Livet på Hammen ved Honnemyr

Hammen ble skilt ut fra Gunsteinbruket (br.nr. 1) i 1830. Det fantes ikke hus på eiendommen. Gunnar Kjetilson kjøpte dette bruket for 250 spesidaler. I 1834 bygde han hus. Han ble værende på Hammen kun en kort periode. Allerede i 1836 solgte han bruket videre til Kjetil Olsen Eieland for bare 100 spesidaler. Vi kan vel si han gjorde en dårlig handel.

Søren Tobias Hammen hadde denne gården en stund. Han og kona fikk i 1835 ei jente de kalte Inger Sørensdatter. Hun ble senere kona til Ola Jakobsen som var husmann på plassen Eikelandsdalen. De fikk jenta Ingeborg Johanne i 1856 som ble født i Hammen. Dette er den samme Ingeborg som også var knyttet til Skådane. Hun som var den siste som bodde på husmannsplassen Tjønna ved Vennesla skole.

I 1855 hadde de på Hammen 1 hest, 3 kuer og 10 sauer. 10 år senere hadde de 3 kuer, 6 sauer og 3 geiter. I 1859 kjøpte Ola Torbjørnsen en del av Hammen. Disse to brukerne hadde felles bubeite. I 1875 hadde Ola 2 kuer, 2 sauer og 2 geiter. Folket på Hammen hadde bruk for kvern til husbruk siden de dyrket litt byggkorn. Det fikk de lånt på Gunsteinsbruket mot å være med på vedlikehold av kvernhuset, renna og stemmen. Etter hvert ble Hammen delt i 3.

Disse to gårdene ble etter hvert delt i 2, så i en periode var det 4 jevnstore bruk. Slik var situasjonen stort sett på hele 1700-tallet. I 1830 ble et stykke av Gunsteinbruget solgt, og da fikk vi br.nr.2 Hammen. Resten av Gunstein-bruket ble br.nr. 1. Etter at gårdene ble slått sammen til 2 igjen omkring 1716-1717, ble det krangel mellom disse to bøndene om bruksretten på Honnernyr. De ble i 1721 enige om å unngå nytt skifte både "udi åger og eng, samt skov, slåtter, med buebejde og hæste-bejde i tillkornrnende aar".

Det var også trette med nabogårdene om byttene. I 1754 klagde Honnemyr­ bøndene til futen over at naboens kreatur og hester kom over byttet. De forlangte fredlysning og fikk det. Dommen ble slik. "Hodnemyr skov og slaatter for alt fremmed brug skal være fredlyst..... , og saafrernt nogen sig hefter med sitt creature eller hester der lader betræde. Da gives gaarden Honnemyrs oppsiddere ragt samme creature at indtage og hos sig beholde indtil ejermanden denner indløser. Nemlig for hvert stort creature 8 sk, et ungt creature 4 sk, samt hvert faar 1 sk, og om vedkommende ikke sit creature indern 5 dagers udløb fra indtagelsen udløser, da beholde de creaturet som det indtog, som sin ejendorn”. Dette var klar tale.

Gjennom Honnemyr renner to store bekker som møtes før Lonestemmen. Det er derfor naturlig at kvern og sag ble tidlig tatt i bruk på disse gårdene. Alt før 1623 var det kvern på Honnernyr. I 1723 var det to små kverner til husbruk. På Guttormbruket hadde de kvern fra ca. 1700. I 1782 hadde de to kverner sammen med naboen på Gunsteinbruket. Den ene kverna lå ved Lonefossen som renner ut fra Honnemyr, og den andre lå ved Hondalsbekken som kommer fra Steinsland. I tillegg fikk de bygd ei smie - før 1740.

En viktig gammel vei for trelastdrifta gikk gjennom denne grenda. Det var kjøring og fløting fra "det store vann Ogge", som det står skrevet, og ned til Otra. Bøndene hadde plikt til å holde veien, stemmen og bruene i orden. Der var Lonesternrnen, Twibeckstemmen og Qvarestemmen.

Det var egen skole på Honnemyr og den lå i nærheten av gården til Stavenes på sørsiden av veien. Ole Høiåsen som bodde på Høyåsen ved Eikeland, gikk over heia for å komme til denne skolen. Denne skoleveien regnet de var 2,5km lang en veg. Her måtte de gå i all slags vær. Etter hvert som tida gikk ble det flere bruk her. Br.nr.9 Bakken (Fjellestad-gården) ble i 1857 kjøpt av Jens Kristensen for 150 spd. Da de byttet husvære, gikk de langs veien med 3-4 kuer og hesten.

Nesane

De slo omkring 10 mål. Høyet ble lagt inn i løa for så å bli kjørt heim om vinteren på sledeføre.

Det østre bruket på Hammen ved Honnemyr

Like etter år 1900 bodde Ole Eliassen her, sønn av Elias Rønning som bl.a. arbeidet ved Engeland gruve. Ole var gift med Gunhilde fra Hammen som døde da barna var små. Byggmester Erling Eliassen ble født i Hammen i 1905, han var eldst av tre søsken Anne og Anna. De flyttet senere ned til Vennesla. Omkring 1920 kom de til gården ved kirka som var eid av Johanne Vennesland. I 1938 kom Ole Heiseldal til gården på Hammen. Her satte han opp et nytt hus. Det var i 1941. Dette huset var vel nærmest ei hytte å regne med. Den var på bare 35 kvaderatmeter. Ole bodde mest i Auraveien der terrassehusene i dag står. Ole og kona hadde mange barn, bl.a. John Heiseldal.

For øvrig er kilde: Roald Omdal