Direktørboligen og Vigeland bruk

Områdene nedenfor viser større sammenhengende kulturmiljøer med lang tidsdybde som er tatt inn i kommuneplankartet. Det er områder med høy andel av fornminner (automatisk fredede kulturminner) og såkalt nyere kulturminner av varierende verneverdi.

1.       Rødbyen. Gjelder det samme området som i reguleringsplan er vist som «bevaring». Se her

2.       Vigeland direktørbolig. Gjelder det samme området som i reguleringsplan er vist som «bevaring».

3.       Vigeland hovedgård. Gjelder det samme området som i reguleringsplan er vist som «bevaring».

Kilde:  Temaplan for kulturminner og kulturmiljøer, Vennesla kommune

Vigeland Brug AS

(kilde Vigeland hovedgård sin nettsidet) - Gå tur her.
Det var Peder Mørch som anla jernverket i 1792. År 1900 ble Vigeland Brug omdannet til aksjeselskap, og i 1902 solgte Hawkshaw bedriften til dette selskapet som i dag eier Vigeland Hovedgård. I 1907 begynte arbeidet med utbyggingen av aluminiumsbedriften slik den er i dag.

Oppover langs elven ved fossen ser vi fasaden på Vigeland Metal Refinery AS. Legg merke til de røde teglsteinsbygningene, bygget i tiden 1908-1914. Det samme vakre og nitide murerarbeid finner vi også i den gamle delen av Christiansand Møller. For øvrig er de fleste teglsteinbygninger fra denne tiden borte på denne kanten av landet. På nordsiden av fabrikken finner vi noen gamle røde trebygninger som var en aktiv del av fabrikken for noen år tilbake.

Den 24. november 1899 skrev bestyrer ved sagbruket ved Vigelandsfossen, Peder Mørch: Været her er fremdeles svært stormfullt. Jeg regner med at det i løpet av oktober og november har blåst ned mellom 500 til 600 trær i Vigelandskogen. Jeg tror at røttene har mindre hold i jorda på grunn av den svært tørre sommeren vi hadde. Våre eldste folk kan ikke huske et slikt stort trefall.

Gjetergutten og barnevandrer ved Vigeland bruk

Olav Dalen (f. 1880) ble intervjuet i Venneslaposten, oktober 1955. Han fortalte at han begynte å jobbe som gjetergutt for de som bodde i Eikebygda (Eikebakkenområdet på Vikeland) da han var så liten at det var så vidt han husket det: Men jeg husker at det var noen småbarn fra Kvinesdal og bygdene der omkring som gjette for Vigelands Brug. De var ikke stort større enn jeg, og de gråt av heimlengsel. Men gjete måtte de. Av og til kunne vi være så nær hverandre at vi kunne rope til hverandre. Jeg husker en gang jeg stod på ei hei her inne og så en av Vigelandsgjeterne. Så ropte jeg: - Hei og hå, å heide du då? - Hei og hå, æ heide Søren Svinagel då.

Paul Sveinall skriver i boka Ut, opp og fram fra 2021 at Søren Svinagel (Sveinall) var f. 1869. Han var trolig sønn til Tollak og Anna på husmannsplassen Hæråsen under Sveinall i Laudal. Han ble sendt av gårde for å tjene. Som voksen flyttet han til Finsland.

Direktørboligen til Vigeland bruk

Den har 40 rom og er fra 1898. Desidert den største eneboligen i Vennesla kommune. Tomta er fredet, eksteriøret er fredet og deler av interiøret er fredet. Huset har et bruksareal på 750 kvadratmeter. Det har ni soverom, sju bad og fire stuer. I 2019 var dette situasjonen: Deler av tomta på åtte mål leies forøvrig ut til Mariknotten barnehage. Den drives av Filadelfia-menigheten. Den siste direktøren som bodde i huset var Karl Solberg, som flyttet inn i 1962. Bygget ble fredet i 1998.

Bryggerhuset
‍Her ble det i gamle dager bakt brød i den store 2 etasjers steinovnen. Den fyres opp med ved og det tar flere timer før ovnen er varm nok til å bake i. Vennesla Bondekvinnelag brukte ovnen mye tidligere, og vi ønsker også igjen å begynne å bake brød her. Her vil det også under markeder og lignende være butikk med salg av spesialiteter laget på gården som sjokolade, syltetøy, pølser, røkt laks etc.

Gå tur her.

Jettegryta
‍Ute på dette blankskurte svaberget ligger en såkalt «jettegryte» – et rundt hull som ifølge noen er bunnløst, mens andre skryter av å ha dykket til bunns flere ganger. Den antas å være ca 9000 år.

Uansett er «gryta» et av naturens små vidundere. Hvis elva ikke går for stri – gå bort å ta en titt, Men husk: Du går på eget ansvar og pass godt på barna!!


Lakseoppdrett i Otra

‍Flere former for lakseoppdrett ble forsøkt her på Vigeland. Delvis ble gyteferdig fisk dradd opp og yngel satt i den store sementkummen til høyre i bryggerhuset. Delvis ble laksen stengt inne i bassenger. Et mindre vellykket forsøk på oppdrett ble gjort med kummer inne i selve fabrikken.

Bruket hadde også konsesjon på to laksehekker. Laksen ble ført inn i en «kalv» – en trakt som smalnet av, der laksen tilslutt ble sittende fast. I gyteperioden fanget man laks på denne måten for oppdrett, men det normale var likevel at laksen havnet på middagsbordet.