Tretjønnene, Høyåsen, bussvrak og stem på Venneslaheia

Bilbrak og den gamle ferdselsveien til Eikeland langs Eikelandsdalen

Restene av et bilvrak som ligger langs den gamle ferdselsveien til Eikeland, er rester etter en gammel folkevognbuss som ble brukt til tømmerkoie. Den var utstyrt med vedovn og pipe. Hjulene var fjernet, og meier av planker var påmontert. Denne hytte ble dradd på meiene etter vinsjen på traktoren. Ypperlig hytte fortalte eieren. Den gamle veien til Eikeland gikk forbi her. Ny vei til Eikeland kom omkring 1920. Det ble kjørt bil på denne gamle veien kun engang. Da var den nye veien stengt. Gamleveien var egentlig ikke egnet for bilkjøring. For komme opp ei bratt kneik, måtte bilen ta god fart på den humplete kjerreveien. Da skjedde det at førerhuset hoppet av bilen. Bilen kom opp. Førerhuset ble hentet i bunnen av bakken, fraktet opp til bilen og satt på plass igjen. Det var Ottar Eikeland som var sjåfør.

Fra feiringen av Vennesla 100 år i 1961. Ordfører Engly Lie, og daværende kommunalminister Andreas Cappelen med hesteskyss til festplassen.Den nærmeste kusken er Alf Voreland og den andre er Ottar Eikeland


Barlind

I lia ned mot Eikelansdalen var det tidligere mye barlind. I dag finnes det kun noen enkeltstående trær igjen. Mye av denne barlinda ble brukt til julepynt.


Ågrestemmen

Det er ikke mye igjen av denne stemmen. En kan se litt av kantene. Kanskje en merkelig plass å plassere en stem. Den ble antageligvis brukt i forbindelse med fløting av ved ned til Heptekjerr.


Tretjønnene

Dette er en idyllisk plass. Mange turer har gått inn til disse tjønnene. Familier, skoleklasser og speidere har opp gjennom tidene vært her på besøk. Isen fryser fort her om vinteren, så mange barn har kost seg på isen. Mange barn i Heptekjerr har kost seg mye på isen her. Denne aktiviteten har nå stilnet. I dag reiser de heller til Stemkjønn eller Eikelandsvannet. Den eneste synlige aktiviteten her ved tjernet nå, er det beveren som står for. Den feller trær og graver l analer.

Øygardstjønn

Sør/vest for denne tjønna er det store myrområder. Myrene ble slått om sommeren, og høyet ble lagt i løe. Det er fortalt at det sto to slåtteløer her. Høyet ble som regel kjørt heim på vinterføre. Navnet på løene er enten Tviløene eller Tvillingløene. Begge navnene er blitt brukt.

Uletjønn

 På Uletjønn kan det være fin skøyteis om vinteren. For noen år siden hendte det at elever fra Vennesla skole reise inn her for å prøve «skeisene». Tjønna sør/vest for Uletjønn heter Svartetjønn.

Ulv sett på Venneslaheia

Det er sett ulv på Venneslaheia de siste 30 år.

Høyåsen eller Høiaasen

Fortalt av Marit Rønning: l 1878 bodde husmann Syvert Jakobsen (39 år) og hans kone Thomine Knudsdatter (20 år) her. Syvert var sønn av Jakob Andersen Kampebakken. Thomine var datter av Knud Ommundson fra Iveland. De hadde fem barn, to gutter og tre jenter. Fire av barna ble født her i Høiaasen. Faren står oppført i kirkeboka som Syvert Jakobsen Rønningen. Den eldste sønnen Konrad Andreas ble født her i 1878. Han reiste senere til byen og ble skomaker.

Svigermor til Marit Ruth Rønning fortalte at han hadde skobutikk i Skippergata, Skomaker Konrad Syvertsen. Da Ruth var nygift ( ca. 1945 ) kom han på besøk i Rønninga. Han fortalte da at han var født og oppvokst i Høiaasen. Han var da 60- 70 år, og de hadde selvfølgelig en tur opp på plassen hvor han hadde bodd.

I følge kirkeboka så døde faren, Syvert Jakobsen i Høiaasen i 1887 av lungebetennelse, 48 år gammel. Bare 2måneder senere døde hans vel ett år gammel datter Anna Ami!ie av magetæring.

Hva som skjedde etter dette vet jeg ikke.

Høiaasen under Eikeland

Det er plassen i jordet like øst for Høiaasen under Rønninga. I dag er det Gunnar Eikeland (seinere Ruben Lindekleiv sønn av Olga) som er grunneier her. 

