Tømmerfløting i Venneslafjorden

Mye tømmer som kom ned Otra ble samlet på Byglandsfjorden, men det var i Venneslafjorden at breibommen lå og hovedsorteringen foregikk. Venneslafjorden var som en stor tømmersentral i Otra. På det meste lå

200.000 kubikk tømmer til sortering ovenfor Breibommen i fjorden. Det var flere bommer, og tømmeret ble dratt rundt med vaier og tau og lagret på riktig sted, alt etter hvilken kunde det skulle videre til. Ovenfor breibommen var tømmer som skulle skilles, mens nedenfor var tømmeret ferdig sortert. Det har lenge vært bom i Venneslafjorden, men det var i 1740 den store breibommen kom. Den sank i 1981. Tømmer skulle ikke bare til Holland eller England. Det ble foredlet her hjemme, og skapte vekst i by og bygd. Noe ferdig sortert tømmer ble dratt opp igjen fjorden til Grovane og sagbruket der.

Opprinnelig var det bøndenes ansvar å få tømmeret fram til byene. Etter hvert overtok trelasthandlerne. Det ble mye konflikt om rettigheter til bommer, elveløp, landfester og så videre. Først i 1829 ble fløtingen i Otra organisert, og i 1870 kom Fellesfløtingen. Det selskapet eksisterte faktisk helt til år 2000. Fra siste del av 1800- tallet og fram til 1960-årene var fløtingen på sitt aller største. Det hadde naturligvis sammenheng med framveksten av industrien. Hunsfos fabrikker tok imot mer og mer tømmer fra 1886. På 50-tallet kom Norsk Wallboard. Omtrent samtidig kom de første tømmerbilene. Også kraftutbyggingen var i ferd med å gjøre elva for vanskelig å fløte i. Ved Steinsfossen ble det bygget tømmerrenne, men lenger opp i dalen var det konflikt mellom Fellesfløtingen og kraftverkene.

Fløteaktiviteten øverst i Otra ble gradvis redusert utover 60-tallet, da tømmerbilene tok mer og mer over, men på Venneslafjorden var det fortsatt stor aktivitet. Bilene tippet tømmeret i fjorden. Seks-åtte mann jobbet for Fellesfløtinga, mens Hunsfos hadde eget fløtelag. Fløterne rodde mye i flatpram. Hunsfos hadde egen taubåt på fjorden. Fjorden besto av et system av større og mindre bommer. Tømmeret ble sluset inn bak de ulike bommene etter hvor lasten skulle. Mye av jobben gikk ut på å dra liner og vaiere og lage flåter og stabler som kunne sendes videre. Tømmer som skulle til byen ble fløtet forbi Hunsfos og samlet i Strai bom. Tømmeret ble merket. Alle kunder hadde sitt merke. Hunsfos hadde tre merker (halvmåne, brille og stjerne). Dermed kunne en se om tømmeret var ferskt, fra i fjor eller forfjor.

Otra var delt inn i ni ulike fløtesoner, med egne ansatte og ansvarlige. Fremdeles ligger tusenvis av stokker på bunnen av Venneslafjorden og vitner om fordums enorm aktivitet. Noe sank jo, særlig de siste årene da bøndene sluttet å avbarke stokkene. Breibommen ligger fortsatt på bunnen. (Kilde: Fædrelandsvennen)

Kilde:  Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune