Dalen husmannsplass ved Jordvannet
Det var en husmannsplass «Dalen» i vestenden av Jordvann der hytta nå står og har adresse Østre Erkleivvei. Antakeligvis er hytta plassert på grunnmuren til husmannsplassen. På Dalen var det husmannsseddel med Lømsland og de hadde pliktarbeid.
Litt om husmannsfamiliene og måten de flyttet rundt på. De var mange ganger bare noen få år på hver plass. Dette handler om: Ekteparet Ole Olsen født ca. 1770 (vet ikke hvor) død 1849 på plassen Dalen under Lømsland og Karen Nilsdotter født ca. 1773 (vet ikke hvor) død 1841 på plassen Dalen. Her er de barna som vi tror de fikk sammen og på hvilke husmannsplasser de ble født. Datoer oppgitt er er dåpsdagen.
Niels 25/10 1801 på Lømsland, gravlagt 29/5 1809, bosted Osen under Brennevand
Marthe 6/2 1803 Rosseland
Tønnes 14/10 1804 Dahl? Alle fadderne er fra Rosseland
Anders 11/5 1806 Følsvand
Grethe 5/6 1808 Osen under Brennevand
Niels 26/5 1811 Skrukkebua under Bjelle (De var også her i 1812, da var Karen fadder for et annet barn)
Anne Severine 6/3 1814 Dalen under Lømsland (Ved Jovannet). Gravlagt 11 juni 1814
Anne Severine 5/5 1816 Dalen. Gravlagt 20 august 1816
Ole Andreas 4/11 1818 Dalen
Det er ikke så mye som er kjent om denne plassen annet at Jørgen Ravnevand (Grubakken) som var født i 1882 har fortalt at når han som gutt gjette Lømslands kuene i dette området bodde der folk i Dalen.
Jeg kan ikke finne den store familieoversikten over denne familien som jeg snakket om, tror den må være slettet ved et uhell en eller annen gang, men jeg fant denne lille oppsummeringen, tror den ble laget i forbindelse med en seniortur som jeg var guide for rundt Jovannet en gang.
Kilde: Ole Werner Wennerberg
Dalen husmannsplass ved Frans-Arne H. Stylegar er kulturhistoriker, arkeolog :
En nokså typisk husmannskontrakt har vi bevart fra plassen Dalen under Lømsland. Denne plassen lå inne ved Jovannet. I 1818 ble det tinglyst festebrev ”fra Guttorm Andreas Christensen Lemsland til huusmand Ole Olsen Dahlen m. h. paa et stykke jord Dahlen kaldet, efter de der nedsatte stene og pæle, samt Borgaaskjærret og 3de Skrubbeskjær, alt beliggende i udmarken – for brug og raadighed for ham og kones livstid, samt at tage i min skov det fornødne brænde og løvbrydning, dog uten at fælde noget duelig træe, og forøvrigt med samme hugst tilføye den mindste skade som muligt. Hvad husene paa pladset angaar, da gives dem frihed at benytte samme for deres levetid, men efter deres død eller fraflyttelse, tilfalder de grundeieren.De materialier som behøves til husenes vedligeholdelse, maa hugges i grundeierens skov, og samme ska l af ham fremkjøres til det sted hvor de vorder forbrugt. Paa disse vilkaar binder Ole Olsen sig til
1. at svare 9 arbeidsdager paa egen kost, tiden bestemmes af jorddrotten.
2. at holde husene paa pladset i forsvarlig stand.
3. kreaturet gaar sammen med kreaturet på Lømsland.
4. En dags gjedsel i ugen, saa lenge kreaturet gaar i skoven.
5. Villig til at forrette dagarbeide naar grundeieren forlanger det, mod vanlig dagløn.
Ole Olsen skulle altså stille opp for bonden når sistnevnte fant det for godt – riktignok ”mod vanlig dagløn”. Kontrakten varte livet ut, men Ole og konen hadde ingen garanti for at barna deres fikk overta plassen når de selv var borte. Lenge etter (1917) hevdet slike bygselhusmenn at de livsvarige festekontraktene var en tvilsom fordel når resultatet av rydding og dyrking av en plass bare var økt avgift eller høyere bygselsum når et av barna skulle overta.