Grytefoten , grydefoden eller treriksrøysa

 Veien inn til Grytefoten er nylig ryddet etter en guidet tur gjennomført av Vennesla historielag og Hægeland sogelag i 2023. Den ligger rett ved Naspevannet. Steinen markerer den gamle grensa mellom kommunene Vennesla , Øvrebø og Hægeland.

På kulturminnesok.no står det Grydefoden (Grytefoten), merkestein og arkeologisk minne fra 1500 tallet. Videre står det at det er en såkalt endestav der gårdene Drivenes (i Vennesla), Engeland (i Øvrebø) og Bjønndalen (i Hægeland).” Her er ut turen dit.

Fra Knut Løvdals fortelling i den guidede turen i 2023:

På 1500 tallet hadde ingen hørt om kommuner. Den gang var det len, amt og fogderi som gjaldt. Og tinglag. Og tinglaget var stort sett dannet ut fra den gamle ordningen med skipreid, som ble opprettet av kong Håkon den gode rundt år 1000. Altså et område som var pålagt å bygge og utruste et vikingskip med utstyr og mann.

Da så Formmanskapslovene kom i 1837 ble tinglagene erstattet av formannskaps- distrikter, der hvert prestegjeld utgjorde ett formannskapsdistrikt. Deretter ble Øvrebø, Hægeland og Vennesla egne kommuner. De hadde tidligere vært anneks under Oddernes, men ble eget prestegjeld i 1805. Det var kommet residerende kapellan i 1742 som skulle bo i et av aneksene . I 1758 ble så Øvrebø prestegård bygd. Den ble selvsagt bygd så sentralt som mulig, like ved Setesdalsvegen. Øvrebø hadde på den tida høyere folketall og var rikere enn Vennesla. Det eldste kirkestedet er Hægeland der kirka er omtalt i 1566. Øvrebø og Vennesla først i 1625.

Presten bodde som sagt på Øvrebø. For presten var det ganske enkelt å komme seg til Hægeland kirke via Setesdalsvegen. Den gikk over Horrisland forbi kirka og videre til Homme. I den tida ble den kalt Vestre Fjellmannsveg. Men det var vanskeligere for Øvrebø presten å komme seg til Vennesla. Det har antakeligvis gått en gang- og kløvvei mellom Skarpengland og Drivenes, nesten der veien går i dag. Det er ennå spor etter den. På 1830 tallet ble det så bygd kjerrevei. Kjerreveien gikk fra Drivenes  til omtrent der veien går inn til pukkverket i Driveneskleivene. Deretter har kjerreveien fulgt et bekkedrag i nordlig retning helt til topps, dreier mot vest og går nord for den store Røyråsmyra. Kjerreveien har antagelig kommet ned mellom Eldhuset og dagens bilvei, og fulgt omtrent linja til dagens vei videre. Kjerreveien var i bruk til 1878.

For øvrig gikk konfirmanter fra Vennesla gikk til Øvrebø kirke ca. 10 ganger før de var klare for å stå til konfirmasjon.

Befolkningsutvikling:

• I1801 bodde det 354 i Vennesla, 423 på Hægeland og 472 i Øvrebø.

• I 1865 bodde det 1103 i Vennesla, 887 på Hægeland og 942 i Øvrebø 942. Utviklingen ble knyttet til etablering av indursti og sagbruk.

Kommuneinndelinger:

• I 1865 ble Øvrebø kommune delt i 2: 1. Vennesla og 2. Øvrebø og Hægeland

• I 1896 ble så Øvrebø og Hægeland delt til hver sin kommune

• I 1964 ble så de tre slått sammen til Vennesla kommune

Begrepsdefinisjoner og historisk utvikling (kilde: Store norske leksikon og Wikipedia)

Syssel var den minste inndelingen og kan oversettes som embetsdistrikt. Lenene var inndelt i fogderier, hvor en fogd bestyrte et distrikt på vegne av lensherren. Etter eneveldets innføring ble begrepet len i 1662 erstattet med amt. Et fogderi er en historisk inndeling av Norge i distrikter som var underlagt en fogd eller fut. Norge ble etter en forordning av 1595 inndelt i rundt 54 fogderier. I 1700 var antallet redusert til 38. ogden var Statens representant i sitt fogderi, og skatteinnkreving var en hovedoppgave. Fogderiene var opprinnelig inndelt i tinglag som i stor grad samsvarte med middelalderens skipreider. Da Formannskapslovene ble innført i 1837, ble tinglagene erstattet av formannskapsdistrikter, der hvert prestegjeld utgjorde ett formannskapsdistrikt. Matrikkelloven fra 1853 endret benevnelsen formannskapsdistrikt til kommuner eller herreder. Rettslig utgjorde fogderiene også ett eller flere sorenskriverier. Agdesiden var et av ni hovedlen i Norge på 1600-tallet. På denne tiden hadde landet dessuten 17 smålen.

De siste ordførerne i disse kommunene før sammenslåing i 1964 var:

• Vennesla: Engely Lie

• Øvrebø: Tellef Lie

• Hægeland: Odd Ropstad

Den første ordføreren etter sammenslåinga var Engly Lie.

Kilde: Roald Omdal

Odd Ropstad: Ordfører i Hægeland kommune 1960-1963:
Odd Ropstad var valgt fra Senterpartiet og arbeidet som bonde og var gift med Ingebjørg (Vesla) Lid fra Kviteseid. De hadde tre barn.   De bodde på Sandland 10 i Vestbygda. Han tok landbruksskole i Søgne. Han satt 12 år i Hægeland kommunestyre for Senterpartiet, de siste fire år som ordfører. Ved kommunesammenslåingen i 1964 fikk han viktige oppgaver med samrdning, ble valgt inn i formannskapet i nye Vennesla kommune i hele fem perioder. Odd ble av KS Kommunenes sentralforbund tildelt hederstegn og diplom for i alt 32 år i kommunesturet, der i blant 4 år som ordfører, 4 år som varaordfører og 4 år i fylkestinget. Odd var med i skolestyret, jordstyret, likningsnemda, byggenemda, krigsskadenemda, evakueringsnemda, var doms- og skjønnsmann og jordskiftemann. Odd hadde også verv i banken og var leder for Norges tønnestavmåling.

Kilde: Hægeland sogelag

Tellef Lie : Ordfører i Øvrebø kommune 1960-1963

Den kjente idrettsmannen Tellef Lie var den siste ordføreren før Øvrebø ble slått sammen med Hægeland og Vennesla til en kommune, og styrte Øvrebø kommunestyre fra 1960 - 1963

Engly Lie (født 4. august 1919 i Vennesla, død 1. november 2001) var en norsk tømmermann og politiker (Ap) fra Vennesla. Han var innvalgt på Stortinget fra Vest-Agder i tre perioder fra stortingsvalget 1973 til 1985. Lie var ordfører i Vennesla i 14 år fra 1959 til 1973. Han var samtidig medlem av Vest-Agder fylkesting. Lie ble tildelt KS-medaljen i 1972.

Lie gikk i tømrerlære 1937–1940, og hadde svennebrev fra 1945. Han var tømrer 1938–1952, og deretter oppmåler for tømrere ved Aust- og Vest-Agders målerkontor 1952–1973.

Sønn av skiftformann Wilhelm Lie (1892-1972) og heimeværende Louise Kostøl (1891-1946)

Stortingsperioder

• Vararepresentant nr 2 for Vest-Agder, 1965 - 1969, A.

• Representant nr 1 for Vest-Agder, 1973 - 1977, A.

• Representant nr 1 for Vest-Agder, 1977 - 1981, A.

• Representant nr 2 for Vest-Agder, 1981 - 1985, A.

Kilde: Stortinget