Livet på Eikeland

Eikeland. Gårdsnummer 10 i Vennesla - fra Årsskrift for historielaget - Kilde: Vennesla historielag

Vi er nå kommet til gård nr. 10, Eikeland, i vår historiske oversikt over de 25 gårdsnummer vi finner i Nedre Vennesla.

Når det gjelder fornavn/etternavn navn følger jeg skrivemåten som gjelder i de forskjellige tidsepoker.

I mine kilder brukes skrivemåten son og dotter i etternavn frem til omkring år 1800, da går skrivemåten over til sen-form og datter.

Det samme gjelder skrivemåten på gårdsnavn. Eigeland er den gamle skrivemåten som blir brukt om gårdsnavnet, den bruker jeg frem til nyere tid der bruken av Eikeland overtar.

Når det gjelder skrivemåten av etternavn har jeg brukt både Eigeland, Egeland og Eikeland, avhengig av hvordan de selv skrev sitt navn (også sett skrivemåten på gravsteiner).

Et fornavn som Ole (skrivemåten blir brukt i alle kirkebøker før 1900, selv om de selv kaller seg Ola/Olav)) kan også skrives Ola, Olaf eller Olav. Her bruker jeg også deres skrivemåte av sitt navn.

Gården Eikeland blir omtalt som en ødegård når den første gang blir nevnt i kjente kilder. Etter Svartedauden ble befolkningen i Norge mer enn halvert, og mange av de gamle gårdene ble forlatt.

Etter gammel tradisjon i Eikelandsslekten skulle en « Gjætergut og en Gjæterpige fra Løvdal Sogn være de første, der nedsatte sig paa Gaarden Egeland».

Det som ofte går igjen i gamle dokumenter fra gårdene i Vennesla er rettssaker angående eiendomstvister. Det var om å gjøre at alle papirer ved salg av eiendom ble nøye gjennomgått for å unngå problemer senere.

Gården Eikeland er første gang med sikkerhet nevnt i et kjøpsbrev fra 25.mai 1546.

Amund Østensen Skjeggedal selger da ødegården Eikeland til Sigurd (Sjuer) Benedictsson og hans arvinger. Dette kjøpet blir gjentatt i et kjøpsbrev fra 1561. Da er Amund en eldre mann og hans tre sønner er blitt myndige. Det er også et tredje kjøpsbrev fra 1584.

Orginalen til kjøpsbrevet fra 1546

Ollum monnum theim som thette bræff sea eder høiira Sender Jorund Hosculdsson Haluard ionsson gunstein germundson suorne lagrettemend Q.g. oc sina kunno oc gerande att wer hørdom a ord oc saagom aa Handarband Amund østhensson oc Siurd Benedichtssonn solde anund østenh Siurd Benedichtssonn ein ødegard heiiter eiikeland Liggendis vdii wendislaa sogn i Ve tingstad, otternes Prestegeld, vndan seg och sinom aruingom och vnder Siurd Benedichtssonn oc hans aruingom tiill euerdeliig eign vthn alt atterkall mz [med] lutom och lunnendom som ther tiill ligger och ligiit haffuer fraa forno och nyio Inthz [intet] vndertag [.] Kiendis och Vernemde Amund vp haffue boriit første sall och siisthe som i koup theira Kom saa att honum well at nøgdiis Tiill sandheit her om trycke wii wore Indsegle neden for thette wort obne bræff [.] Datum honnes Urbanj episcopi Anno chrjsti 1546.

Kjøpsbrev av 25.mai 1546 oversatt

Til alle menn, som dette brev ser eller hører, sender Jorund Hoskuldsson, Halvor Jonsson og Gunstein Jermundsson, svorne Lagrettemænd, Guds og sin Hilsen (i brevet står: sender Q.g. oc sina. Q.g. er en forkortelse av Quedju guds, som betyr Guds hilsen) kunngjørende, at vi hørte på ord og så på håndslag mellom Amund Østensen og Siurd Benedictsson, at Amund Østensen solgte Siurd Benedictsson en ødegård, som heter Eikeland, beliggende i Vennesla sogn i Ve tingsted i Oddernes prestegjeld fra seg og sine arvinger til Siurd Benedictsson og hans arvinger til evig eie uten alt ettersøksmål med deler og herligheter, som dertil ligger og ligget har fra før og nå, intet unntatt. Erkjenner også fornevnte Amund å ha oppebåret første og siste betaling, som forekom i deres handel, så at han dermed var vel fornøyd. Til sannhet om dette trykker vi våre segl nedenfor dette vårt åpne brev.

Utstedt på Hornnes på biskop Urbanus dag i det Herrens år 1546.

Datum honoris Urbani episcopi Anno 1546.

Kjøpsbrev av 24.mars 1561

Slik er teksten modernisert av Olav Egeland i juli 1902.

For alle Mænd, dem som dette Brev ser eller hører, bekjender jeg Amund Østenssøn, at jeg har solgt og afhændet til Sjurd Benedictssøn en Ødegaard ved Navn Egeland, beliggende i Vennesla Sogn i Ve Tingsted i Otternes´Prestegjeld, med Eng og Odel, som der til ligger og ligget har fra fordum og nu, udengaards og indengaards fra mig *) og mine *) Sønner ved Navn Herbjørn Amundssøn, Ulf Amundssøn og Bjørn Amundssøn til Sjurd Benedictssøn og hans Arvinger til evindeligt Eie. Amund Østenssøn erkjender ogsaa, at han har oppebaaret første og sidste Betaling, som forekom i dens Kjøb. At saa, som foreskrevet staar, i Sandhed forholder sig, det beder jeg disse svorne Lagrettemænd, som saa *) paa vort Haandslag, at besegle med mig. De heder som følger: Gunnar Taraldssøn, Eivind Torgrimssøn, Thore Ulfssøn og Amund Bjortorssøn. Saa skrevet paa Aas. Mandag efter Kjæresøndag Anno domini 1561. (D.e. 24de Marts i det Herrens Aar 1561).

*) I Originalen staar ”seg og sine”. Dette maa imidlertid for den rette Menings skyld forandres til mig og mine.
*) I Originalen staar ”hørdes” hvilket paa dette Sted bliver ganske Meningsløst.

Kjøpsbrev av 3.juli 1584

Slik er teksten modernisert av Olav Egeland i juli 1902.

For alle Mænd, dem som dette Brev ser, hører eller læser, bekjender vi, sambaarne Brødre, som saa heder Herbjørn, Ulf, og Bjørn, Amund Skjeggedals Sønner, at vi er nu venligsindede og vel forligte med Gunvald Sjurdssøn om en Gaard, som heder Egeland, beliggende i Vennesla Sogn, som Sjurd Vennesla hafde kjøbt to Gange før af vor Fader Amund Skjeggedal. Eigeland var da en Ødegaard den Gang Sjurd kjøbte den. Og har nu Gunvald Sjurdssøn gjort os til nøje og betalt os efter vor egen Begjæring, som var 25 Daler nu efter sidste Salg. Gunvald overleverede os da ogsaa samme 25 Daler paa Bakke Lagting Petri og Pauli Dag [d.e. 29de Juni] Aar 1584, saa at vi dermed vel fornøiedes.
Thi skal fornævnte Gunvald Sjurdssøn nyde, bruge og beholde samme Gaard Egeland fra os og vore Arvinger, fødte og ufødte, og til fornævnte Gunvald og hans Arvinger, fødte og ufødte til en evindelig Eiendom med alle de Dele og Herligheter, som dertil ligger og ligget har fra fordum og nu uden gaards og inden for iiij Gjærdestavers Rum, intet undtaget, og skal det nu efter denne Dag ikke i nogen Maade paatales.
At saa i Sandhed er, bevidner vi med vore nedenstaaende Merker; og beder vi disse efterskrevne Lagrettemænd, som har hørt vort Forligsmaal, at besegle denne Fred.

De heder som følger. Gunnar Mykland, Thorkild Kvaresten, Jermund Lømsland, Oge Birkenes, Berulf Rugsland og Oluf Fristad.

Saa skrevet paa Evje den 3die Juli Anno ut supra.

Vi finner en forklaring på at det var tre nevnte kjøpsbrev på gården Egeland.
I boka Åmli: ætt og heim. Bind I: Tovdal av Torgils Hodne (utgitt 1977) under omtalen av Nedre Skjeggedal (på side 17) finner vi en oppsummering av innholdet i brev 2, 3 og 4:
Ellers var der i 1546 ein Ånon Øysteinson på Skjeggedal. Han åtte garden Eikeland i Vennesla, som han sel til «Siur Benediktson». Kjøpebrevet er skrive på Hornnes tingstad det året. Sønene av Ånon, Herbjørn, Ulf og Bjørn, var ikkje heilt nøgde med handelen. Der blei då nytt kjøpebrev i 1561. Noen år seinare klaga dei på ny, og det blei til at dei på Bakke lagting 1584 fekk 25 rd for at dei skulde halde fred for godt.

Vi ser at etter Sjurd Benedictsson (ca. 1510–ca.1575) overtar sønnen Gunvald Sjurdsson (f. ca.1540) Eigeland. Gården ble drevet som et underbruk under Vennesla.

Den første brukeren av gården omkring år 1600 var Torstein Eigeland (f. 1572). Det er antatt at han var sønn til Gunvald Sjurdson, eller nær beslektet.

Torstein var gift med Kjerstine Olavsdotter (f. 1565).

I 1615 eide han hele gården på Eigeland i tillegg til halve Aamdal, halve Skjervedal og del av Dalane i Birkenes. Han var den tredje største jordeier i Vennesla.

De hadde 7 barn som vokste opp:

Sjur Torsteinson Aamdal (1590–1667) overtok den parten av Aamdal som faren Torstein eide.

Ola Torsteinson Eigeland (1595–1641) overtok Eigeland etter faren i 1635, og i tillegg Rønninga.

De hadde også døtrene Ingeborg (gift med Gunnuv Veraas), Tone (gift med Endre Fjellskaar), Marte, Aase og Signe.

Døtrene Marte, Aase og Signe fikk en part i gården Eigeland, mens barna til Tone fikk eierandelen Torstein hadde i Skjervedal og Dalane.

Ola Torsteinson Eigeland var gift med Steivor Aslaksdotter Kvarstein (1595–1659).

De hadde 10 barn, to gutter og åtte jenter.

Eldste sønnen Kristjer Olson Eigeland (1615–1657) overtok Eigeland, mens den andre sønnen, Guttorm Olson, overtok Rønninga.

Kristjer Olson Eigeland var gift med Ragnhild Markusdotter (1620–1669).

Det ble uenighet mellom Kristjer og broren Guttorm Rønninga i 1657, og det endte med at Kristjer ble drept. Guttorm måtte ute med bøter for drapet.

Kristjer og Ragnhild hadde fire barn sammen, to gutter og to jenter.

Sønnen Ola Kristjerson Eigeland overtok halve gården.

Enken etter Kristjer, Ragnhild Markusdotter, giftet seg på nytt med Eilev Gunvaldson Borga (1626–1688) fra Tveit. De hadde barna Gunvald Eilevson Eigeland (1665–1703) og Aase Eilevsdotter (d. 1701).

Sønnen Gunvald Eilevson fra dette ekteskapet overtok halve gården på Eigeland (se gnr. 2).

Ola Kristjerson Eigeland (f. 1644) ble gift med Anne Olsdotter fra Augland.

Han overtok halve Eigeland etter faren Kristjer.

I 1694 solgte han sin del av Eigeland til kjøpmann Søren Pedersen Elven for 150 riksdaler. Hovedgrunnen var en stor gjeld han hadde etter giftermålet med Anne.

Ola og Anne hadde barna Kristjer Olsen Eigeland og Ingeborg Olsdotter (gift med Gunnuv Olson fra Jeppestøl).

Etter at Ola hadde solgt gården sin, var Gunnuv Olson leilending for Søren Pederson.

Gunnuv løste senere inn hele gården, slik at han nå ble eier av halve Eigeland.

Etter at Gunnuv døde i 1710 drev enken Ingeborg Olsdotter gården sammen med broren Ola Kristjerson Eigeland.

Før 1726 hadde Kristjer, sønn til Ola, kjøpt tilbake sin gamle del av gården, slik at den igjen var helt på slektens hender.

Kristjer Olsen Eigeland (d. julehelgen 1751) var gift med Aaste Sjursdotter Ruenes. Han fikk stor arv med henne. Hans økonomiske situasjon bedret seg, og han ble da i stand til å kjøpe tilbake gården.

