Gruver i Vennesla kommune
Mangangruvene ved Daletjønna (Kilde: Vennesla Historielag sitt årsskrift 1993)
Gruvedriften etter mangan mellom Ålefjærfjorden og Vennesla startet opp 1896. Vi vet ikke helt sikkert hvem som stod bak virksomheten de første årene, men i 1907 var det et tysk/norsk konsortium som drev gruvene. Det ble trolig stans i gruvene noen år før 1. verdenskrig. Men under krigen ble det stor mangel på mangan og prisene steg. Gruvedriften ble satt i gang igjen både på Ålefjærsida og i Dalen. Fra 6. april til 12. oktober arbeidet det 14-15 mann i forbindelse med «Dalen mangangrube». Det ble i denne perioden tatt ut 40,4 tonn manganmalm a` 30-58 % Mn. I dag kan en fortsatt se forsenkninger/huller etter virksomheten i nærheten av Daletjønna. Det er deler av tunellen som er rast sammen.
Kalkspatgruve i Røssebrekka (Kilde: Vennesla Historielag sitt årsskrift 1993)
Et par hundre meter vest for veien opp til Røssebrekka finner vi tydelige spor etter ei kalkspatgruve. Det ligger relativt store steinhauger flere steder i terrenget. Hvis en roter litt i disse haugene, finner en raskt kalkstein eller kalkspat som det også kalles. Oppå steinfyllingene vokser det i dag store trær, så det er tydeligvis en del år siden det var drift i gruva. Hvis en er kjent eller gjennomsøker terrenget nøye, finner en også gruveinngangen. Den ligger på en liten kolle, hvor det vokser en del kratt og småtrær, så inngangen er ikke lett å se før en er på stedet. I dag er det bare ei 5-6 meter dyp sjakt å se, fordi tunnelåpningen er sprengt igjen. De store
steinmassene som ligger rundt gruva, tyder imidlertid på at det har vært en ganske lang tunnel. Hvor lang tunnelen var, har det vært vanskelig å finne ut av, men noen titalls meter var det nok. I tillegg til kalkspaten kan en også finne andre mineraler i steinhaugene rundt gruva. Diopsider er lett å finne, og er en heldig, kan en også finne krystalliserte granater. Disse mineralene hadde neppe noen økonomisk betydning når gruva var i drift. Det var kalkspaten som var grunnlaget for drifta.
Kobbergruva i Engeland Skog (Kilde: Vennesla Historielag sitt årsskrift 1992)
Et stykke nord for Kjåvann er ei kobbergruve. Gruva ligger i et dalføre og kan være litt vanskelig å finne hvis en ikke er kjent eller har kart til å hjelpe seg med. Her er to gruveganger, og foran den ene er det en synk som er fylt med vann. Synken er flere meter dyp. Vi vet ikke når gruvedriften etter kobber ble startet opp, men det var virksomhet her noen somre helt i begynnelsen av 1900-tallet. Rundt 1905 var det 10 mann som arbeidet i gruva. Noen reiste hjem etter endt arbeidsdag, andre overnattet i ei lita brakke like ved gruva. I dag er det bare murene igjen av koia.
Driften ble innstilt fram til 1917, da det ble satt i gang prøvedrift i gruva. Malmen ble sendt til Røros for å smeltes, men prosjektet ble avsluttet etter kort tid.
Kvarts og feltspatgruver Reiersdal
Ved Reiersdal var det også kvarts og feltspatgruver. Mangler kartfesting. (Kilde: Vennesla Historielag)
Feltspatgruve på Engeland
Gruva ligger øst for gården på Engeland, og det er godt synlige spor etter gruvedrifta.
Gabbrobruddet på Jeppestøl (Kilde: Vennesla Historielag sitt årsskrift 1993)
Gabbro er en dypbergart, dvs. at den har størknet dypt ned i jordskorpa. Når så fjellet over ble slipt bort av isen under siste istid, kom gabbroen opp i dagen slik som på Jeppestøl. Der har en lenge vært oppmerksom på denne spesielle bergarten, men det var først i 1931 at Anders Karlsen Jeppestøl fikk undersøkt gabbroen med tanke på å bruke den til gravsteiner. Statsgeolog Arne Bugge skrev i den forbindelse til A.K. Jeppestøl:
«Bergarten på Deres gård er efter min mening vel egnet til monumentsten….» I 1932 ble det dannet et selskap hvis formål var å utnytte gabbroen i området til å hogge gravsteiner av. Det ble bygget steinhoggeri og sliperi 50 – 60 meter fra steinbruddet. De første årene var det drift her både sommer og vinter. Om sommeren var det opp til fem mann i arbeid og om vinteren tre. I dag ser en tydelige spor etter uttak av gabbro i lia sør/øst for veien inn til gården til Ruth og Anders Jeppestøl.
Kilde: Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune