Austre og vestre fjellmannsveg

Fjellmannsvegen Skipmannsheia ser ut til å ha vært det gamle navnet på heiovergangen fra der den gamle veien forlater Otra ved Mosby i sør, til der veien kommer tilbake til Otra ved Kile i nord. Navnet går igjen i mange dokumenter. Veien over denne heiovergangen kan være svært gammel. Gårdene Homme (i Øvrebø), Tjomsås, Eikeland og Kile (i Hægeland) var utskyldsgårder i småkongetiden. Utskyldsgårder skal ha ligget langsmed samme veien. Derfor kan veien være over tusen år gammel. Veien ble spesielt mye brukt etter at Kristiansand ble grunnlagt i 1641. Etter hvert ble Kristiansand en viktig by for «sæbyggane» (de fra Setesdal). Kristiansanderne kalte folk som kom nordentil for fjellmenn. Og veien ble derfor hetende Fjellmannsvegen. Folk kalte også veien for Dalemannsvegen.

Veien var gangvei eller kløvvei, og den var i bruk som vanlig byvei fram til 1840-åra. Når sæbygger, evdøler, honndøler og hægdøler var på bytur, måtte de altså gå til fots, iallfall ovenfor Mosby, heilt fram til 1840-åra. Veien var også mye brukt som forbindelseslinje mellom gårder og bygder. Både Øvrebø og Hægeland kirke ligger langs fjellmannsvegen. Langs Fjellmannsvegen finner vi en rekke kulturminner. Flere steder går den forbi gravhauger. (Kilde: Torfinn N. Hageland). Fra Einstabland i Hægeland og ned til Mosby er det to traséer av Fjellmannsvegen. Disse kalles Østre Fjellmannsveg og Vestre Fjellmannsveg.

Steinbrua ved fjellmannsvegen som går under navnet «Prestefallet». Ragnvald Moseidjord (f. 1903) fortalte et sagn som sier at en dag med voldsom flom i bekken kom en prest ridende her. Hesten sklei og begge datt i bekken og druknet.

Den vestre Fjellmannsvegen tok fra Einstabland av til Røyneland og Bringsvær, videre til Tjomsås, Horrisland, forbi Øvrebø kirke og langs vestsida av Sangeslandsvannet. Så over Homme, Vehus, over Kvernhusheia, Salen, over Bruliheia og Hvermannsheia. I åssida i Lolandsdalen møter den østre Fjellmannsvei. Videre fra Lolandsdalen gikk veien ned Kattekleiv, over Ravnås øygard, ned Moldkleiv, forbi Prestefallet (ei steinhellebru), byttesteinen Kløven (bytte mellom Mosby og Ravnås, samt sognebytte mellom Oddernes og Vennesla), videre til Fjellmannsflaten i Dalane, til Lillefjell og videre til Gjelsmoen ved Mosby. Det har også vært flere stikkveier inn på Fjellmannsveien.

Den østre Fjellmannsvegen gikk fra Einstabland sørover forbi Reiersdal, Sandrip, Engeland, Loland og Stølen til sørenden av Mørkvann. I åssida i Lolandsdale møter den vestre Fjellmannsveien. Den østre Fjellmannsvegen gikk ut av allmenn bruk i 1770-årene, mens den vestre stadig ble utbedret mer og mer. Deler av østre Fjellmannsvei ble ødelagt av søppelanlegget på Støleheia. I 2016 ble Fjellmannsveien utslettet fra Stølen til Mørkvannet. Vestre Fjellmannsvei over Salen kommer også til å bli borte på grunn av dataparken på Støleheia.

Fra plassen Bakken på Øvre Mosby kunne man ta ferge over elva. Der ferga la til på Saga-siden het det Fjellmannssniken. Like i nærheten var det et område som het Fjellmannsstykket. Det var fergemann i dette området helt til Kvarsteinbrua kom i 1888. Fra Saga gikk veien sydover mot Haus, og fra Haus innover heia, forbi husplassen Skauen ved Sagevannet, i åssida på vestsida av Murtedalen, ned til Grostøl og videre til Oddernes. Fra Mosby ble det også rodd ned elva, men det var nok helst når elva var liten. Ved stor elv kunne det være en veldig stri jobb å ro opp igjen, da brukte en mindre krefter med å gå på veien.

