Den første bilen på heiene

Thorkild Hodnemyr (f. 1887) hadde den første bilen i Vennesla. Thorkild var en av 11 søsken og født inn i svært fattige kår på husmannsplassen Hodnemyr i Iveland. Da mora Aase døde ei natt, kom barna for seint på skolen på Mykland. Læreren var lite fornøyd men myknet opp da barna forklarte at “Måor døe i nått”.

Som voksen ble han drosjesjåfør i byen. Thorkild hadde fått inspirasjon og tjent seg opp noen penger under sitt opphold i USA. Han kjørte bilen sin på den smale veien ved Fantehelleren og han var også den første som brukte bil ned gamleveien til Piningen over Ålefjær. Thorkild var en mann med pågangsmot. Ikke bare hadde han bil og et lite småbruk, han hadde også egen hytte på en holme på Føreid. Han var fagforeningsleder på Hunsfos Fabrikker og var også en tur over til Russland og Moskva. Det var få forunt på den tiden. Thorkild var far til hele 9 barn Kristian, Brynhild, Olaf, Inger, Solveig, Tordis, Karl, Torleif og Alf (den eneste som fortsatt lever i 2023). Han var bestefar til 25, som f.eks. til tursti-Helga, Torkild Eivindson og Torkild Hodnemyr. Blant hans mange oldebarn, er de mer kjente Ingrid Hodnemyr (crossfit) og Jon Hodnemyr (fotball). Det er lagd egen bok om denne familien - fattigdom, utferdstrang og hardt arbeid

Thorkild Hodnemyr med sin splitter nye bil Owerland 1913 modell som var bygdas første bil

Dette er Thorkild Hodnemyr som eide den første bilen som kom til Vennesla. Bilen, en Overland, var ny i 1913 da Hodnemyr kjøpte den for 5.000 kroner (se bilde 2978).
Her er han fotografert foran en annen bil, sannsynligvis en Opel fra omtrent samme periode. Arendal og Opland automobilselskap eide denne bilen som var registrert som Kristiania 72.Bildet er tatt i Gyldenløves gate i Kristiansand.

Thorkild Hodnemyr med sin nye bil avbildet ved Gjeidekjørka. Bilen var en Owerland 1913 modell, og bildet er nok fra den tiden.

Mekanikere ansatt ved verkstedet på Hunsfos Fabrikker i 1932. Foran fra venstre: Olaf Nordal (1885-1976), ? Lunden, Oskar Hansen, ? Amundsen, Thorkild Hodnemyr (1887-1959), Hans Thorsen (1893-1982), Erling Sakariassen (1896-1986), Johan Nordahl. Bak fra venstre: Helmer Nordal (1905-1994), Olaf Jortveit (1901-1978), ukjent, Gotthard Andersen (1898-1974), Harry Birkeland (1898-1979), Egil Hansen (1914-1995), Martin Hansen (1900-1987), Otto Heiseldal (1903-1986), Mads Ellefsen (1899-1986), Arthur Svendsen (1909-1996), Ingebret Fossheim (1896-1989), Andreas Jortveit (1897-1977).

Ida Constanse og Thorkild Hodnemyr med Solveig Eivindson , Inger Beurling og Tordis Nordhagen

Fra

Hodnemyrslekta: – Fattigdom, utfartstrang og hardt arbeid

Hodnemyr-slekta i Vennesla kommer fra fattige kår i Iveland. Nøden tvang seks av elleve søsken over til Amerika på 1800-tallet. Nå er boka om den tallrike slekta mellom to permer.

Anne Jeppestøl EngedalJournalist, Vennesla Tidende

– De jobbet og slet. De hadde evner, men ikke mulighet til å få nok skolegang, sier forfatter Arne Eivindson.

Han har nå klargjort boka om sin mormors slekt; Hodnemyrslekta. Boka går tilbake til hans mormor Guri Hodnemyrs foreldre; Kristian og Aase.

– Det er 900 etterkommere av Kristian og Aase Hodnemyr, og vi har jo en stor Hodnemyr-familie i Vennesla, sier Eivindson.

Han har det siste året gravd seg godt ned i denne greina av slekta si, og det har resultert i et stivpyntet bok på nær 350 sider.

Samler historien: Arne Eivindson er utflytta Venndøl, og har skrevet bøker om flere slekter i Vennesla, ut fra hans eget familietre.

– Det var i 1886 at slekta havnet på Hodnemyr, som er et sted på Skaiåheia i Iveland. Det betyr egentlig geitemyr, og der bodde de 11 mennesker i et lite hus på 55 kvadratmeter, forteller forfatteren.

Kristian og Aase fikk ni barn, og da Aase døde, giftet Kristian seg på nytt, og fikk ytterligere to barn.

Seks av elleve barn reiste til Amerika.

– Det var jo ofte de fattige som reiste over i den tiden, sier Eivindson. Men mormoren Guri, som ble gift med Olaf Aas på Kvarstein, og er stammor til Aas-slekta, ble værende 20 år av sitt liv i Iveland.

Det var harde kår på den lille husmannsplass i skogen på Iveland.

– Det fortelles at broren hennes, Gustav, måtte leie kua rundt i skogen da han var liten gutt, slik at den kunne finne noe mat. Gustav var for øvrig en av dem som reiste til Amerika, men i 1957 kom han tilbake for å besøke slekta her, sier Eivindson.

Døde i tragisk Hunsfos-ulykke

Gurines mor Aase, døde tidlig av tæring, i 1901. Da barna kom for sent på skolen morgenen etter at moren hadde gått bort, fikk de skjenn av lærer John Engesland på Mykland skole.

– Da svarte ett at barna: «Mor døydde i natt». Da fikk vel læreren noe å tenke på, sier forfatteren.

Etter at Kristian ble enkemann, flyttet han til Vennesla, og fikk jobb på Hunsfos Fabrikker. Han traff her Berte Aanundsdatter, som han fikk to barn med.

Men det var ikke lenge Berte fikk ha ektemannen, før han døde i en tragisk ulykke på Hunsfos i 1908. Han skulle sette en slipestein i gang, ble grepet av reima og ført opp under taket til lasteledningen, hvor den høyre armen ble revet av.

– Så måtte han ligger i disse smertene på togstasjonen på Vikeland og vente på toget for å komme til sykehuset, med dr. Andersen og sin kone og to små barn ved siden av seg. Det fortelles at han ba doktoren om å be for seg, og før han døde på sykehuset påfølgende natt, ba han for hvert av sine barn, med navns nevnelse, sier Eivindson.

Torkild Hodnemyr og Gustav Hodnemyr hadde reist til Amerika året før faren døde; 19 og 16 år gamle, men kom tilbake da faren gikk bort. Torkild ble værende i Norge, mens Gustav dro tilbake til Amerika, og ble værende der.

Dro til Amerika: Torkild, Karen, Thone og Gustav dro i 1907 til Amerika. Da faren døde året etter, dro de hjem igjen for å hjelpe ste-moren, men Gustav og Karen reiste senere tilbake til Amerika.

Viser slekta i Amerika i boka

Tre av barna til Kristian Hodnemyr bosatte seg i Vennesla, og fikk stor etterslekt der. Dette var Thone, Guri og Thorkild.

For Hodnemyrslekta er husmannsplassen på Skaiåheia et samlingspunkt den dag i dag, og mange vil nok ha interesse av boka Arne Eivndson nå har skrevet.

Der kan man også se slektningene som i dag lever i Amerika. Tidligere var det en viss kontakt i slekta, men dette er nå svært begrenset.

– Det blir veldig langt ute, etterhvert, så nå er det lite. Men jeg har jo vært i kontakt med alle ledd ut fra barna til Kristian og Aase, som er min mormors søsken, sier Eivindson.