Grenda Røyknes og Nomeland kraftstasjon

Røyknesbygda vokste fram som en stasjonsby i forbindelse med etableringen av Setesdalsbanen som stod ferdig i 1896, og der bygda ble et sentralt knutepunkt for hele omlandet. Her var det på det meste to butikker, posthus, telegraf, telefonsentral, møbelfabrikk og klesklypefabrikk. Både trygdekontoret, kommunekassa, banken og lensmannen hadde faste kontordager her. Setesdalsbanen stoppet jevnlig på Røyknes stasjon, og tok med seg passasjerer, gods, stav, ved, post og dyr i betydelig omfang. Ved en anledning kom det 13 hester med gods etter hverandre ned Reiersdalen til Røyknes. Dette var bønder fra Hægeland, Øvrebø og Finsland på vei til Røyknes stasjon. Store deler av den særegne bebyggelsen i Røyknes sentrum er bevart i sin opprinnelige form, og i 2004 ble Setesdalsbanen forlenget til Røyknes, og jernbanestasjonen og vanntårnet bygd opp igjen i sin opprinnelige form. (Kilde: Olav Nilsen)

Nomeland kraftstasjon

Nomeland kraftstasjon ble bygd under første verdenskrig og ble satt i drift fra 1920. Selve kraftverket ble reist på austsida av Otra i Iveland kommune, mens tjenesteboligene ble liggende på vestsida i gamle Hægeland kommune. Damanlegget til kraftverket inngår som en vesentlig del av den stilfullt utformede kraftstasjonen, som både av Norsk Kulturråd i 1988 og av NVE's prosjekt "Kulturminner i norsk kraftproduksjon" i 2006 er vurdert som bevaringsverdig kulturminne. Under byggingen  foregikk  all  transport  til  stedet  med

Setesdalsbanen, og det ble anlagt et sidespor inn til kraftstasjonsbygningen.  I løpet av anleggsperioden ble hele banestrekningen fra Røyknes mot Iveland hevet, og den gamle jernbanetraseen lagt under vann. Det er 5 tjenesteboliger på Nomeland, samt "Gamlestua" som tilhørte garden på øvre Nomeland. Med unntak av gamle Nomeland jernbanestasjon som etter hvert ble revet, er samtlige boliger undret siden de stod ferdige i 1920. Det samme gjelder dammen, kraftanlegget og kraftstasjonen. Dette gjør det lille bygdesamfunnet på Nomeland helt unikt, som et levende museum som enda er fullt intakt og i bruk. (Kilde: Olav Nilsen)

Øvrebø prestegård

Øvrebø Gamle Prestegård ble bygget i 1838. Låven ble bygget en del år etter. Prestegården ligger flott til under Prestefjellet ved Øvrebø Kirke. Dette var fra gammelt av et senter i bygden. Det er mye kulturhistorie rundt gården. På toppen av Prestefjellet er det tufter etter ei bygdeborg. Denne går helt tilbake til folkevandringstiden. Her er også mange gravhauger fra samme tidsepoke. Fjellmannsveien gjennom dalen går like forbi, og her er tufter etter ei kvern. Denne håper man å få opp igjen. Så det er mye en kan hente frem fra kulturlandskapet rundt gården. Det er dannet en venneforening for prestegården. Denne står for en del arrangementer og er aktivt med i dugnaden på gården. I dag drives gården av et styre bestående av flere lag og foreninger, samt en representant fra kommunen og en representant fra venneforeningen. Prestegården består av hovedhus med blant annet en storsal, bryggerhus og uthus.

Kilde:  Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune