Plakat for Heisel eldhus

Og de hadde 3 barn, Børghild, Barbro og Berte. Regelen var slik at barna hadde førsteretten til å overta husmannsplassen ved foreldres død, og Berte var den som overtok plassen etter foreldrene. Hun giftet seg med Telleiv Kjetilson fra Bjorå i Evje i 1779. 

I dette området øst for Lolandsvannet lå et gammelt eldhus. Heisel eldhus kalte de det. Dette eldhuset lå innenfor Lolands grenser. Det var i bruk inn på 1900-tallet. I et skriv fant jeg at eieren på Loland solgte disse slåttene til en bonde på Heisel i 1754.  I Vennesla gard og ætt står det at Jon Gunnarson hadde gården på Heisel fra 1770 og utover. Han måtte ha god kontakt med bonden på Loland. Han het Nils Jonson Loland. I 1777 lånte Nils 60 riksdaler av Jon på Heisel. For denne tjenesten fikk Jon 7 stakkeslåtter på østsiden av Lolandsvannet til bruk i 16 år. Han fikk også bygd opp ei løe her. Denne løa skulle Nils få når gjelda var tilbakebetalt. Det er ikke godt å si hvor denne løa lå, men i senere tid lå visst ei løe på vestsiden av myra. Nils måtte ha godt tilsyn med buskapen sin så den ikke kom inn på disse slåttene.

I 1802 hadde bonden på Heisel fortsatt jord på Loland. Jon døde i dette året. Disse heieslåttene var i mange år viktige for bøndene. Det må ha blitt bygd et eldhus her som slåttefolkene kunne bo i og lage mat når de var her i slåtten. Veien heim til Heisel med hest og slede var i alle fall lang.

Et eldhus, størhus eller bryggerhus er en enkel, vanligvis ettroms bygning som inneholder et eller flere ildsteder, og som brukes til baking, brygging, matstell, klesvask og liknende. Med andre ord en form for dagens grovkjøkken. Men et eldhus i denne sammenheng der huset ikke er nær gården, er mer å regne for ei hytte.

Fra kulturminneplanen: “Det er mange myrer i Vennesla. En del av myrene er i dag grøftet og omgjort til dyrket mark. I gamle dager ble myrene slått seinsommerstid for å skaffe høy til vinterfor. I nærhet til myrene er det mange spor etter løer. Høyet ble lagt i løa eller på stakk. Det ble kjørt hjem om vinteren på sledeføre. En av de mange løene på Drivenesheia var Røyråsløa ved Røyråsmyra (nord for Drivenesvannet). Rester av løa finnes ennå. I forbindelsen med utslåtten på myrene på heia hadde flere av gårdene eldhus i tilknytning til myrene. Eldhus ble benyttet som beboelseshus i slåtten. Ved Langemyr ved Drivenesvannet står det et slikt eldhus. Det mangler en fullstendig kartfesting av gamle løer og eldhus, selv om mange ligger kartfestet i SEFRAK-registeret. Det er viktig at bygning/tufter blir kartfestet, slik at det kan tas hensyn til ved inngrep på disse steder (utbygging, tømmerhogst o.l).”

Kilde: Roald Omdal.