*Her er østre og vestre Fjellmannsvei inntegnet på kart av Fred. Barth. Kartet er fra boka «Vest-Agder heimbygdkunnskap».*

Kilde til ovennevnte traséer for Fjellmannsveien er gitt av Vennesla historielag som skriver at Edgar Andresen fra Kvarstein innhentet for flere år siden lokalkunnskap om Fjellmannsveien fra eldre personer fra Ravnås, Kvarstein og Mosby. Kilde er også et manuskript og kart av Fred. Barth som er gjengitt i boka «Vest-Agder Heimbygdkunnskap». Store deler av Østre Fjellmannsveg og Vestre Fjellmannsveg er også registrert i Riksantikvarens offisielle database Askeladden. De registrerte traséene fra Askeladden er i kommuneplanens arealdel angitt med hensynssone H570 (Bevaring). Traseen fra Stølen og videre sørover skal også være trukket opp, men det er noe usikkerhet om traséen er helt korrekt.

Byttesteinen Kløven. Byttesteinen er nevnt i forbindelse med en grenseoppgang i 1807: «… siden steen til steen, indtil en som staaer paa østre siden av en fjellnibbe, ved AllemandVejen, kaldis Kløven…» På bildet ser vi det som fremdeles er bevart av Kløven. Tidligere sto det to steinheller på høykant oppå fjellnibben. «Hvis du stod ved Prestefallet i skumringa og så opp mot Kløven, liknet den på en hest med kløv», fortalte Oskar Helgesen (f. 1900). Steinen ble dessverre ødelagt da det ble laget traktorvei her rundt

Kilde: Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune

Fjellmannsvegen er den eldgamle ferdslevegen mellom Setesdal og kyststroka rundt Kristiansand. Han er også mykje blitt kalla «Fjellmannsvegen», «Dalemannsvegen» eller bare «Dalevegen». Ute ved kysten blei dei som kom frå dalen kalla fjellmenn eller dalemenn, og vegen fekk då naturleg namn etter dette. Vegen var ein gang-, ride- og klauvveg, og var meir for ein sti å rekne. Han gjekk ikkje nede i dalen slik vegen gjer no, men følgde i staden stort sett heiedraga på vestsida av dalføret. Han var i bruk til den første ordentlege køyrevegen, «Postvegen», blei bygd oppover i Setesdal på 1840-talet. Langs vegen finnast ei lang rekke med kulturminner.

Frå rundt 1835 til 1884 gjekk den første køyrbare «Setesdalsvegen» i Tromyrkleiva på Eikeland, noko vest for dagens Riksveg 9, rett sør for Hægelandskrossen.

I gamle dager, før menneskene hadde skåret seg gjennom landskapet med krutt og dynamitt, måtte folk ta seg fram til fots eller på hesteryggen. Tunge bører ble lagt på både hest og folk og fraktet fra de indre bygder ned til kysten. Kjøpevarer ble båret tilbake. I dag er de sørligste 53 kilometerne merka. En del av denne gang- og rideveien går fra Ærekilen i Hornes, over Lauvåsheia og ned til Homme ved Hægeland kirke. Traseen var også kirkevei for folket på Lauvåsheia. Da dampbåten ble satt i drift på Kilefjorden på 1800-tallet, avtok trafikken over heia. Men sporene etter rideveien er enda synlig. Nå er den i tillegg merket opp for at den moderne vandrer skal kunne finne fram langs den ca 10 km lange ferdselsveien. Fjellmannsvegen fortsetter fra Eikeland over heia forbi Bringsvær til Tjomsås. Veien er nå nyryddet flere steder. En kan gå på nyryddede steder fra Loland, fra Øvrebø kirke, fra Solknipen, fra Lauvås og andre steder. Se ut.no for mer informasjon.

Aktuelle lenker

Se denne artikkelen i fvn i oktober 2023. Fra den har vi lånt noen av bildene.