeppestøl nede i bekken under stemmen og fanget fisk. Det fortelles ikke om fiske­ fangsten ble stor, men de fant i alle fall en kvernstein i bekken. Karl Aamdal har en kvernstein heime på gården sin. Kanskje den kommer her ifra. Anders Jeppestøl skal visst også ha en slik en liggende heime hos seg.

HVERMANNSHOLA

Mange husker sikkert kyrne til Ramselien som gikk her nede og beitet om somme­ ren. På toppen av bakken så en et stort uthus. Begge deler er for lengst borte. Det sto også ei bu her nede i hola like ved nåværende Jeppestølvei. Dette var nærmest et lite buhus som de melket kyrne i om sommeren. De tok kyrne inn i tur og orden, melket de, for så å sleppe de ut igjen på beite. Inne i denne bua var det 3 båser. Nå er det bare tuftene igjen av dette lille huset. Det var ikke bare beite i Hvermannshola. Jordet ble slått, graset hesjet og kjørt heim til gården med hest og høyvogn. Tidligere gikk veien til Jeppestøl og Iveland på andre siden av dalen og opp en bratt bakke som de kalte Skavrihalsen.

Hvermannshola er et rart navn. Det kommer nok av at alle byttene på Omdal møttes nede i denne hola, eller at enkelte bruk eide grunnen, mens andre eide trærne osv. Bestemor til lærer Hagen så engang 7-8 ulver spasere rolig forbi gården til Fjermedal og ned til Hvermannshola.

Buheia slåtteløe

Det er nok lenge siden det sto et bygg på ruinene der. Noe stort bygg var det i alle fall ikke. Det har antagelig vært ei slåtteløe som sto like under steinrøysa. Bakkene ned mot nåværende Jeppestølveien ble slått med ljå og lagt inn i denne løa. Her lå høyet til de trengte det oppe på husmannsplasse

Buheia husmannsplass

Dette var en plass under bnr. 1. Her bodde det folk fra 1840 til etter 1900. En fin og idyllisk plass. Når en ser på de lange steingjerdene og steinrøysene, skjønner en godt at her har det vært mye slit. Fram til 1980 stod det igjen rester av uthuset. Det ser ut som om det var kjeller og grue i huset. Det skal visst finnes rester etter en kalvehage. I 1865 hadde de ei ku på båsen, og de sådde 1/12 tønne hvete, 1/8 tønne bygg og satte 2 tønner poteter.

Endre Jonsen var husmann på Buheia i 1842 til 1844. Han var sønn til Jon Jakobsen Lia, husmann under Vikeland. Endre var gift med Åse Telleivsdatter. De fikk barna Anne og Olene.

Anders Salvesen var innerst i Buheia i 1843. Før det var han en periode husmann i Almedal. Anders som var født i 1794, giftet seg med Signe Auensdatter Voreland. Hun døde i 1840 av nervefeber. Anders var "fattiglem så barna fikk hjelp av fattigkassa. De hadde flere barn. De tre jentene ble satt bort.

Salve Anderssen overtok etter hvert som hadde br.nr.5, overtok dette bruket etter Ole Massen like etter 1900. I dag er det Karl Aamdal på br.nr.5 som har Buheia. Br.nr.3. Gården til Ola Engelhart Egelandsaa eies i dag av Jan Erik Farevaag. På Omdal kaller de denne gården "der nede': og "under Kvennhusbakken". Plassen Almedal hører med til denne gården.

Br.nr.4. Gården til Ramselien eies i dag av Signe og Bjørn Østefjells. Signe er dat­ ter til Astrid og Olav Ramselien som hadde denne gården. Denne gården kalles for 'iler ute': Hvemannshola nede ved Jeppestølveien hører med til denne gården. Br.nr.5. Gården til Kjetil Åmdal eies i dag av Marit og Karl Aamdal. Bestemor til Karl var søster til Magnus og Kjetil, og den eldste i søskenflokken. Hun het Marie.

Denne gården kalles "der oppe'' og "under Styggehei': "Under Vorelandskleiva" blir også brukt. Plassene Spetteland og Buheia hører til denne gården. Karl overtok gården i 1965. Da hadde gården tilhørt Magnus. Den overtok han i 1956 da broren Kjetil døde. Magnus kom etter hvert på gamleheimen. Da brant huset til Ramselien ned. Det var like før jul i 1961. Siden Magnus var på gamleheimen, så var huset hans ledig. Her fikk Astrid og Olav husvære mens et nytt hus ble bygd opp på gården deres. Det var jo greit å være i nærheten av fjøset. Dyrene skulle stelles og melkes.

Her var han i alle fall i 1865. Salve var muligens sønn til Anders. Det står skrevet om Anders at han bodde hos sønnen i Buheia. Salve var gift med Kjersti Nilsdatter fra Tveit. Sammen fikk de barna Andreas og Nils. Omkring 1870 kom Ole Madsen til Buheia. Han fikk kjøpt denne plassen av Ola Sjuersen på bm. 1. Dette ble bm. 2 på Omdal. Han var skomaker og drev bruket ved siden av. Ole var født på Gautestad i Iveland 7. april 1839, og giftet seg med Anne Gurine Knutsdatter Bommeren, f. 1835. Anne Gurine døde i 1901 og Ole i 1906. De hadde seks barn: Ole Martin, Berte Kristine, Karen, Karen, Sofie og Anna. De gikk på skole på Omdal. Ole Martin begynte på skolen i 1875 og Berte Kristine i 1877.

Ole Martin (kalt Martin) som var født i 1867, giftet seg med Josefine Rebekka Ramselien fra Ramselia. De fikk ei jente Josefine (senere under navnet Fina Ravnevann). Josefine Rebekka døde i bar­ sel. Josefine kom opp til ei faster i Buheia og bodde der til hun skulle begynne på skolen. Da bodde bestefaren Ole Madsen i den ene enden av huset. Martin giftet seg på nytt med Rakel Markussen fra Saga. De :fikk ni barn, seks levde opp. De som levde opp var Olav i Vardehei, Gu­ rine og Elevine i USA, Magnus i brakkane og Ruth og Sigurd i Vardehei. Alle tok etternavnet Omdal. Etter at Martin flyttet ned til bygda ble han hele tida kalt Martin Buheia. Martin er oldefar til blant anna Ole Magne Omdal (ordføreren i Iveland) Jan Otto Fredvald (presten) og Helge Omdal i Tvidøblane.

Berte Kristine f. 1870, ble senere gårdeier på Voreland. Hun var gift med Ommund Mykland. Sammen hadde de også ni barn. Olav ble en kjent lærer i Vennesla, og Borghild ble gift med skolestyrer Volden på Hunsfoss skole. Harald overtok gården på Voreland, som fremdeles er i familiens eie. Anna f. 1881, giftet seg med Johan Markussen, bror til Rakel som Martin giftet seg med. De fikk to barn: Olga, mor til Harald som driver med dekk på Moseidmoen og Edvin, kjent kulturmann fra Saga.

Penestad

Dette er en idyllisk og flott plass høyt over gårdene på Omdal. Den hører til Fjermedalsgården. Eiere i dag er Dag Søren og Elisabeth Omdal. Elisabeth er barnebarnet til Ole Fjermedal. Ole drev også saga nede på Samkom. Mor til Elisabeth er Sofie Ryger.

Her kan det ha bodd folk fra før kristentid. Da er vi tilbake før vikingtida. Det bodde folk på denne plassen på 1600-tallet. Tradisjonen vil ha det til at plassen har navn etter ei kone som bodde her og som hadde navnet Penil. Det fortelles at denne Penil er gravlagt i nord/østre del av dette jordet. Ellers passer navnet Penestad godt med at her er det pent. Sjuer Penestad var husmann på denne plassen omkring 1650. I 1645 betalte han kopskatt for seg og kona. Bjørn Penestad "på Omdals eie" betalte½ riksdaler i husmannskatt. Det var i 1660-166I. Anders Penestad var husmann i 1686. Også han måtte betale ½ riksdaler i husmannskatt. Her som denne o-posten er satt opp, stod løa. Selve huset stod noe lenger sør.

Barna fra Voreland og Skjervedal kom forbi Penestad når de var på skolevei

Leeslandsaga

Denne saga her ved Leeslandsåna tilhørte gårdene på Leesland. I 1756 hadde de allerede 3 forskjellige sager på disse gårdene. Denne saga ble bygd i 1769.15.mai var visst dagen saga var ferdig. Dette var ei kvantumsag.

Bøndene på Leesland fikk "kongelig løyve"tilåskjære1200bordi året.Knut Hansen ogTelleivKnutson eidehversin halvpart i saga. Telleiv eide grunnen. I 1813skjøtetKnutsin delovertilTelleiv. Dette måtte Telleiv betale 10 riksdaler for.Vedskyldskifte5.julii1860blesaga utskiltfraLeeslandmedegetbruksnum­ mer, hr.nr. 6, og solgt til Per Andersen Sandrib (Per i Vere) for kr. 1040. I 1884 gav Peder skjøtet videre til sin 14 år gamle sønn Carl Johan for kr. 800, og follog for foreldrene. Peder bodde på plassen Veret like i nærheten. Det ble bygd ei stue i tilknytning til saga. Peder flyttet etter hvert ned til denne stua og ble boende der i flere år.

Dette var ei vanlig oppgangsag med nålestem, renne og vannhjul Stemmen ovenfor fossen er for lengst borte, men fundamentene i gråstein er fortsatt godt synlige. Etter 1870 ble det vanlig å erstatte oppgangsagene med sirkelblad. Kraft­ kilden var fortsatt vannet som drev disse vannhjulene med overføring til sagbladet, men nå trengtes det ikke så store van­ nmengder og saga gikk roligere. Dette nye utstyret var dyrere og de kunne heller ikke skjære så store stokker som på gamle saga. Dette betydde likevel lite da det var lett å omsette bordene. Fram til 1875 var det gode tider for disse bygdesagene. Ei slik sag sysselsatte 2 - 4 mann, og de skar 3 - 12 uker i året. Dette arbeidet kombin­ erte de med annet arbeid på eller utenom gården.

Bøndene på Leesland hadde en karjol stående på saga. Denne karjolen brukte de når de skulle på tur til byen. Før jul var det viktig å komme seg på bytur. Da måtte julebrennevinet skaffes. En jule­ dram hørte med på gårdene. Hesten tok de med over heia. Så kjørte de med karjo­ len ned til Hålehaugen mellom Vikeland og Kvarstein. Her satte de hestene inn i en stall og reiste videre ned til byen med båt. På disse turene traff de folk i fra andre kanter av bygda. Tilbake på Jeppestøl igjen var det å få karjolen i hus, få det

de hadde handlet opp på hesteryggen og så å kløve heim til Leesland. Det hendte nok at brennevinsflaska ble sprettet litt for tidlig, gjerne på heimveien. Da ble det misnøye på gården, og en ny bytur måtte til.

Hytta til Tormod Jeppestøl

Her bygde Tormod Jeppestøl ei hytte omring 1950. Det var visst ei "jalla" hytte. Tormod og kona Jorunn bodde i denne hytta i lange perioder. Ofte hadde de med seg ei ku inn hit. Jorunn var født Dale og var fra Tovdal De bodde til vanlig på gården "Veien" nede på Jeppestøl. Dette ble ei form for seter. De slo litt høy på myra nedenfor hytta. Tormod installerte en vedkomfyr i seter­ huset sitt. Her lagde Jorunn komper og bakte kaker. Tante-barna i nabolaget var ofte på besøk og ble servert både kompe og kake. Det var ikke alltid at kakene ble like vellykkede. Da sa bare Jorunn at fuglene måtte også ha noe å spise.

En gang var noen unger på besøk i denne hytta. De fyrte opp i den nå rustne og skrøpelige ovnen. Glørne ramlet nok ned på tregulvet. Hytta tok fyr og brant opp. I dag er det bare noen små rester igjen av en koselig plass

Hågan

Denne plassen var også med i kulturorienteringa 2010, men siden nye opplysninger om folket på plassen er kommet til, og at nye orienterer ikke har vært her før, så er den med i år også. Det var to husmannsplasser under Skjervedal; Hågån og Pallane. I dag står bare murene etter husene igjen, men det var fast bosetning på begge plassene fram til ca. 1900. Begge plasser dreier det seg om hovedbygning og uthus. Det kunne være om lag 4- 5 dekar dyrket mark (beite) til hver plass, trolig så mye at de kunne fore ei ku. De som bodde på husmannsplassen eide ikke arealet, men var leilendinger. De arbeidet på hovedbruket på en slags livslang kontraktbasis, og en kan bare forestille seg hvilket slit og armod det lå i en slik skjebne.

Hågån ble skilt ut fra hovedbruket da Sigurd Aardalen (med Aa) overtok gården. Hans bror, Arnt Årdalen (med Å) som var lærer og den eldste av sønnene og altså odelsberettiget, ville ikke overta gården, men ønsket å ha et lite skogstykke. Derfor ble det fradelt et stykke rundt Hågån på ca. 100 dekar. Dette fikk bnr. 4. Da Arnt døde i 1963, overtok enken Sofie Årdalan dette skogstykket. Det ble gjenkjøpt til hovedbruket midt på 1970-tallet, men har fortsatt bnr. 4, slik at gården i dag har to bnr.: 1 og 4.

Han som ryddet plassen het Håkon. Kittel Sørensen bodde her en lang periode. Han var født i Iveland i 1839, og ble gift med Anne Telleisdatter fra Kinnemyr i nærheten av Jeppestøl. Hun var født i 1849. Kittel var gårds og skogarbeider. Om Anne står det skrevet at hun drev med "husgjerning og kreaturstell". De hadde tre barn. Alle tre fikk sin skolegang på den nye skolen på Omdal. Olav Martin var født 18.01.1879 og ble innskrevet på skolen 05.12.1887. Ingeborg R. var født 17.03.1882 og ble innskrevet på skolen 18.11.1890. Anne K. var født 01. 04. 1887 og ble innskrevet på skolen 16. 04. 1894. De bodde i alle fall på Hågån i 1900, for i folketellinga dette året har de adresse Hågån. Da er det bare Anne som bor heime med foreldrene sine. Hun bodde en liten periode på Mosby før hun flyttet heim igjen. Kittel var onkel til Sofie Johnsen som senere bodde i Vardehei. Hun var født i 1887. Hun besøkte onkelen sin her på Hågån. Den kjente læreren og historikeren Olaf Hagen skriver at den siste som bodde på denne plassen var Kittel Kuarstøl. Kan det være Kittel Sørensen?

Løa ved Storemyr

Her lå slåtteløa til Karl Jeppestøl. Høyet ble lagt inn i toppen i den ene enden og tatt ut igjen nede i andre enden. Det var høy fra Storemyr som ble slått og lagt inn i denne løa. Storemyr var på 12 mål. Høyet ble kjørt heim om vinteren med hest og slede. De slo her til ca. 1960. Omkring 1965 pløyde Karl myra og plantet til med trær. Noen gutter brukte rester av løa til å bygge ei hytte like ved siden av. Oddvar Bjørnarå var en av disse guttene.

Bjørkekjerran

Dette området ved Sandbekkveien heter Bjørkekjerran. Navnet har nok noe med bjørk å gjøre. Det er bonden på Skjervedal som eier grunnen her. Denneveien somgårforbi oginnover heia ble bygd i1966-67. Den er2,3 km lang og ble bygd av firmaet Honnemyr -Steinsland. Anders Jeppestøl og Finn OleHonne myr var med på dette veiarbeidet. Ifølge Anders så kom veien på kr.104000. En ny verden åpnet seg for grunneierne med denne veien. Alt ble lettere. Tømmerbilene kunne kjøre langt inn å hente tømmerstokkene, som enten skulle til saga eller fabrikkene.

Almedal husmannsplass

Dette var en husmannsplass under gården til Egelandsaa (i dag Farevaag). Dette er en fin og åpen plass høyt over gårdene på Omdal. Det ser ut til at huset har vært ganske stort, omkring 8m x 6m. I huset har det vært kjeller og grue. Uthuset sto like i nærheten. Ut fra steingjerder og røyser skjønner en at det har vært mye strev å rydde denne plassen. I 1865 hadde de ikke dyr på plassen, og ingenting ble dyrket. Men i 1875 hadde de 3 kuer og 4 sauer, og de sådde ¼ tønne hvete, ½ tønne havre og satte 4 ½ tønne poteter. (Det ser ut til å være hele br.m.3).

Andreas Knutsen var husmannen her i 1865. Han var født på Verås i 1822. Han ble gift med datter til husbonden Jon Kjetelson som eide denne plassen. Hun het Berte Jonsdatter og var født i 1831. Andreas arbeidet som tømmerfløter og lastehogger. Andreas døde il 903. De fikk mange barn. Alle barna hadde etternavnet Andreassen.

• Knut, f 1854.

• Jens, f 1862, gift med ei Sofie fra Randesund

• Olav, f. 1864, gift med Tomine Vennesland. Han passet dyrene om sommeren. Severin, f. mangler, gift med Guri Lauvås fra Hægeland.

• Hermann, f. 1867.

• Anne Gurine, f. 1869, gift med Andreas Skisland fra Iveland. Anders, f. 1872, gift med ei fra Moi (Lauvås familie).

Knut, f 1874, tvilling med Anton, døde året etter: Anton, f. 1874, tvilling med Knut.. Anton gikk på skole på Omdal. Han ble innskrevet som elev 21. mars 1881. Da var det omgangsskole. Skolegangen avsluttet han vinteren 1888, da på den nye skolen som nettopp var bygd. Anton livnærte seg som snekker. I 1897 giftet han seg med Guri Jørgensdatter på Kvernevolden, og de fikk til sammen 12 barn. Den eldste het Jørgen. Han ble født i 1899 og ble ungkar. Olav ble etter hvert bonden på Kvernevold­ en. Her hadde de 4-5 kuer. Han giftet seg med Arna Østerhus, og de fikk 3 jenter. Det var Anne Grethe (håndballjente), Ragnhild og Sigrund (Hun på ligninga). John, bror til Olav; bodde i det lille røde huset i skoleveien, der blokka i dag står. Han var kjent for å strikke lappetepper. Gudrun ble gift med Granly på Moseidmoen. Den yngste jenta het Solveig. Hun ble boende på Vardehei nord.

Andre etterkommer fra plassen Almedal er bl.a. Oddvar nede ved frikirken. Hans far Arne var søskenbarn til Olav på Kvernevolden. Sangerinna Anne Marie Almedal har også aner herifra. Det samme har eierne av Almedal sag oppe i Grenda i Bygland.

Spetteland

Denne husmannsplassen eies av Karl Aamdal på Omdal. Mye tyder visst på at dette er en gammel ødegård, trolig nedlagt etter svartedauden. Etter navnet kan plassen være fra ca. 500 e.Kr.

Torgrim KJetilson bodde her på slutten av 1600-tallet. Så komTollak Nilsson og Aslak Gunnuvson. 11740-årene bodde Guttorm Sjuerson på denne plassen sør for Jeppestølvannet. Etter han ble det stående tomt på Spetteland til ut på 1800-tallet. I 1865 hadde de på denne plassen 2 kuer, 6 sauer og 3 geiter. De sådde½ tønne bygg og satte 2 tønner poteter. Torgrim var med i et slagsmål. Da hadde han gitt Ola Gunnarson Moseid et skik­kelig neveslag. For dette1:6. han ½ daler i bch. Per Torgrimson Rugenes var også med på denne slåsskampen. Han:fikk revet opp kl me tilTorgrim og :fikk en hel daler i bot. Det er det siste en vet noe om denne Torgrim.

I 1839 kom Hans Gunnarson hit til Spetteland som husmann. Han var født på Hiltveit i Iveland i 1811. Han giftet seg med Jørgine Knutsdotter, datter til Knut Kje­ telson Aamdal. De bodde fortsatt på denne plassen i 1865. De :fikk 9 barn. Det eldste barnet var Gunnar som ble født i Iveland i 1836. Han ble konfirmert i 1850 som nr. 7 av 17, "meget godt': Mari kom deretter i 1838. Hun ble konfirmert i 1852 som nr. 7 av 15, "meget godt".. Mari d.y. kom til verden året etter i 1839, konfirmert i 1854 som nr. 11 av 13, "godt". Ingeborg Karine ble født i 1$41, Knud i 1844, Anne i 1847, Åse i 1850, Jøren i 1853 og tilslutt Kari i 1856. Både Jøren og Kari bodde på Spetteland i 1865. Knud flyttet ned til Liane. Siden det i perioder hadde stått tomt på denne plassen, så var nok husene i dårlig forfatning. Nye hus ble bygd opp på de gamle tuftene.

I 1721 fikk husmannen på Spetteland festebrev. Plassen var ikke tatt med i matrik­ kelen. Grunnen til det var nok at bonden på Omdal brukte plassen selv. Husmannen leide bare huset. Leia for huset var i 1721 ¼dalerårlig. Det tilsvarte en daglønn eller to. Leia var liten siden det ikke fulgte jord med. De fleste husmannsplassene på 1700-tallet lå som regel nærme elva. Ved elva var det alltid noe arbeid å finne. Her skilte Spette­ land seg ut, langt fra elva.

Det stod lenge ei løe på denne plassen. Dette skulle være deler av et uthus fra tidligere tider. Like i nærheten hadde de kvern. Det heter jo Kvennelia på andre siden av bekken. Kornet måtte tørkes. Kanskje hadde de bygd badstue på Spetteland. Nede mot bekken skal det finnes rester etter et lite bygg som kunne være ei badstue.

Mange i Vennesla har sine røtter fra denne avsidesliggende plassen. Knud flyttet som tidligere nevnt til Liane. Den ene sønnen hans het Ole Knudsen. Dette er far til Øivind Lian på Vardehei (bestefar til Magne Ø Lian), og Knut Lian som bodde på Brufjell, nord for kirka. Knud var bestefar til Torstein Lian, Øyvind Johnsen og Arne Holt, for å nevne noen.

Sandbekkstø

Her var det i si tid stem i bekken. Den ble brukt i forbindelse med fløting av ved ned til Sk:jerkedalen. Veden ble da ofte fraktet videre med hest og kjerre ned til jernbanen på Grovane.. Det hendte også at tømmer ble fløtet fram i denne bekken til Skjeke­ bekken, for så videre til Samkom og ned Rugåna til Lillebom i Otra. Her skulle lasta leveres. Ved århundreskiftet (1900) ble vedhogging betalt med kr.1,80 målet for osp og kr.2,20 for bjørk og eik.

Ole Fjerrnedal på Omdal fløtet engang fram 60 mål ved i denne bekken. Det tilsvar­ er .et vedlag som er 240 meter langt og 1 meter høyt med 60= lang ved.

Rona på Jeppestøl

På denne tida bodde Kjetil Grave i Rona på Jeppestøl. Han kom ifra Telemark. Kjetil var bestefar til Olav K Eivindson (elektriker). Kjetil hadde vært med på store anlegg som Telemarkskanalen, Setesdalsbanen og Flekkefjordbanen. Han var en virkelig anleggsslusk. Sønnen Gunerius hadde sin skolegang på Omdal. Han ble innskrevet som elev 13. mars i 1893. Gunerius var altså eldste bror til Bia Eivindson. Han ble med faren på bygging av Bergensbanen. Mens de arbeidet med Gravhalstunnelen ble Gunerius tatt av et steimas og døde der. Han ble gravlagt på en kirkegård i nærheten. I alt 29 personer omkom i diverse ulykker under bygging av Bergensbanen.