I følge folketellinga fra 1875 bodde Andreas Olsen her med kone og tre barn. Han står oppført som husmann med jord. Han var også skogsarbeider. De hadde ei kyr, 4 får og lam og dyrket bygg, havre og poteter.

Ole Høyaasen ( far til murer Jens Høyåsen } forteller i boka "Glimt fra Gamle Vennesla" at faren bygde hus i Høyaasen det året han ble født, i 1890. Da bodde de på plassen Strengenes borte ved Grunnevann. De flyttet til Høiaasen i 1891. Plassen tilhørte Eikeland, men husene eide de selv. Som leie for plassen, arbeidet faren Jens ei uke på Eikeland i høstonna.

Jens var gift med Mathilde. De fikk 7 barn. Mathilde var søster til Gunda i Hagen og Odine i Dalane. De hadde 2 kyr og jord nok til poteter og en liten kjøkkenhage. Jens drev også med skogsarbeid. Ole fortalt at de gikk på skole på Honnemyr. Skolen på Eikeland kom senere. Skoleveien var 2,5 km hver vei og ikke særlig fin. På denne tiden begynte skolen senere på høsten enn i dag og sluttet tidligere på våren. Om vinteren gikk de på skole to uker for så å være heime i to uker. Skolefagene var helst regning, skriving og lesing. Skoleveien måtte være nok gym. Plassen b!ir beskrevet som husmannsplass med jord.

I 1911 flyttet de til Vassbotten hvor de forpaktet en gård. Husene på Høiaasen ble solgt og flyttet til Vennesla. De laftebygde husene var greie å flytte. Stokkene ble merket og lagt opp igjen slik som de opprinnelig hadde ligget. Det var Ole Nordheim som kjøpte huset og satte det opp igjen på Digernyra like bak bygdemuseet Der står det den dag i dag, men nå er det atskillig påbygget. I vestkanten av jordet går det en vei opp til Høiaasen under Rønninga.

Løa til Hans i Klypa

Denne løa ved Trollkjettmyra hørte til Hans i Klypa. Det rette navnet var Hans Andresen. Han hadde gården der Venneslaheimen ble bygd midt på 1950-ta!let. Her bodde han sammen med kona si Hanna, som var datter til en de kalte "Store Bård". Hanna fikk difteri og døde forholdsvis tidlig. På loftet her bodde også to originaler. Den ene het Tjomsås, og den andre kalte de Plattfot. Plattfot var murer. Hans var fra Rygene i Øyestad og av taterslekt. Hver kveld hadde Hans seg en tur opp på Tuden. Det fortelles at når Plattfot plukket stikkelsbær var han helt inne i busken med ansiktet. Du kan tenke deg hvordan ham så ut etterpå.

Løa ved Trollkjettmyra var ei vanlig slåtteløe. Høyet ble lagt inn her i slåtten, for så å bli kjørt heim til garden på vinteren. Sigurd Hagen i Ludeflaten fortalte at brødrene hans, Erling og Netto grøftet og kultiverte denne myra for Hans. Kløver og timotei grodde godt her, så de fikk mye høy til de to kyrne han hadde. Om sommeren var Sigurd på heia og gjette kyrne til Hans. Sammen med Sverre Almedal (bror til Olav på Kvernevolden) reiste de med kyrne forbi gården til nåværende Olav Vennesland, forbi tjønna og inn på heia. Enkelte dager var de helt inn til Stølemyr og Jerusalem med dyrene. Ragna Jakobsen (Revehola) kom med kyrne til Richard Fossheim på Vardeheia, og med kyra til Tobias Jakobsen i Ludeflaten.

TIl sammen hadde de 10- 12 kyr å gjete. De reiste på heia i åtte-tida om morgenen. Ingen av dem hadde klokke, så de måtte bruke andre hjelpemidler for å finne ut når det passet å dra heimover ti! kveldsmelking. Da brukte de blåsa på Hunsfoss. Når den blåste fem, begynte de på turen heimover. Almedal hadde ellers et buhus på østsida av jernbanen som også ble brukt til å melke kyrne i.

Kommunen kjøpte gården til Hans da de skulle bygge ny gamleheim. Det er fortalt at prisen var kr.25 000. Trollkjettmyra og skogen omkring ble ved et makeskifte overtatt av Olav Almedal.

I dag er det lite igjen av denne løa Den har for lengst talt sammen. En haug med bølgeblikkplater over noen råtne stokker er alt vi i dag finner av løa

Kilde: Roald Omdal