Vigeland hovedgård og Kvarstein skole
Film om Vigeland hovedgård (kilde Vennesla historielag) https://www.venneslahistorielag.org/filmer/84. Gå tur her.
Vigeland hovedgård ligger i Vennesla kommune i Agder, ved elven Otra. Den nåværende bygningen ble oppført i 1847, på grunnmurene av den gamle hovedbygningen som ble revet. Bygningen er oppført i tre i både empire og sveitserstil, og er i dag fredet. Den består av en hoveddel og en fløybygning.
Historie: Vigeland Hovedgård ble bygd av sveitseren Caspar Wild, for å kunne bo der om sommeren. Firmaet han eide i Kristiansand hadde kjøpt gården og sagbruket i 1833. Caspar Wild døde i 1855 og etter det var det andre medlemmer i familien Wild som eide gården. Den ble da bare brukt til selskapslokale. Det nåværende uthuset ble oppført omkring år 1900. I 1894 ble gården solgt til engelskmannen John Clarke Hawkshaw. Han solgte gården til sitt aksjeselskap A/S Vigeland Bru. Familien Hawkshaw beholdt derimot bruksretten for hovedgården fram til omkring 1960. Deretter ble bygningen stående ubrukt.
På 1980-tallet ble det ny interesse for bygningen og Vennesla kommune fikk i stand en avtale med Vigeland Brug. Bedriften skulle påta seg ytre vedlikehold, mens stiftelsen Vigeland Hovedgård skulle stå for innvendig restaurering og vedlikehold. Deretter ble også uthuset restaurert. Hovedbygningen ble etter restaureringen ofte benyttet som selskaps- og møtelokaler.
24. august 2017 ble Løa på Vigeland Hovedgård påtent, og den påfølgende brannen totalskadet selskapslokalene bygningen inneholdt. Brannvesenet klarte å stoppe brannen fra å spre seg til Hovedgårdens resterende bygninger, men Løa ble totalskadet, og ble kort tid etter brannen revet. I de påfølgende ukene og månedene ble det ferdigstilt planer for å gjenoppbygge den nedbrente bygningen, i et modernisert design. Byggearbeidet med den nye løa, ble ferdigstilt september 2019, og det er denne bygningen som står idag.
Kongebesøk
I 1891 besøkte kong Oscar II Kristiansand i anledning byens 250-årsjubileum. Da spiste han middag i den store salen i 2.etasje på hovedgården. Salen blir kalt Kongesalen. Under restaureringen ble den gamle, håndmalte tapeten avdekket og restaurert, slik at salen igjen fremstår som den gang. Under kongebesøket ble det holdt fest hvor også arbeidsfolkene på gården var innbudt. De måtte sitte ute på tunet. Samtidig tok kongen også de første spadestikk ved igangsettingen av arbeidet med Setesdalsbanen. Han besøkte også Hunsfos Fabrikker, på veien inn dit står fortsatt en minnestein som ble reist i forbindelse med besøket.
Gamle Vigeland gård
Opprinnelig var hele Vigeland én gård, på østsiden av Otra, og grenset mot Kvarstein i sør og Vennesla i nord. På 1600-tallet ble gården delt i to parter: Øvre og Nedre Vigeland. Husene på Nedre Vigeland lå der hvor hovedgården er i dag. Husene til Øvre Vigeland lå på Høgevollane, sør for Bakhei. Øvre Vigeland ble etter hvert oppstykket. I tillegg hadde gården fosserettighetene til Vigelandsfossen og retten til laksefisket. Omkring 1780 hadde gården 265 mål dyrket jord og ca. 3000 mål skog østover mot Ålefjær. Vigelandsfossen som kraftkilde ga mulighet for sagbruk og mølleindustri. I 1639 var Jørgen Clausen eier av Nedre Vigeland. I 1776 var eieren Peder Mørch, forretningsmann fra Kristiansand. Han utvidet og moderniserte sagbruket på Vigeland.Han anla også Vigeland Jernverk i 1792.[1]
Sleder og rideutstyr
Årets sosietets begivenhet i Kristiansand var kanefarten på Vigeland Hovedgård. Fra midten av 1890-tallet og til noen år inn på 1900-tallet. I denne perioden ble det holdt juleselskap hos bestyrer Mørch som bodde her på gården. Hver jul ble det satt opp ekstra tog fra Kristiansand til Vigeland, der de prominente gjestene først drakk sin punsj, for deretter å sette seg opp i sledene. Etter kanefarten ble det servert en bedre middag, påfulgt av stor fest med overnatting. Sledene har nå blitt pusset opp, og er utstilt rundt om på Vigeland Hovedgård og brukes bl.a. til bryllupsfotografering.
