Livet på Ruenes ved Samkom

Svanetjønn nord for Honnemyr

Nord for denne tjønna lå den tidligere hytta til ungdomsgruppa i Vennesla jeger og fisk. Det er kommunen som eier grunnen hytta står på. Før de gikk i gang med bygginga av hytta, måtte de fjerne ei falleferdig hytte som stod på samme plassen. Det var ei hytte som ble bygd i 1941 av brødrene Haraldstad. Det var brødrene til Kari Eikeland som var gift med Tor Einar (Bitte). Far til disse var Ole Andreas Haraldstad. Han bestyrte Honnemyrheimen fra 1912 til 1945.

Grunnen til at disse to ungdommene bygde denne hytta, var at de ville ha en plass på heia å reise til, og så var det fisken i Svanetjønna som fristet. Det var et lite byggverk de satte opp. Størrelsen var 3 x 4m. Om vinteren gikk mange skiturer inn til hytta, og tjønna kunne være fin å skøyte på. Når de skulle opp til Svanetjønna gikk de veien om Hågon. På sommeren ble myra vest for tjønna slått. Høyet ble satt i stakk. Olav Skjervedal som bodde i Bjelkedalen var ofte med på dette arbeidet. De regnet han som en spesialist til å sette stakk. Høyet ble kjørt heim på vinterføre med hest og slede som de lånte på Honnemyrheimen.

Familien Haraldstad bodde på Honnemyr til 1938. Da kjøpte de hus nede i Hagen. I dag er dette huset grønt. Her hadde de ei ku helt til 1957. Tellef Fredriksen overtok så dette huset.

Kilde: Roald Omdal

Her er familien Gunhild og Olav Gunvaldsen Honnemyr samlet med alle 6 barna på slekts gården på Honnemyr.Den gården overtok de i 1929 da hans far døde. De flyttet da fra huset de hadde bygd i Digemyra. Fra venstre ser vi Tom Honnemyr, Tonny Steinsland, Marie Jeppestøl Olav G, Gunhild, Anne Tveit, Ragna Steinsland og Gunvald Honnemyr.

Hytta til ungdomsgruppa nord for Honnemyr

Som tidligere nevnt ble denne hytta bygd på samme plassen som den gamle. Axel Ståhl var mannen som satte i gang dette hytteprosjektet. Han var svært aktiv i jeger og fisk på denne tiden. Geir Vennesland var leder for hyttebygginga. Han hadde med en snekker. Hytta er innredet med stue, kjøkken, et soverom og hems. Den stod ferdig i 1990. Midt på 80-tallet ble det satt ut aure i Svanetjønn. Det var aure som ble fanget i not ved Drivenesøya i Venneslafjorden. En del av fisken ble ganske stor. Gytemulighetene var ikke de beste her ved tjønna, da bekkene ofte tørket ut.

Kilde: Roald Omdal

To gode kamerater på Honnemyr. Til venstre, Olav Jeppestøl er på besøk hos besteforeldrene Gunhild og Olav G Honnemyr på gården. Her har de fått besøk av Torjus Stavenes fra nabogården på Honnemyr.

Midterste bruk på Honnemyr

Det var Gunvald 0. Honnemyr som bodde på den gården som Reidar Jortveit etter hvert overtok. Han ble gift med Marie Hammen som kom fra dette midterste bruket. Marie var søster til Gunhilde som ble gift med Knut Jeppestøl i Vennesla. De var besteforeldre til banksjef Kjell Rasmussen fra Vardehei. Da Marie fikk barn nummer fire, døde hun i barsel. Barnet var sykt og fikk leve kun et par år. Gunvald giftet seg etter hvert med Åse på nabogården. Hun var blitt enke og satt igjen alene med 5 barn.

Gunvald flyttet da over til hennes gård. Det er den gården Olav Geir Honnemyr eier. Den andre gården ble solgt. Salve Jortveit kjøpte den. Slik kom Jortveitfamilien til Honnemyr. Gunvald og Maie fikk ei jente sammen som de kalte Anne. Anne ble gift med Sigurd Lunden i Lunden. Dette er besteforeldrene til Sigmund på Vennesla jernvare. Marie hadde også noen brødre. Den ene het Søren. Dette er oldefar til Svein Urdal og Ove Hammen.

Jenta deres Anne Sørine bodde også her. En vinternatt skulle hun ut i uthuset på do. Ute var det blank skare. Hun hadde svært lite klær på seg. På vei over tunet mistet hun fotfeste og det bar på fua ned jordene. Det ble en lang sklitur. Hun var så hardt medtatt etter dette, at de måtte bære henne heim i et laken.

Familie samling på Honnemyr omkring 1950.
Fra venstre O.G.Honnemyr med barnebarnet Anders Jeppestøl.
Foran fra venstre: Gunhild Strandberg,Ragnhild Strandberg og Anne Honnemyr (Tveit)
Bak fra venstre: Tonny Honnemyr(Steinsland) John Steinsland, Ragna Honnemyr (Steinsland), Marie Honnemyr Jeppestøl, Tom Honnemyr og Ragna Strandmyr (Honnemyr)

Det vestre bruk på Honnemyr

Omkring 1940 bodde Hermann Hammen her, han var en dyktig maler. Et av hans oppdrag var å male på slottet i Oslo. Hermann var en spesiell herremann, en skikkelig bygdeoriginal. En gang skulle Hermann giftes bort til ei fantejente. Dette skulle skje på Jeppestøl. Her hadde fantene en stevneplass. De hadde plukket ut ei nydelig fantejente til Hermann. Disse fantene var lure. De sa at vielsen måtte skje naken. På slutten av vielsesseremonien kålte de fua til Heimann med ei stekepanne. Dette var et tegn på at nå var de gift. Det gikk som det måtte gå. Fantene tok buksa og pengene. Dette ble jo meldt til lensmann Søren Robstad. Under forhøret sier lensmannen til Hermann. "Det fortelles at du var naken under vielsen". "Nei da", svarte Hermann, "jeg hadde på meg sportsstrømper og sko".

En annen gang skulle Hermann inn å sitte i fengsel. Da fant de han i hønsehuset på Honnemyr. Her satt han og trente på å sitte på brød og vann. Hermann ble gift med ei sykesøster som het Elise. De fikk ingen barn. Harald Gautestad overtok etter hvert det vestre bruket. I dag eier Helge Jortveit deler av Hammen.

Kilde: Roald Omdal

Lonefossen
Ved denne fossen lå Lonestemmen. Den lå noen meter innenfor brokarene som ennå er synlige. Det var en viktig stem både for fløting og for sagbruket som lå øst for denne fossen. Mest sannsynlig har dette vært en nålestem, planker som sto loddrett og kunne trekkes opp. Det var også ei kvern som lå på vestsiden av fossen. Stemmen er for lengst borte og bekkeløpet er senket to ganger på grunn av jordene på Honnemyr, som kunne bli svært bløte. Siste gangen dette bekkeløpet ble senket, var omkring 1980. Det var verneheimen med arbeidsleder Gunvald Honnemyr i spissen, som sto for arbeidet. Han var en dreven anleggsmann og far til Olav Geir, som driver gården hans videre i dag.

Det kunne nok skje en del uhell knyttet til fløting ved slike stemmer. Det er fortalt at en fløter ble tatt av en stokk og falt over stemmen og ned i fossen. Det gikk svært dårlig og mannen døde. Olav Steinsland fra Steinsland var en gang nede i bunnen av fossen og holdt på med støting av last. Han sto med det ene beinet i bekken inn til en stor stein. Da hørte han en stemme som ropte. "Kom deg på land!" I det han fikk beinet på fast grunn, smalt en stor tømmerstokk i steinen der han nettopp hadde stått med beinet. Han var helt alene her så han var sikker på at det var Gud som hadde ropt.

Kilde: Roald Omdal

Honnemyrvegen

Ved fossen gikk den gamle veien til Honnemyr. Den ble kaldt Rodeveien. De gamle brokarene ser vi ennå. Det var ei trebro som gikk over bekken. De eldste i dag som vokste opp i denne grenda, husker trerester etter broa. Disse restene klatret de på for å komme over bekken.

Den gamle veien gikk like etter jernbanebroa ved Samkom opp i heia sør for nåværende vei. Den krysset så dagens vei ved ''kjørkehaugen", forbi gårdene på Ruenes, bak saga og opp til denne fossen. Den fortsatte over broa og over på sørsiden av nåværende vei, opp forbi det gamle skolehuset som for lengst er borte. Ny vei til Honnemyr var ferdig i 1904. Bøndene måtte være med på bygging av denne veien. Far til Knut Steinsland måtte arbeide på veien nede ved Ruenes. Det var i området med alle svingene.

Honnemyr hadde i lang tid ruteforbindelse. Denne ruta kjørte annen hver dag til Honnemyr. De andre dagene kjørte den til Jeppestøl. En av sjåførene var den kjente drosjemannen Bjarne Nesheim. Odd Bakkan i Nesane har fortalt at han var ofte med Bjarne på disse turene til Honnemyr. Det var svært moro, for her oppe ved gamleheimen var det mange artige karer, noen skikkelige bygdeoriginaler.

Området her brukes mye av Vennesla BK speidergruppe. Her har de leirsted, leker for ungene og mye fin natur de kan oppholde seg på. Det området de har kan brukes av alle, men det er svært viktig at ting legges tilbake og at man tar med egen søppel etter endt bruk. Like ved ligger det også et ørlite vann, en dam. Her er det også mulighet til å ta seg et lite bad på varme dager

Honnemyrheimen

Helt fra 1894 hadde kommunestyret arbeidet med å skaffe en fattiggård i Vennesla. Det skulle være en plass for gamle og fattige som trengte offentlig omsorg. Gården på Verås var nære på å bli kjøpt til dette formålet, men etter mange lange diskusjoner der Endre Moseid var ivrig motstander av kjøp av Verås, så ble prosjektet forlatt. Så ble gården på Honnemyr valgt. Denne gården ble bygd ut og tatt i bruk 16. oktober 1905. I 1913 ble navnet endret til Vennesla gamleheim. Da den moderne Venneslaheimen ble tatt i bruk i 1957, ble Honnemyrheimen som gamleheim lagt ned. Det ble da opprettet en verneheim her for alkehol -og stoffmisbrukere. Mange bygdeorginaler ble boende her. 20. juni 1966 brant den gamle internatbygningen ned og en ny bygning ble oppført. Denne verneheimen kalt Honnemyrheimen ble i 14 år drevet på kommunal basis, senere i samarbeid med Kristiansand. Engang lensmannsbetjent Rolv Jensen skulle arrestere en av disse beboerne, hoppet denne karen rett inn i gjødselkjelleren. Det var ikke mye stas å ha slik en møkkakar inn i sin egen bil for å bli kjørt til arresten i byen. Mannen ble fanget og godt spylt med hageslangen før transporten til byen kunne begynne. Omkring 1990 ble Honnemyrheimen tatt i bruk som institusjon for ungdom med stoffproblemer. Da endret de navnet på denne heimen til Sørlandskollektivet. Her kom det ungdommer fra hele landet. Dette prosjektet var lite vellykket og ble derfor avviklet i 1995.

Jorda til Honnemyrheimen ble solgt til naboene Olav Geir Honnemyr og Helge Jortveit. Helge overtok driftsbygningen og Olav Geir verkstedet. I dag er det kun Olav Geir som driver med melkeproduksjon. Jortveit har noen sauer.

Åpningen av Honnemyrheimen i 1905. De første årene ble den kalt for fattiggård, men fra 1913 ble den kalt for gamleheim og var i bruk som sådan til 1957. Bygningen brant ned i 1966.

Vekkelsen på Honnemyr

Denne vekkelsen startet på Vatnestrøm i 1908. Predikanten var Severin Tobiassen. Etter en tid, flyttet vekkelsen seg nedover Skjerkedalen til skolehuset på Åmdal. Mange mennesker ble omvendt. Senere fortsatte møtene på skolehuset på Honnemyr. Anders Sørensen Honnemyr og Anders Honnemyr var viktige støttespillere da vekkelsen kom til denne grenda. Gunvald Hagen (far til lærer Olav Hagen) og Gunvald 0. Honnemyr (oldefar til Olav Geir) var også kristne.

Saga på Honnemyr

I dag ser vi rester etter fundamentene til saga som stod her. Det var ei felles sag for bøndene i nærheten. Selve saga stod på grunnen til Stavenes gården og var ei vannsag. Renna som førte vannet ned til kvernhjulet er fortsatt godt synlig. Inntaket til renna er ca. 10 meter nord for brua som gikk over fossen. På grunn av senkning av bekkeløpet er inntaket til denne renna to meter over dagens vannnivå. Renna er gravd ut som ei grøft i naturen. På vestsiden av denne fossen var det i si tid ei kvern. Like i nærheten av saga hadde de bygd en fin hoppbakke med et naturlig unnarenn. Om vinteren var det stor aktivitet i denne bakken. Denne fossen var lett å bruke som kraft til ei kvern. Det ble også gjort. De bygde ei renne som ledet vannet ned til kvernkallen som var plassert i et kvernhus ved jordekanten på østsiden av fossen.

Kilde: Roald Omdal

Løa til Salve
Vi finner fortsatt rester etter løa til Salve Jortveit. Salve var gift med Severine som kom fra plassen Jerusalem. De kom til Honnemyr i 1917. Etter Salve overtok sønnen Arne denne gården. I dag eies den av Reidar Jortveit. Han er barnebarn til Salve og Severine. De brukte gården på Honnemyr som sommerbolig.

En liten videosnutt

Dalane og dikteren Jørgen Hagen

Dikteren Jørgen i Hagen var mye i Dalane og lekte med Ole. De var gode kamerater som trivdes godt sammen. De var søskenbarn. Jørgen skrev i ettertid dette diktet om denne plassen