Gravrøyser mellom Ruenes og Honnemyr, like nord for Bjortjønn
Typisk gravrøys i skogen
Det er muligens en gravrøys fra folkevandringstiden i den yngre jernalder. 50 meter øst for gravrøysa ligger en steinhaug som kan være en rydningsrøys. Det er rimelig å tro at de første menneskene i Vennesla slo seg ned langs elva fra Kvarstein til Venneslafjorden.
Gravfunn fra folkevandringstiden er gjort på Ravnås. Denne graven ble i 1973 flyttet opptil Vennesla kirke. Menneskene på denne tiden slo seg ned andre plasser også. To graver, som kan være like gamle, er funnet på Vareland, og mellom Eikeland og Verås er det steinrøyser og gjerder som tyder på at det har vært ryddet og dyrket en gang for lenge siden, kanskje i folkevandringstiden. Kilde: Glimt fra det gamle Vennesla av Jørgen Aas.
Jernalderen er den perioden i oldtiden da man tok i bruk jern i våpen og redskaper, og som avløste bronsealderen. Den startet i Vest-Asia omkring 1500 f.kr. Den romerske jernalderen strekker seg fra O - 400 e.kr. Fra denne perioden er det gjort rike funn i Norden. Yngre jernalder omfatter folkevandringstiden 400 - 600, merovingertiden 600 - 800 og vikingtiden 800 - 1050. I den siste delen av yngre jernalder, har det vært utstrakt jernutvinning og bruk av jernredskaper i Norge. Dette la grunnlag for vikingtidas ekspansjon.
En gravhaug er en haug av jord, sand, grus og eventuelt varierende mengde stein bygd over et gravsted. Den kan være en indre konstruksjoner som gravkammer av stein og ytre byggverk som kantkjede. Noen ganger har det stått reiste steiner oppå eller langs kanten av haugen, men disse har vanligvis kantet i årenes løp.
Haugenes størrelse varierer fra opptil 95 meter i diameter og høyde på 15 m, og ned til 1 - 2 m i diameter med en høyde på 0,2 m. Haugene kan ha ulik form. Sirkelrunde og ovale hauger er det vanligste.
Ofte finnes hauger og gravfelt langs åsrygger og pa moreneavsetninger, gjerne relatert til gamle ferdselveier. I dag er mange gravhauger gjengrodde og lite synlige i terrenget. Ofte vil det være en forsenk ning midt i haugen. Dette er ofte spor etter gravplyndring.
Typisk gravrøys i skogen
Stemmen i Bjortjønn
Stemmen i Bjortjønn er en helt typisk fløtestem fra denne tiden. Den er bygd opp av steiner og fint forseggjort. I midten er det et hull som ble tettet til med planker. Disse ble trekt opp når lasta skulle fløtes fra kjønna og ned bekken. For å gjøre bekkeløpet lettere for fløting ble det foretatt en del sprengninger.
Kilde: Roald Omdal