Åmdal gård

En heller tungdreven gård som bytter med både Leesland og Skisland i Iveland.. Midt på 1500-tallet bodde Jeppe Åmdal her. Han var nok den eneste brukeren (bonden) her på denne tida. Jeppestøl har kanskje navn etter han. Jeppestøl var lenge under Omdal, mest som ei seter å regne. Utover første del av 1600-tallet var Kjetil Åmdal den eneste brukeren på Åmdal Det er uvisst om Jeppe og Kjetil var slektninger. Fra 1620-årene var Åmdal delt i 2 like store bruk. Etter hvert ble det ene bruket delt i 3 bruk, og dessuten ble Jeppestøl skilt i fra. Etter handel fram og tilbake var Åmdal på slutten av 1600-tallet delt i 3 bruk. Det er de senere br.nr.1-2, br.nr.3-4 og br.nr.5.

Åmdal og Jeppestøl hadde felles beite helt til 1748. Da :fikk Jeppestøl skilt ut beite for seg. Åmdal hadde rettigheter på saga som Christian Mølbach bygde i Leeslandsbek­ ken på JeppestøL På Åmdal hadde de kvern allerede i 1620, og i 1661 hadde de 2 små kvernsteder. I 1723 hadde de bare en liten flomkvern til eget bruk. Mye tyder på at ved ovenfornevnte sag på Jeppestøl var det også kvern, og den hadde bøndene på Åmdal rett til å bruke. Angående skogen så hadde de nok til brensel, husbehov og litt til å selge. Tilveksten på skogen var nok ikke den beste på denne tida

Kreaturhold: I 1835 hadde de her på Åmdal 4 hester, 30 kuer og 40 sauer. De sådde 3/8 tønne hvete, 11 tønner blandet korn og de satte 7 tønner poteter.

Br.nr.I. Gården til Fjermedal som i dag eies av Elisabeth og Dag Søren Omdal Det lå kvern i bekken i nærheten av uthuset. Elisabeth er barnebarnet til Ole Fjermed­ al. Husmannsplassen Penestad hører til dette bruket. Det har vært butikk på denne gården. Her heter det "under Breieskår" og 'eler borte".

Br.nr.2. Buheia ble kjøpt av Ole Massen fra br.nr.l. Magnus Åmdal, bror til Kjetil

 Skole og skolevei

Starten til vår grunnskole bygger på en lov av kong Christian VI, datert 23. januar 1739. Det hadde eksistert skoler i Norge i lang tid før denne loven om grunnskole kom, men det var skoler som først og fremst skulle utdanne prester, såkalte Latin­ skoler. Denne nye skoleloven er nok en følge av at konfirmasjonen ble innført i 1736. Da måtte barna lære å lese for å tilegne seg de nødvendige kristendomskunnskapene. I Oddernes prestegjeld, som Vennesla den gang tilhørte, ble skoleordningen først gjennomført i 1764. Det ble nå bestemt at i Vennesla skulle det startes omgangsskole med en lærer. Omgangsskole var en ordning der læreren reiste rundt på gårdene og underviste på omgang. Gårdene fikk pålegg om å holde lær­eren med mat og hus og elevene med skolestue. Skoletiden var i 1815 fra 1. november til 14. april Det var ikke store krav som ble stilt til en skoleholder på denne tida. Omgangsskolelæreren ble ofte sett på som en omstreifende tigger. Den viktigst grunnen til at mange valgte læreryrket, var nok fritakelsen for mil­itærtjeneste.

Den første læreren i Vennesla var Hans i Hagen. Hans var født på Grovane i 1739. Han var også klokker slik som mange lærere ofte var. Hans var flink i arbeidet både som lærer og klokker, men mest kjent ble han som dikter. Lær­ eryrket gikk ofte i arv fra far til sønn. Når det gjaldt lønna til læreren, så var den ikke mye å leve av. Den første faste skolestua i bygda vår ble bygd i 1847 i nærheten av kirka. Det var ei prestestue som ble kjøpt inn og innredet til skolestue. Senere ble dette bygget benyttet som bedehus og fikk navnet "Soar':

I 1846 ble Vennesla delt i to skoledis­trikter. Det øverste distriktet var Omdal og Verås. Den første læreren i dette distriktet het Hans Olsen Wennesland, sønnesønn til Hans i Hagen. Opplærin­ ga hadde han fått av sogneprest Pharo i Øvrebø. I 1863 ansatte de den 19 år gamle Aanon Wigstøl som lærer. Om denne læreren ble det sagt. "Han besitter meget gode åndsevner og gjør seg med letthet forståelig for barna, hvis tillit og kjærlighet han har forstått å vinne': Ellers var det mye skifte av lærere. Det ble det flere ganger sendt klage på. Fra 1876 til 1904 hadde de 10 forskjellige lærere i denne kretsen, så klagene var nok berettigede.

Disse var lærere i Omdal og Verås krets.

Nils Tjomsås  1876 - 1882

• O.K. Eivindson  1882- 1883

• Tønnes Hægeland 1883 - 1886

• Olav Langeland  1887 - 1893

• Isak Fjalestad       1893 - 1895

• Jørgen Graff         1896 - 1898

• M. Habostad          1899 - 1900

• Bernt Bjørnestad     1900 - 1901

• Nils Tapland          1901 - 1902

• Knut Frøysaa        !902 - 1904

• Bendik Valand       1904 - 1917

Helt til 1885 var det omgangsskole i dette øvre skoledistriktet. Da ble det diskutert om det skulle bygges et eller to faste skolehus. Det ble i herredsty- ret bevilget kr. 600 til nytt skolehus på Omdal Det var 20 fot langt, 18 fot bredt og 10 fot høyt. Foreldrene til barna på Vareland og Skjervedal protesterte til skolestyret mot å sende barna sine til Omdal faste skolehus hvis de ikke fikk beholde 6 uker heime på gårdene. Men Skolestyret stod på sitt. Alle 12 skoleukene skulle holdes på Omdal.

På Honnemyr fikk de også skolehus på denne tida. Det ble bygd i samme størrelse som på Omdal, og de fikk også kr. 600 av kommunen. I 1904 vedtok skolestyret enstemmig å henstille til begge kretsene om å gå sammen om en krets med skolehus på Samkom. Kom­ munen gikk til innkjøp av skoletomt av Hunsfoss fabrikker. De eide en del skog i dette området. Ny skole ble bygd på Samkom i 1908. Den var tredelt.

De fortsatte med småskole rundt på de gårdene med lengst skolevei. Det gjaldt Voreland, Skjervedal, Verås og Eikeland. Men i 1912 ble det helt slutt på denne småskoleordninga. Alle elevene i dette området ble nå samlet på Samkom skole. Samtidig ble skolehuset på Omdal flyttet til Eikeland. Verås og Eikeland ble fra nå av egen skolekrets med Jon Løvdal som lærer.

Skoleveien for barna på Voreland gikk forbi Midtløa til Bjortjønn, videre ut Penestaddalen og ned til skolehuset. Det var ikke bare for disse barna å gå denne lange veien i all slags vær. En gang Kristen Voreland (bestefar til Birger Bjellås) og ei mindre søster var på vei heim fra skolen, møtte de en kretturflokk. En okse tok etter disse to barna. De ble springende i ring rundt en stor stein. Kristen fikk løftet søstera opp på steinen, mens han selv måtte ta noen nye runder før han også kom seg opp på steinen og utenfor fare. (Fortalt av sønnen Ragnvald)

Elevene på Omdal skole kom i fra Omdal, Jeppestøl, Kuastøl, Skjervedal, Hågån, Voreland, Smørhol (Dale), Bjel­kedalen og Knudane. Elevtallet varierte fra ca. 20 til over 30. Enkelte ganger var det også en frivillig undervisning på denne skolen. I 1901 var 32 elever med på en slik frivillig skole. Da kom det i tillegg elever fra Verås, Rønninga, Høiåsen, Honnemyr og Ruenes. Slik skole varte i 2 uker. Ole Martin Olsen Omdal (Martin Buheia) begynte på skole i 1875. Anton Almedal begynte i 1881. Begge gikk på omgangsskole. I 1893 ble Magnus Aam­ dal innskevet som elev. I 1897 begynte Anders Karlsen Jeppestøl på sine skoleår her på Omdal. Han måtte være en rolig og sindig fyr, for i oppførsel fikk han karakteren rosverdig.

I 1893 hadde de gått gjennom følgende lærestoff:

• Bibelhistorie: Josva til og med Job. Troslære: Forklaringen til budene fra 6.-10.

• Bibellesning: Lukas 5,1 - 8,21.

• Lesning: Paus' s og Lassens Læsebog. fra s.162.

• Grammatikk: Fortsatt analyse og litt formlære.

Husmannsplassen Været
Peder Andreassen Sandrib fra Øvrebø er den eneste husmannen en vet om som har bodd på denne plassen. Han var født i 1828. Peder giftet seg med Aase Markusdatter fra Knutane. Sammen :fikk de 7 barn. Det var Andreas 1857, Ra,,anhild 1860, Anne Re­ bekka 1862, Markus, Tønnes Andreas 1867, Carl Johan 1870 og Konrad 1875.

De første årene etter at de giftet seg bodde de i Knutane som innerst (dvs de leide rom her). I 1860, det året Ragnhild ble født, flyttet de til plassen Veret under Leesland. Det var da de satte navnet "Per i Ven!' på denne mannen, som var kjent vidt omkring. Ennå går det historier om Per. Han fartet mye rundt i distriktet på forskjellig arbeid. Det dreide seg mye om muring med stein og bygging av sagbruk. På Leesland sto Per for arbeidet med muren til det ene uthuset. I 1860 kjøpte Per Leesland saga som lå like innenfor Jeppestøl sag. Det var inmedet husrom på denne saga Her flyttet Per og Aase inn omkring 1870. Senere flyttet de til Tveit. Per døde like etter 1900 på Kostøl i Ålefjær. Aase døde litt senere. Deres eldste sønn Andreas flyttet etter hvert til Ålefjær hvor han drev et hotell ei tid.

Markus flyttet til Kristiansand. Det er det en vet om disse barna. Etter at Per forlot Veret, ble denne plassen stående tom. Per var kanskje den første og siste på denne plassen. Kay Karlsen som hadde butik­ken (ølbutikken) i Ålefjær, var etterkommer av Per. Han omkom i en husbrann i boligfeltet Veret på Jeppestøl

Midtløa

Ved denne myra lå slåtteløa de kalte for Midtløa. Det var ei tradisjonell løe som høyet ble lagt inn i under slåtten, for så å bli kjørt heim om vinteren med hest og slede.

Restene etter denne løa er helt borte. De forsvant i forbindelse med noe veibygging. Et par av stokkene skal visst nok ha blitt tatt vare på, og lagret på gården til Fjermedal. Navnet Midtløa kommer av at her er en midt mellom Omdal og Vorela..7.d. Denne løa har sikkert vært grei for skolebarna å søke ly i når de var på skolevei i all slags vær.

Ved denne løa gikk stien opp til Fjellhei. Dette skogstykke på 800 mål ble solgt fra Skjervedal til Kjetil Johnsson på Åindal for 300 daler. Det hørte med 5 løer til dette skogstykket. Mye tyder på at det har vært fast bosetning på Fjellhei. Ruiner og røyser finnes i terrenget. Senere fikk ingeniør Skjenneberg på Hunsfoss kjøpt dette skog­ stykket. Han bygde ei hytte på denne plassen. Det går en slags vei opp til hytta.

