Husmannsplassene på Kleivane, Varpekleiv og Steinborg



På Kleivane i østenden av Drivenesvannet lå det to husmannsplasser. Disse var ikke gamle i husmannssammenheng. . Plassene var bebodd fra ca. 1840. På den øverste plassen står i dag ei hytte. Lenger nede mot vannet kan en se tydelige hustufter inne i et granplantefelt. Den andre ser vi tydelig murene

Husmenn og husmannsplasser som vi kjenner til i landet vårt- kan føres tilbake til siste halvdel av 1500-tallet, men det var først på begynnelsen av 1700--tallel at antallet plasser og husmenn økte. Antall plasser i landet vårt var i 1723 var 12000. I året 1865 var antall plasser økt til 65000.

Når en i dag går rundt her på Kleivane, ser vi mange rydningsrøyser, hustomt og steingjerder. Det var et tydelig steingjerdeskille mellom disse to plassene. På den ene plassen står det i dag ei hytte. Inne i granholtet ser vi tydelig murene etter den andre plassen.'

kulturminnesøk er plassene identifisert av fylkeskommunen og det står “i Varpekleiv låg det to husmannsplassar. På den eine tufta står det nå ei hytte. På den andre tufta ligg der tufter inne i eit granplantefelt. Der budde folk frå rundt 1840, og der budde folk under folketeljinga i 1875. Setehuset var av typen eldhus. Etter at husmannsplassen var lagd ned, blei eldhuset flytt og står ennå ved eit dyrkingsfelt nord for Drivenesvannet.”

Husmannsplassene på Kleivane er fra1840-årene. På den ene plassen bodde da Guttorm Gunnersen. Han var født i 1822 i Bommen, og var sagbruksarbeider. Guttorm giftet seg med Åse Bårdsdatter. De fikk 7 barn. I året 1865 hadde de1 ku og 2 sauer på denne plassen. De dyrket ½ tønne hvete, litt bygg og 2 tønner poteter. Etterkommer her er Johan Gundersen som bodde på Nesodden i Nesane. Johan var sønn til Anne og Gunnar Guttormsen og far !il bl.a. Asbjørn på Nesodden. På den andre plassen bodde Ola Eilefsen fra og med 1845. Han var født i 1806 og døde i 1870. Ola ble gift med Mari Jonsdatter. ( f. 1804 ). Hun var først gift med Tellei, bfor til Ola. Han hadde husmannsplassen

Ola og Mari giftet seg i 1830. De bodde først på Skådane. På Kleivane hadde de i året 1865 2 kyr, 9 sauer og 2 geiter. De dyrket ¾ tønnebygg og 2 tønner poteter. De fikk 5 barn. flere døde som små". Det bodde fortsatt folk på Kleivane i 1875. Det ene huset ble flyttet inn i andre enden av Drivenesvannet, til Eldhuset

Lenke til Vennesla historielag. Se også denne artikkelen

Kilde: Roald Omdal.

Husmannsplass på Kleivane. Eldhuset i nordenden av Drivenesvannet, ved Langemyr. Kleivane lå opprinnelig i sørenden av Drivenesvannet, men flyttet (nå Eldhuset). Lars Leland

Drivenesgården. Nummer fire fra venstre er Gunnuf Drivenes - foto DBA

Den øverste husmannsplassen på Kleivane i Varpekleiv er nå brukt som hytte.

Den øverste husmannsplassen på Kleivane i Varpekleiv er nå brukt som hytte.

Den nederste husmannsplassen på Kleivane i Varpekleiv har et hus som er flyttet til andre siden av Drivenesvannet og kalles “Eldhuset”. Her er godt synlige ruiner.

Eldhuset som ble flyttet fra Kleivane

Eldhuset som ble flyttet fra Kleivane

Steinborg

Steinborg ligger på nordsiden av veien i Driveneskleivene - litt ovenfor Hestetroa. Det er flere ting som sier oss at her har vært et forsvarsverk. For det første inneholder stedsnavnet ordet "borg". For det andre er topografien slik de som skulle forsvare seg ønsket den med bratte fjell rundt store deler av borgen. For det tredje er det god utsikt både ned i dalen under og til borgen på Borgåsen på grensa til Ålefjær.

Det er lite å se av byggverk på borgen. En plass kan det muligens ha vært et vannhull. Det er også flere steder med naturlig brystvern der det ser ut som det er gravd slik at det var greit å ha lager av kastestein, og der det var greit å stå og skyte med bue og kaste spyd.