Kristjer og Aaste hadde fire barn sammen, Ola Kristjerson (1731–1752), Syver Kristjerson (f. 1737), Ola Kristjerson (f. 1742) og Aaste Kristjersdotter.

Ola Kristjerson Eigeland (1742–1797) tok over gården. Han var gift med Ingeborg Aamundsdotter (1745–1779), datter til Aamund Torkjellson Eigelandsaa.

Etter at han ble enkemann giftet han seg med Telleivsdotter (1756–1784)

Ola og Ingborg hadde barna Kristjer Olsen (døde 20 år gammel), Aamund Olsen (1773–1851) og Ola Olsen Eigeland.

Aamund gav fra seg odelsretten til den yngre broren Ola.

Ola Olsen Eigeland (1776–25.august 1861) giftet seg med Anne Jonsdatter Stølen i 1811, Hun var datter til Jon Gunsteinsen Stølen og Eli Sivertsdatter Nomeland.

De hadde barna Ola Olsen Eigeland, Ingeborg Olsdatter og Inger Olsdatter (gift med Markus Ommundsen Moseid).

Ola Olsen Eigeland (1812-1863) tok over gården i 1847. Han ble gift med Inger Jonsdatter (1804-1859), datter til Jon Torgjussen Aas fra Birkenes. De hadde fem barn som levde opp:

Ola Olsen Eigeland (f. 1835). Anne Olsdatter (f. 1837), Berthe Helene Olsdatter (gift med Gunvald Larsen Heisel), Kristen Olsen Eigeland (3. oktober 1844–30. oktober 1902) og Inger Johanne Olsdatter (f. 1848).

Ole Olsen Egeland (29.september 1835–28.september 1911)

Ole Olsen Egeland ble gift med Inger Marie Gundersdatter Moseid (19.mars 1838– 6.mars 1902).

I tinglyst skjøte fra foreldrenes bo overtar han eiendommen 16.juni 1864 for 8000 spesidaler.

I tinglyst skjøte fra 5.dsember 1871 ser vi at daværende eier av bruks nummer 2 på Eigeland selger dette til Ole Olsen Egeland.

Barn: Inger Eikeland (25.juni 1863–16.juli 1932). Hun ble gift med Elef Olsen Føreid.

          Ola Olsen Eikeland (8.juni 1865–1.januar 1953).

          Gunnhild Eikeland (f.1871).

          Gunnar Eikeland (1882–1973).

Det var Ole Olsen Egeland som hadde eid de gamle dokumentene fra 1500-tallet som Olav Egeland tok avskrift av. I en notatbok som i dag oppbevares på Statsarkivet i Kristiansand (Dep. 69) har Olav skrevet den 13. juli 1902: Fra gammel Tid opbevaredes paa Gaarden Egeland blant andre Dokumenter de her omhandlede gamle Pergamentbreve. For at redde disses Inhold fra Forglemmelse og for om muligt at kaste lidt Lys over Slegtens ældste Historie erholdt jeg Brevene udlaant af deres nærværende Eier Ole Olsen Egeland. Da nogle af Brevene, især det første, frembød mange Vanskeligheder ved Læsningen, indsendte jeg dem til Hr. Rigsarchivar Huitfelt Kaas, fra hvem jeg modtog Afskrifter […] Hvad Oversættelserne angaar, saa staar de fuldstændig for min egen Regning. Originalbrevene skal ha blitt tilbakelevert fra Riksarkivet. Beboere på Eikeland forteller at de har blitt fortalt at de gamle skinnbrevene fra 1500-tallet senere dessverre gikk tapt i en brann.

Ved utskifting datert 12.november 1909 blir gården delt mellom brødrene Ola Olsen Eikeland og Gunnar Eikeland.

Gunnar Eikeland beholder det som nå blir gnr.10, bnr.1 mens Ola Olsen Eikeland får det som blir gnr. 10, bnr.5.

Gunnar Eikeland (7.desember 1882–4.september 1973).

Han ble gift med Tone Anette Eigelandsaa (29.oktober 1881–16.januar 1952). Hun var datter til Inger Tomine og Ole Syvertsen Eigelandsaa.

De hadde barna:

                          Olav Eikeland (19.mars 1907–10.november 1958)

                          Inger Margrete Eikeland (10.juni 1908–16.mai 1916).

                          Ingebjørg Ringøen (28.oktober 1909–20.oktober 1997).

                          Olaug Eikeland (25.oktober 1911–4.februar 1916)

                          Ragnhild Eikeland (1.september 1913–18.september 1914)

                          Olai Eikeland (23.juli 1915–14.april 2003).

                          Ivar Eikeland (29.mai 1917–22.januar 1995)

                          Inger Margrete Sandvand (1919–1997)

                          Olaug Hammersmark (1922–2011)

                          Ragnhild Justvik (1925–1984).

 
Eldste sønnen Olav Eikeland utdannet seg til lege og sa fra seg gården til sin yngre bror Olai

I skjøte datert 1.desember 1941 ser vi at sønnen Olai Eikeland overtar sin del av gården. Han ble gift med Ragnhild Bjørndal (28.mai 1914–1.juni 1982). De hadde ingen barn.

I skjøte datert 1.desember 1941 ser vi at broren Ivar Eikeland overtok en del av Gnr.10, bnr.1. Denne gården ble nå gnr.10, bnr. 6.  

Det ble sønn til lege Olav Eikeland, Tor Einar Eikeland (Bitte) (24.januar 1937–2.februar 2014) som overtok gården etter Olai (skjøte datert 27.desember 1979).

Senere overtok Olav Eikeland (f. 1962), sønn til Tor Einar.

I januar 2024 ble gården overdradd til Birgit Arnestad Eikeland, datter til Olav Eikeland.

Eikeland gnr.10, bnr. 2

Enken etter Kristjer Olson Eigeland (d. 1669), Ragnhild Markusdotter, giftet seg på nytt med Eilev Gunvaldson Borga (1626–1688) fra Tveit.

Nå skjedde den første delingen av Eigeland.

Sønnen Gunvald Eilevson (d. 1703) fra dette ekteskapet overtok halve gården på Eigeland i 1684. Denne eiendommen fikk senere bnr.2. Han var soldat da han overtok eiendommen, og tjenestegjorde på Christiansholm og Fredriksholm.

Han ble gift med Guri Aamundsdotter Rosseland. Gunvald var kirkeverge fra 1693-95.

De fikk barna Aamund (f.1693), Ragnhild (f. 1669) og Tora (f. 1700).

Etter at Guri ble enke giftet hun seg på nytt med Hans Sjurson (d. 1732). Hun fikk tre barn i sitt nye ekteskap.

Aamund Gunvaldson (f.1693) tok over bruket fra sin stefar Hans Sjurson i 1718. Aamund ble gift med Gunhild Aasulvsdotter Skjervedal (d. 1764).

Aamund og Gunhild hadde bare datteren Aase Aamundsdotter (d. 1765). Aase ble gift med Aamund Torkjellson Eigelandsaa.


Aase og Aamund hadde seks barn. Eldstesønnen, Gunvald Aamundson (d. 1788) ble gift med Aase Jensdatter Vennesla (f. 1737). De flyttet til Eigeland der de hjalp hans besteforeldre med gårdsdriften.

Gunvald Aamundson og Aase Jensdatter hadde mange barn:

 Vi kan nevne Aamund Gunvaldson d.e. (f. 1760) og Aase Gunvaldsdotter (f.1768) som ble gift med Jens Olson Rønning. I tillegg kan vi nevne Gjurd Gunvaldson (f. 1780) som reiste til Kristiansand og fikk borgerbrev der. Han arbeidet senere med koppevaksinering i Vennesla.

Aamund Gunvaldson d.e (1760–1801) tok over gården etter foreldrene. Han ble gift med Anne Mikkelsdotter (f. 1760). De hadde datteren Ragnhild (f. 1789).

Etter at mannen døde drev enken gården videre frem til 1814.

Ragnhild Aamundsdatter ble gift med Kristen Telleivsen (f. 1787) fra Gill. I tiden før de overtok gården bodde de sammen med hennes mor Anne og hjalp henne med gårdsdriften.

De hadde barna: Aamund Kristensen (f. 1809), Mari Kristensdatter og Anne Marie Kristensdatter (f, 1812).

Kristen hadde odel på farsgården på Gill, og flyttet dit i 1814 med familien. Svigermoren Anne Mikkelsdatter flyttet med dem.

Bruket på Eigeland gikk over til Jens Olsen Rønning som var gift med Aase Gunvaldsdatter, søster til Aamund Gunvaldson d.e.

