Melking av kyr var hardt arbeid

Kyrne som gikk på beite i Kvarsteinskauen om dagen var i buhuset om natta. Buhuset ble brukt som sommerfjøs blant annet av lærer Løtveit på Kvarstein skole.  Buhuset sto på toppen av den første store bakken opp fra Kvarstein på bilveien mot Linvannet. Nå står det ei bu (til kloring av vann) og parkeringsplass for biler (før bommen). Arna og Jørgen Reinhartsen eide den ene kua, mens Løtveit eide den andre. Dette buhuset sto på toppen av den første store bakken (kalt Skaukleiva) opp fra Kvarstein på bilveien mot Linvannet. Nå står det ei bu (tidligere brukt til kloring av vann) og parkeringsplass for biler der (før bommen). 

Det var også et buhus ved Linvann. Tjenestejentene på Kvarstein måtte inn her og melke kyrne morgen og kveld. Lange stykker var det ikke vei. Grytidlig en morgen på begynnelsen av 1900- tallet møtte Anders O. Kvarstein Gunhild Mykland (f. 1881) med ei 20- liters spann med melk. Hun hoppet fra tue til tue. Innen klokka 7 måtte Gunhild være i bygda for å få sendt melka med toget til byen. I Vennesla gard og ætt finner vi disse eksemplene på navn på kyr på Kvarstein: Qvarei (nevnt 1789). Qvarei kommer av den tids stavemåte for Kvarstein som var Qvaresteen. Guldokken (1829), Flekrei (1840). Flekrei er beskrevet som en «rødsidet ko». Navnet Plomma er også nevnt (1840). Vi har også Fagreisdalen i Kvarsteinskogen etter kunavnet Fagreis.

Bilde fra Buhusane på Kvarsteinheia - Her er barna til lærer Løtveit sammen med to kyr. På bildet ser vi de tre barna Trygve, Aslaug og Torbjørn Løtveit. Foto: Jørgen Reinhartsen

"Den skal tidlig krøkas den som god krok skal bli" Marie Honnemyr Jeppestøl begynte tidlig å melke kyrene. 3 år og melke kyrene - 1927. Fra Gunnar Jeppestøl sine samlinger.