Vikingtider på Erkleiv

Flatmarksgrav ved Erkleivtjønna

På kulturminnesøk står det: I 1972 var her synlig 5 graver. De var bygd opp 6-7 cm over bakken. Avstanden mellom dem var som på en kirkegård i dag. Der skal opprinnelig ha vært 9 graver. Om tjønna er det å fortelle at ei ugift mor kasta barnet sitt i tjønna. Tidlig på 1900-tallet ble tjønna tappa ut, og de fant da menneskebein som de tok med til en lege i byen. Han anslo dem for å være fra en 6-7-åring.

Kirke på Erkleiv

Kirka på Erkleiv har nok ligget i nærheten av gårdsnummer 1 der de fant beinrester etter mennesker i ei utgravd tjønn på innjordene. Det går et tråkk og driftevei via Svarttjønn ned til gården. Olai Eikeland og folkene der var av og til på møte i bedehuset på Erkleiv om søndagene og stanset opp her som Peder Erkleiv bodde. Praten gikk lett og det var ikke alltid de rakk møtet…. Kilde: Olga Eikeland

Kirkeveier

Det er sannsynlig at kirkeveien videre gikk fra Erkleiv over heia til Kleivane og Krossen. Videre er kirkeveien til Tveit lett å finne og grei å gå. Det skal ha vært ei kirke på Erkleiv – se denne «På Erkleiv er det en helleristning og en vikingfigur. Har angivelig også vært en kirke der. « “Vi har kartlagt flere gamle kirkeveier. Til Tveit kirke kom Erkleiv kirkevei og Lømslands kirkevei. Folk i området rundt Ålefjær sognet til Tveit kirke.”Herfra brukte kirkefolket båt ut - eller de gikk over heia. Flere kirkeveier fra gårder og husmannsplasser på østsiden av Tovdalselva er også kartlagt. Den gamle kirkeveien - fra der Erkleiv kirke en gang lå til Tveit kirke Slettefjell, Vest-Agder - lommekjent.no .

Kulturminnesøk: Kirkeveien fra Erkleiv til Tveit: Merka turløype sørover Tveidvannsdalen, til dels over steinsatt ur, og på ei hylle langs austsida av Tveidvannet, til dels noe oppmurt der det heter Brudefallet. Segna forteller om ei brud som lot seg gli ned av hesteryggen, datt utfor stupet ned i vannet og omkom. Det var for å unngå tvangsgifte.

Kirkeveien fra Erkleiv til Tveit

Merka turløype sørover Tveidvannsdalen, til dels over steinsatt ur, og på ei hylle langs austsida av Tveidvannet, til dels noe oppmurt der det heter Brudefallet. Segna forteller om ei brud som lot seg gli ned av hesteryggen, datt utfor stupet ned i vannet og omkom. Det var for å unngå tvangsgifte.

Kriger hogd inn i fjell (klassifisert som innskrift/ristning)

En helleristning fra middelalderen på Erkleiv i Kristiansand. På kulturminnesøk står det: På denne bergveggen var det risset inn ei tegning av to kryssede sverd som det fins bilde av. Rissesporene var glatte og jevne. Hvert sverd var 0,4m langt. Seinere ser det ut til at denne tegninga er blitt sprengt bort under et vegarbeid (muligens på 1980 tallet). På samme berget fins det ennå ei tegning av en kriger, høyde ca. 1m, etter klesdrakt å dømme fra rundt år 1400.

Kilde: https://arkeologi.blogspot.com/.../en-helleristning-fra... Kilde: Ukjent:

Fylkeskonservator, Frans-Arne H. Stylegar skriver: På Erkleiv i Tveit finnes et av de merkeligste forminnene i hele Kristiansand. Det dreier seg om en helleristning – en mer enn én meter høy figur som er hugget inn i en skrånende bergflate på gården. Ristningen forestiller en kriger, og den er trolig 600 år gammel. Det har vært kjent en tid at det skulle finnes en ”viking” (kriger siden den er fra etter vikingtida) risset inn i berg på Erkleiv. Men man har for før det første regnet med at ristningen var moderne, og for det andre at den for flere år siden skulle være ødelagt av en veiutvidelse. Stylegar skriver i 2004: “For et et par, tre år siden ringte Edgar Andresen fra Vennesla meg; han hadde interessante nyheter. Andresen hadde besøkt Erkleiv i løpet av den foregående sommeren, og han hadde gjenfunnet helleristningen. Sammen tok vi turen innover – og ble ikke skuffet… ”Vikingen” (krigeren) var så tydelig markert at den kunne ha vært hugget i går! Men det er den altså ikke. Huggeteknikken, stilen og klesdrakten vitner om høy alder. Ristningen ligger like ved gårdsveien til bnr. 1. Den er en drøy meter høy, og motivet er en kriger. Krigeren holder en lanse foran seg, og det ser ut som om han er i bevegelse, kanskje på marsj? “

https://ut.no/.../pa-landet-erkleiv-via-brennevann-til...

Kilde: Tidligere fylkeskonservator, Frans-Arne H. Stylegar. Frans-Arne la ut historien i bloggen sin "Arkeologi i nord" den 13. oktober 2004.

Emilie Marie Andresen (datter av Edgar) skriver 3. november 2024 om to fotografier du ser lenger nede: “Nå har jeg fått tid til å lete fram bildet av sverdene som ble sprengt bort. Bildet er tatt av min mor, Solveig Andresen, på 1970-tallet.
Bildet av krigeren er litt utydelig, det hadde blitt bedre hvis den ble streket opp med kritt. Min far forteller at det var mye annet som også var hugget inn i fjellet i området der sverdene var hugget inn. Men han kan ikke nå huske i detalj hva det var, og alt av det er som nevnt dessverre sprengt bort.” Slike risninger er forøvrig automatisk fredet.

Østre Erkleivvei langs Jordvannet

Det ble funnet jernmalm bl.a. på Rosseland og adskillige mengder malm ble tatt ut og fraktet med hest og slede vinterstid til Vigeland jernverk i Vennesla. Jernverket ble anlagt i 1791 og masovner med fyring av kull ble jernmalm smeltet og raffinert og en fikk rent jern som produkt. Denne virksomenten med å framstille jern fikk kort varighet, kun 10-15 år. Masovnene ble slukket på grunn av kullmangel. Det ble vansklig å få bønder med kullmiler på gårdene til å levere nok brensel.

Mulig Østre Erkleivvei ved Jordvannet var en gammel kirkevei. Det er nok også her de har gått fra husmannsplassen på Erkleivheiane til Ålefjær. Anders Andersen Bommen bodde på plassen Jerusalem i 1860-80 årene og var blant annet barkefletter på Lømsland. Det var nok er han gikk om Ravnevann. Det blir sagt at det på 50-tallet var et racerbilløp som gikk opp skauveien øst for Saurtjønn til Erkleivveien. Palmerittet har også gått inn ved Jordvannet fra Erkleivveien og kommet ned nordøst for Jordvannet og videre til Lømsland.

Kilde: Knut Geir Aas på tur i 2018 guidet av Ole Werner Wennerberg

Sang: Peder på Erkleiv

Han Peder på Erkliev var ut etter høy

Å så var det’kje høy å få tak i

Så leste han en dag

I et gammelt Allers blad

At Cellulose skulle være nokså bra

Så reist an te byen

Og kjøpte papir

Kjøpte papir og lessa inn på låven

Men da kyrene fikk se

Hva det var for noe det