Jens Olsen Rønning tok over gården i 1823, etter først å ha hatt leilendinger på gården.

Aase Gunvaldsdatter døde i 1836, og Jens Olsen Rønning i 1840.

Sønnen Ola Jensen overtok gården, men han hadde opparbeidet seg stor gjeld og måtte låne penger. Den ble pantsatt av kjøpmann Strømme, og lånet ble satt til innløsning for 1500 spesidaler.

Sønnen hans, Jens Olsen, tok over bruket etter faren. Før 1849 hadde han betalt 250 spesidaler av banklånet, og hele lånet til kjøpmann Strømme.

I 1862 ble bruket delt. Et bruk gikk til svogeren Sjur Jensen (bnr.3). Det som var igjen av gården fikk Jens Olsen beholde. 

I 1871 selger Jens Olsen sin del av det gamle bruket til Ole Olsen Egeland på bnr.1.

Eikeland. Gnr. 10 bnr. 3

Sjur Jensen overtok det som ble bruk nr.3 i 1862, og tidligere var en del av bnr.2.

I auksjonsskjøte datert 9.april 1866 selger Sjur eiendommen til Ommund Ommundsen Vennesland (1813–1872). Han var gift med Torborg Taraldsdatter (1823–12.juni 1902)

I auksjonsskjøte til Olaf Omundsen (14.desember 1854–23.juni 1917), datert 18.juni 1904, ser vi at han ble ny eier av eiendommen. Olaf var gift med Gunhild Nilsdatter Robstad (24.april 1858–7.juni 1941), datter til Nils Johnsen Robstad.

I skjøte datert 24.juni 1930 overtar lærer Oddleif Vennesland (31.juli 1904–29.juli 1996) eiendommen fra sin mor Gunhild Vennesland for kr.17000.

Oddleif var gift med Hendy Lønn (1.januar 1901–25.februar 1999) fra Kristiansand.

Det var deres sønn Olav Vennesland (f. 23.mars 1939) som senere overtok eiendommen.

Nå er det hans datter Anne Kristin Vennesland som er eier av gården.

Eikeland. Gnr. 10 bnr. 5

Ved utskifting datert 12.november 1909 blir gården delt mellom brødrene Ola Olsen Eikeland og Gunnar Eikeland. Ola Olsen Eikeland får det som blir gnr. 10, bnr.5.

I skjøte datert 5.juli 1910 fra Ole Olsen Egeland til sønnen Ola Olsen Eikeland (8.juli 1865–1953) blir kjøpesummen kr. 11500.

Ola Olsen Eikeland var først gift med Haagine Serine Thomasdatter (1858–23.mars 1888)

De hadde sønnen Olav Olsen Eikeland (1.august 1887–2.september 1950)

Etter en tid som enkemann gifter Ola Olsen Eikeland seg med Aase Anette Aamdal (f.1865).

Ola og Aase Anette hadde barna:

Ottar Eikeland (30.august 1894–27.oktober 1983), Håkon Sverre Eikeland (27.juni 1897–2.januar 1964), Arne Georg Eikeland (12.januar 1900–17.april 1981), Inger Marie Olsen Storevold (27.mars 1902–16.september 1929), Sigurd Eikeland (f. 19.august 1904) og Anne Gurine Jacobsen Bokn (10.juni 1908–1.juli 1947)

I skjøte datert 4.april 1924 overtar sønnen Ottar Eikeland eiendommen for kr. 30000. Ottar Eikeland ble gift med Helga Barikmo (1903–1993) fra Telemark, datter til Gunhild og Gregar Barikmo

De hadde barna:

Åse Anette (11.januar 1923-1.oktober 2021), Gunhild (f. 27.mars 1927), Aslaug Ingrid (f.27.desmber 1930), Olaf Kjell (11.desember 1932–25.februar 2021) og Gregar (f. 1.januar 1938)

Datteren Åse Anette (gift Voreland) var med på stiftelsen av Vennesla historielag i 1983.

I skjøte datert 11.desember 1962 ser vi at sønnen Gregar Eikeland overtar gården fra sin far.

I dag er det Christoffer Eikeland, barnebarn til Gregar som er eier av gården.