Saga ved Kuastøl

I bekken Kuåna har det sikkert vært vannsag mang en gang opp gjennom tidene. Det er nok bekken Kuåna som har gitt navnet til denne gården. Gården er muligens fra 1100-1200-tallet. I gamle dager sto husene innunder heia ca. 300 m lenger sørøst. Dette sted kalles i dag for nPlassen''. Thor Kuurstøl bodde her fra 1610-1617. Kuastøl eies i dag av bonden Røinås på Tellehauane. Husene er skilt i fra gården.

Når tid den siste saga lå her, vet en lite om. Noe gammel sag var det nok ikke, siden fundamentene er av betong. Vi ser antagelig velteplasen til tømmeret. Det skulle være rikelig med vann til å drive denne vannsaga.

Bånåsane

Disse småkollene kalles Bånåsane. Den store myra kalles Bånåsmyra. For mange år siden var bonden på heia og slo høy. Kanskje var det Bånåsmyra som ble slått. Ei av kjerringene som var med på denne slåtten var i omstendi­ gheter som de den gang sa. Hun ble overfalt av en bjørn. Kjerringa ble drept, men bjørnen tok ut barnet, og tok det med til bjørnehiet. Hva som hendte videre vet en ikke noe om. Dette er ikke det eneste møte med bjørn på denne heia. Ved en plass de kaller Bjørnekjerret var det en slosskamp mellom en stut og bjørn. Etter kampen så kjerret ut som en åker. Det fortelles at stuten måtte bøte med livet. Dette er for­ talt av bestefar til gamle Syvert Fjermedal.

Bestefar til Olaf Hagen fortalte at oldefar til Magnus på Omdal mistet en to år gammel fole som ble tatt av bjørnen ved Renneheikjerret (syd for Jeppestølveien). En vinterdag med mye snø, var noen lastehoggere i arbeid ved Igletjern. Da fikk de øye på 7 ulver etter hverandre på ei lang rekke. Det fortelles ikke noe mer om dette. En annen gang var far til Syvert Egelansaa på skogen. Da møtte han ei gaupe ved ei slåttemyr. Dette var i begynnelsen av 1880-åra. Det ble

en slosskamp mellom disse to. Mannen hadde noe å slå med. Gaupa satte seg til motverge, men måtte tilslutt ta på flukt. Det forekommer fremdeles at et streifdyr kommer forbi. For 5-6 år siden var det en kar på Undeland på Evje som var ute og luftet hunden sin. Da traff de på en bjørn. De stod 50 meter fra hverandre. Dette var en ekkel opplevelse fortalte mannen. Bjørnen brølte stygt.

Ola Tverrstøy! (1845-1938) fra Åmli var den største bjørneskytteren i Agder og en av de største i landet. I løpet av si tid som jeger felte han 96 bjørner. Han jaktet med det som kalles bjørnebørse.

Bjørnehi

Dette skal være et gammelt bjørnehi. Det var kanskje her bjørnen la dette barnet han tok ut av magen til den gravide kona. Ved inngangen til hiet ligger rester av et stol­ emne. Det skal visst ha vært en liten kubbestol. Denne stolen er over 100 år gammel. Den er laget av en mann som hogde last i nærheten her. I pausene spikket han på stolen.

Jeppestøl sag

Her stod den gamle vannsaga på Jeppestøl. Den ble satt opp tidlig på 1750- tallet av Christian Mølbach, som bodde i Kristiansand. Som vanlig for denne Christian, så bygde han først og søkte om løyve etterpå. Han ønsket å skjære 1500 bord i året på saga, som var ei oppgangsag. Dette søkte han om løyve til, men fikk ordre fra rentekammeret i København om synfaring og tingvitne før søknaden kunne behandles. Dette skjedde i år 1757. Bøndene Ånund og Per Jeppestøl gikk god for Mølbach. For naboene vitnet Børu Åindal og Jens Grovane. Høsten 1761 fikk Christian kongebrev fra Generalforstamtet om å skjære 2000 bord i året 1500 bord var til salg og utførsel, og 500 bord var til bruk i bygda. Hvert bord av furu skulle være 1 ¼ tomme tykt og av gran 1 ½ tomme tykt. Begge deler skulle skjæres i lengde på 10 - 12 fot. Mølbach hadde ikke denne saga lenge. Allerede i 1765 gikk den på auksjon. Edvardus Race ble ny eier av Jeppestøl sag. Bøndene på Jeppestøl var sagmestere her. Fra 1776 til 1786 het sagmesteren Jon Person.

Ved synfaringa i 1757 ble det også vitnet om hva nabogårdene til saga kunne levere av tømmer til skjæring av bord til eget bruk på gården. Tilveksten på skogen avgjorde hvor mange tylfter som kunne skjæres. Jeppestøl kunne skjære 3 tylfter, Voreland 4 og Åmdal 9. Saga ble nok fornyet etter som tida gikk. Først var det ei oppgangsag. Etter hvert ble den ombygd til sirkelsag. Denne sagtypen trengte mindre vann. Den siste saga her ble bygd i 1916 av Syvert Mykland. Det var ei sag med 2 sirkelblad­ er, men de kunne kun bruke et blad av gangen. I tillegg var det ei ved-kappe til å kappe hunveden med. Hele tida var det vannet som drev saga. På 1950- tallet gikk vannhjulet i stykker. Da var eieren, Karl Jeppestøl så heldig at de hadde et van­ nhjul på Leesland han kunne få. Karl tok hesten og kjerra og kjørte opp Iveland til Skaiaa og inn til Leesland og fikk hentet vannhjulet. Dette hjulet ble montert, og de fortsatte skjæring her til 1965. An- ders Jeppestøl som har gården i dag, var med på saga som bakmann. Etter hvert ble saga svært falleferdig og ble revet av naboen Willy Wiig.

BrødreneRøinåspåTellehaueneskar stav til sildetønnerpå dennesaga. Det var omkring1936-37.En delvrakbord bleliggende rundt saga.Av disse bor­ dene bygde guttene OlavKEivindson, Asbjørn og Torkild Jeppestøl ei hytte. Det variheiamellomgårdenetilTormodog Tønnes, borte ved veien. Til taktekking hadde de fått tak i noen kunstgjødselsek­ ker. Disse var ganske tette. Her overnattet guttene. De fikk ofte besøk av jentene hos Tønnes og Åse. Åse kom bort i hytta med skummet melk. Denne stekte de lapper på. Mye tyder på at det lå ei kvern i nær­ heten av saga. Heime på gården til Anders ligger det i dag en gammel kvernstein. Denne er kanskje fra ei kvern her.

Tannverk under andre verdenskrig
Dette er ei lita fortelling om Gudmund Bakken i Iveland. Under den andre verden­ skrig måtte han flykte for tyskerne. Han bodde på "skauen': Et stort problem dukket opp for Gudmund. Mens han åt på noe elgkjøtt, bet han ut et stykke av ei tann. Det utviklet seg til skikkelig tannverk. Verken ble verre og verre, og så ille at han måtte finne på noe. Det var ikke lett for han å oppsøke tannlege. Faren for å bli tatt av tyskerne ville da være stor. Og han hadde liten lyst på en tur i konsentrasjonsleir.

Gudmund bestemte seg for en tur heim til gården. Der traff han ei dame som hette Torborg. Hun var ei dame å stole på. Gudmund skrev et brev om hva det gjaldt. Dette brevet tok Torborg med seg på toget ned til Vennesla. Brevet gjemte hun på brystet. Dette brevet skulle hun lever til Tønnes Vigsnes eller kona Borghild. De hadde koloni­ albutikken Borghild Hagmann, der Trend i dag er. Det ble Borghild hun traff. Hun las brevet og ringte etter Tønnes. Det tok ikke lang tid før han var heime. Jo, Tønnes skulle ordene dette. Han hadde god kontakt med tannlege Finn Hole i Vennesla.

Torborg ble i Vennesla til neste dag, og da hun kom heim igjen, fikk hun greie på at Gudmund alt hadde "fått time hos tannlegen': Via telefonkontakt og så igjen i brev, stod det at Gudmund måttet møte til tannlegebehandlingved et lite tjern nord for Kinnemyr neste dag kl 14.00. Det var nok ved dette lille tjernet. De hadde ordnet det

slik at tannlege Hole skulle besøke ei eldre dame på Omdal for å stelle noe med ei tann. Derfra reiste han bort til hytta til Tønnes Vigsnes like ved Jeppestølvatnet. Så bar det i vei inn til dette avtalte møtestedet. Gudmund satt og ventet på en stubbe oppe i heia ved dette tjernet. Her fikk tannlegen trekt tanna til Gudmund. Etter dette tok Gud­ mund det med ro noen dager oppe i ei løa de kalte Sugledaisløa.

Ei tid senere giftet Hole seg. Da fikk Gudmund sendt ned et telegram med hilsen fra han på stubben. Det syntes Hole var svært artig. Dette er fortalt av enka etter Gudmund, Karen Bakken. Hun er 91 år gammel og bor i Iveland.

Husmannsplassen Mikkelshei

Dette er en gammel husmannsplass. Plassen hører til Hans H. Myklands gård på Mykland. Det er kanskje 200 år siden det var folk på denne plassen. Store furu trær har vokst opp på gamle slåtter. Mykland bonden flyttet huset på Mykland inn til Mikkelshei. Senere ble dette huset tatt ned igjen og fraktet tilbake til gården. I dag er det en del av gamle-huset på Mykland. Det var et laftebygg. Store myrer rundt denne plassen ble slått og lagt i løe, for så å bli kjørt heim på sledeføre med hest. Folket bodde nok for det meste her i sommerhalvåret når de slo myrene. Ca. 500 m. øst for denne plassen, ligger ei stor myr. Her er enda rester etter ei gammel slåtteløe (post 24). På vei inn til Mikkelsplass ligger et tjern. Olav K. Eivindson prøvde i guttealderen fiskelykken her. Det ble med et napp fortalte han. Han fortalte også at mor hans "Bia'' var innover her å gjette dyrene om sommeren. De hadde ikke klokke den gang, men de visst godt når tida var inne til å vende heim med dyra. De hang opp et laken på gården i Rona ved Jeppestølvatnet. Da gjeterne så dette lakenet, la de på vei heim med buskapen.

Skrent i Rønninga ved Åmdal

Dette jordet kaller de for Rønninga. Det hører til Østefjells gård. Det er det største jordet på denne gården. Borte ved skolehuset sto den gamle løa. Den hadde 2 låve­ en kjørebane som gikk gjennom hele bygget. Herfra kunne de kaste høyet ned på begge sider av høyvogna. Så bar det ut i nordenden og ut på jordet for å hente et nytt lass. Denne løa er fra 1860-tallet. Under løa rant bekken. På en takstein fra denne løa står det enten 1863 eller 1868. Den er mosegrodd så tallet er vanskelig å tyde helt nøyaktig. Omring 1930 ble det bygd et nytt uthus på gården. Det var dette uthuset en kunne se fra Jeppestølveien. Siden grunnen under dette uthuset var dårlig, og mye råte hadde kommet med årene, så måtte det hele rives. Det var i 1996. Året før ble også løa borte ved skolehuset revet. I en periode var det Ramselien som brukte alle jordene på Omdal. I dag er det Dag Søren på nabogården som bruker dette flotte jordet. Han har en del sauer.

:, .,

bruer.Mangehøylasserkjørtinnidenneløa.Dekjørteinnfrasør.Inneiløa vardet

Kilde: Roald Omdal