Husmannsplassen i Eikelandsdalen og den gamle kjøreveien til Eikeland

Dette er husmannsplassen Eikelandsdalen. Det er plass under br.nr. 3 i Eigeland, nemd 1865/75. I 1865 fødde dei 3 sauer, ikkje krettur i 1875. Utsæde i 1865: 2 tønner poteter. Utsæde i 1875: 1,5 tønner poteter og 1/12 tønne bygg. Ola Jakobsen var husmann, var lastehogger. 11875 hadde han «lidt understøttelse». Han var født i 1829 og son til Jakob Andersen Holtet. Kona het Inger Sørerisdtr. (f. 1834). Hun var datter ti Søren Tobias Hammen. Barn: Ingeborg Johanne (1856) «forsørges av faderen», Jakob (1859) «hyrdedreng», Søren Tobias (1871), Anne Sørine (1864), Marie (1866), Anne Marie (1869) og Olava (1874). Kilde: Vennesla gard og ætt

Denne plassen hører til gården som stortingsrepresentanten Olai Eikeland hadde. I dag er det Olav Eikeland som eier gården. Han er sønnesønn til doktor Eikeland som var bror til Olai. Gården Eikeland har vært dreven i lang tid. Etter svartedauden ble den liggende øde. Omkring 1570 kom det igjen folk på Eikeland. Den ble drevet som et bruk. Omkring 1662 ble gården delt i to.

Husmannen Jens Lundevold:
Jens og Odine bodde på husmannsplassen Bomtråsen (ved Grovane sagbruk). Denne plassen brant ned til grunnen og familien mistet alt som de eide. Dette skjedde helt i begynnelsen av 1900-tallet. De flyttet da til plassen Eikelandsdalen, og ble leilending under Eikeland. Som leie for plassen måtte Jens arbeide mye i skogen for bonden på Eikeland. Han arbeidet også som tømmerfløter i Venneslafjorden. De hadde noen dyr på plassen, «ekkår kyr» ble det fortalt. Odine var søster til Gunda (mor til Martin Hagen i Revia) som bodde i Hagen på Eikeland, og Mathilde (bestemor til murer Jens Høiåsen) som bodde på plassen Høyåsen på Eikeland. Det var hele tre søstre som bodde på hver sin husmannsplass under Eikeland.

Jens, som også var fløter, kjøpte seg et lite hus på andre siden av elva. Da tok han etternavnet Lundevold. Jens og Odine fikk fem barn. Dattera Gunhild giftet seg med Karl Gundersen. De ble forelder til Gunnar Gundersen som bodde ved Kvarsteinmyra, der Perla nå er. Dikteren Jørgen i Hagen var mye på denne plassen. Han skrev da diktet «På trappa i Dalane».

Det ligger også rester av et bilvrak like ved. Det er rester etter en gammel folkevognbuss som ble brukt til tømmerkoie. Den var utstyrt med vedovn og pipe. Hjulene var fjernet, og meier av planker var påmontert. Denne hytta ble dradd på meiene etter vinsjen på traktoren. Ypperlig hytte fortalte eieren.

Den gamle veien til Eikeland gikk forbi her. Ny vei til Eikeland kom omkring 1920. Det ble kjørt bil på denne gamle veien kun engang. Da var den nye veien stengt. Gamleveien var egentlig ikke egnet for bilkjøring. For komme opp ei bratt kneik, måtte bilen ta god fart på den humplete kjerreveien. Da skjedde det at førerhuset hoppet av bilen. Bilen kom opp. Førerhuset ble hentet i bunnen av bakken, fraktet opp til bilen og satt på plass igjen. Det var Ottar Eikeland som var sjåfør. Kilde: Roald Omdal

Høyløa på Gjermundsmyr

På Gjermundsmyr har det vært slått langt tilbake i tida. "Giermundsmyhr" er bl.a. nevnt i en sak om bruksretter og eiendom mellom gårdene Vennesla og Egelandsaa i 1784, "med semje 1785".' En vet ikke om det var høyløe der på den tiden, men på østsiden av Gjermundsmyr sto det en gammel skogs­ hytte. Denne hytta kan ha vært ombygd fra en tidligere løe. Fra nyere tid vet vi at myra ble dyrket omkring 1937 - 38.

I 1948 ble det bygget en ny- og forholdsvis stor høyløe på nordsiden av Gjermundsmyr. På samme tid ble det gjort en del nydyrkingsarbeid, området ble utvidet med et betydelig større areal og det ble bl.a. nedgravd lukkede dreneringsgrøfter. Området besto av to myrer, ei myr på 4.5 da. og ei på rundt 15 da. Den lille myra gav spesielt god avkastning med god høykvalitet. Høyet som ble slått på Gjermundsmyr, ble lagret i høyløa og kjørt hjem til gården på Egelandsaa ut på vinteren.

Høyløa ble revet ca 12 år senere. Materialene fra løa ble brukt til nytt overbygg til gårdssaga som tilhører Egelandsaa. Denne saga står like ved Vennesla Trevarefabrikk. Aasta Egelandsaa har fortalt at når dyrene var på sommerbeite, syklet hun 2,5 km. til Gjermundsmyr morgen og kveld for å melke. Det var slitsomt med tunge melkespann på sykkelstyret.

Skrevet av Sylvi Egelandsaa.