Eikeland. Gnr. 10 bnr. 6

I skjøte datert 1.desember 1941 overtar Ivar Eikeland (1917–1995) den del av bnr. 1 som nå får det nye bnr.6. Han ble gift med Aslaug Fjellestad (1921–2014).

De hadde barna: Gunnar (f. 1942), Oskar (f. 1943), Tone Astri (f. 1945), Olga (f. 1950), Odd Ivar (f. 1959)

I skjøte datert 10.januar 1980 ser vi at eiendommen går over til deres sønn Gunnar Eikeland (f. 2.oktober 1942). Gunnar ble gift med Anne Lill som kom fra gården på Skjerehauane. De fikk fem barn på 5,5 år: Olga (1967), Anne Gunn (1968), Ivar (1969), Kåre (1970) og Nille (1971).

I dag er det Ruben Lindekleiv, barnebarn til Gunnar og sønn til Olga som har overtatt gården.

Gnr.10 Bnr.8. Hagen

Dette var opprinnelig en plass under Eikeland, bnr.3. Plassen er nevnt i folketellingen fra 1865. Her står husmannen nevnt som nybygger, det betyr at plassen var nylig ryddet. Den første husmannen var Peder Børufsen (22.april 1816–15.mai 1873). Han var gift med Sigrid Jensdatter (1826– 30.april 1896). Hun var datter til Jens Knutsen Furholt.  Ved folketellingen i 1875 var Peder død, og enken var gift på nytt med Sjur Johnsen Skisland (12.november 1846-17.januar 1890).

Ved folketellingen i 1891 er Sjur Johnsen død og sønnen fra første ekteskap, Jens Pedersen (f. 12 juli 1860), er nå husbonde på plassen. Han var gift med Gunda Sofie Jørgensdatter, datter til Jørgen Andreas Thorkildsen Veraas. Sigrid Jensdatter, mor til Jens Pedersen, bor fortsatt hos dem.

Dette var opprinnelig en plass under Eikeland, bnr.3. Plassen er nevnt i folketellingen fra 1865. Her står husmannen nevnt som nybygger, det betyr at plassen var nylig ryddet. Den første husmannen var Peder Børufsen (22.april 1816–15.mai 1873). Han var gift med Sigrid Jensdatter (1826– 30.april 1896). Hun var datter til Jens Knutsen Furholt.  Ved folketellingen i 1875 var Peder død, og enken var gift på nytt med Sjur Johnsen Skisland (12.november 1846-17.januar 1890).

Ved folketellingen i 1891 er Sjur Johnsen død og sønnen fra første ekteskap, Jens Pedersen (f. 12 juli 1860), er nå husbonde på plassen. Han var gift med Gunda Sofie Jørgensdatter, datter til Jørgen Andreas Thorkildsen Veraas. Sigrid Jensdatter, mor til Jens Pedersen, bor fortsatt hos dem.

7.juni 1905 ser vi at det er undertegnet en leiekontrakt mellom Olaf Ommundsen og Jens Pedersen Hagen og hustru Gunda for plassen Hagen.

Ved folketellingen i 1910 bodde fortsatt Jens Pedersen og Gunda på Hagen med familien, som nå rommer barna Aase Jensdatter (f. 12.desember 1892), Petra Jensdatter (f. 12.februar 1897), Jørgen Andreas Jensen (f. 5.desember 1899), Martin Jensen (f. 6.april 1909) og Gudrun Jensdatter (f. 13.oktober 1910). Ved folketellingen i 1920 hadde de begynt å bruke etternavnet Hagen.

I skjøte datert 28.september 1933 leser vi at enken Gunda Hagen kjøper eiendommen for kr. 4000 av Oddleif Vennesland, daværende eier av bnr. 3. I skjøte fra 3.juli 1939 selger Gunda eiendommen til sønnen Jørgen Andreas Hagen for kr. 1200. Jørgen Hagen selger senere eiendommen til søsteren Gudrun Bårdsen (13.oktober 1910–18.januar 1995) for kr. 3200. Hun var gift med Bjarne Bårdsen (14.september 1907–24.desmber 1993)

I skjøte datert 20.desember 1988 ser vi at ny eier er Karl Johan Bårdsen, sønn til Gudrun og Bjarne Bårdsen.

Nåværende eiere av Hagen er Jens og Tove Bårdsen.