Spøkelser på Vigeland hovedgård (kilde https://www.spokersorlandet.no/l/vigeland-hovedgard/)
Bygget er bygd i 1884 og ligger ved Venneslavegen 229 i Vennesla . Her er historien at det er en tjenestepike som går igjen. Selve huset var før et landsted for engelske lakselorder. Historien er at hun ble sveket av en Lord og fikk kjærlighetssorg. Hun forsvant ved århundreskiftet og er ikke blitt sett igjen. Det står en gjeng utenfor gården og plutselig blir lyset på loftet slått på, selv om alarm er på og dører er låst. En person går da inn igjen i huset og slår av lyset. Han kommer ut igjen til de andre og lyset slår seg på igjen. Ting forsvinner uten en god forklaring, og inne i Kongsalen etter en tilstelning kan du høre folk gå i andre etasje.
Kilde: Wikipedia
Kvarstein skole
I 1848 ble det bestemt at det skulle være fast skole på Kvarstein. Skolehuset ble bygd på «Nabben», ca. 300 meter nord fra der skolen nå ligger, og var i bruk til 1890. Da fikk kretsen ny skolebygning som også er i bruk i dag.
Da dette bygget ble bygd inneholdt det ett klasserom, en relativ stor korridor – noe senere fra 1905 kom til å gjøre nytte som «gymnastikkrom». I bygget ble det videre innredet leilighet for læreren, og i andre etasje var det foruten et værelse som tilhørte leiligheten, et rom for sløydundervisning. Det var også et rom for småskolen, og i 1. etasje var det vedskjul både for skolen og for læreren.
I 1905 ble det bygd til en fløy, der "lærerinden" fikk klasserom til småskolen. I 1937/38 ble det bygd ny lærerbustad ved skolen. Den gamle leiligheten i skolebygget ble nå delvis utleid til personer som ikke var tilknyttet skolen. Den ble brukt av Vennesla framhaldsskole i 1946/47 og 1948/49. Store forandringer ble gjort på bygningen i 1954/55. En del av leiligheten ble ombygd til klasserom, det eldste klasserommet ble utvidet, og trappeoppgangen til 2. etasje ble ombygd. Skolen fikk nå sitt første lille matriellrom, og det ble også plass til et lite lærerrom. Sløydrommet ble utvidet med en «låvekvist»
I protokollen for tilsynsutvalget står det datert 7/2-56:» Etter den utførte utvidelse og reparasjon kan en si at Kvarstein skole nu er i bra stand»
Hovedbygget ved skolen i dag ble reist i 1964. Det var entreprenør Leif Hagen som var hovedentreprenør, og i anbudsinnbydelsen står det: "Nybygget består av en 1-etasjes paviljong med kjeller i den ene enden. Bygget har toalettanlegg og tilfluktsrom i kjeller. I 1.etasje skal det være 3 klasserom, lærerrom, kontor, matriellrom samt kroppsøvingsrom med tilhørende garderobe og dusjanlegg.
De bærende konstruksjoner utføres i betong, mur, tre og stål. Som godtgjørelse for disse ytelser påtar Vennesla kommune seg å betale til Leif Hagen kr. 494.455,-"
Bygget ble tatt i bruk i januar 1965, og lærerboligen ble tatt i bruk til undervisningsformål fra januar 1989.
Da det ble bygd skole på Moseidmoen, ble det gjort visse forandringer vedrørende kretsgrensene. Lindekleiv området ble overført dit. Det var da en viss frykt for at det ville medføre at det ble en dårligere klassedeling på Kvarstein. Skolen var 4-delt fra 1906 helt frem til 1957, da ble skolen 5-delt. Flere mindre boligområder ble etterhvert tatt i bruk, elevtallet gikk litt oppover og fra 1966 ble skolen 6-delt.
I de siste årene har elevtallet igjen gått nedover, og skoleåret 1989/90 blir det bare 67 elever ved skolen. En utvidelse av boligområdet Høyland / Liane som er vedtatt, samtidig som barnetallet igjen ser ut til å gå oppover, vil forhåpentlig føre til at skolen om noen år igjen vil få et elevtall som tilsier fulldeling.
En del av skolens område ble lagt ut til skolehage. Denne ble drevet effektiv i en årrekke, helt fram til 1950 åra. I 1928 ble det solgt bær og grønnsaker for kr. 25,-. For disse pengene ble det kjøpt bøker til skoleboksamlingen.
Kvarstein skole ble i likhet med mange andre skoler, rekvirert av tyskerene under krigen. Det ble da kortere opphold i undervisningen, men lærerne lot da elevene komme hjem til sine egne hjem, og gav undervisning der. Lokaler i Kvarstein bedehus ble også benyttet til undervisningsrom.
Ole Kristian Eivindson var eneste lærer ved skolen frem til år 1900. da ble det ansatt lærerinne i halv post, og fra 1906 var det to lærerposter ved skolen. En stor prosent av de lærerene som har vært tilsett ved Kvarstein skole har hatt en lang tjenestetid der.
O. K. Eivindson fra 1884-1927
Guro Ljosland Løtveit 1921-1930
Sjur Løtveit 1927-1964
Edith Mykland 1931-1975
kilde https://kvarstein.venneslaskolen.no/
Gå tur her.
